mandag 31. desember 2012

Samling GC


Hola!

Da har vi inntatt hotellsenga på Gran Can. Knut E, Johan Oppgård fra Engerdalen og meg selv skal nå tilbringe de to neste ukene i solen. Det skal bli deiligJ Etter en litt småtrøblete periode i November-Desember har jeg fått trent bra de to siste ukene. Mange økter på ski, og flere bra styrkeøkter. Tror formen er helt ok, så det skal bli fint og få mange bra timer på sykkelen nå!

 Da jeg var her på samme tid for et år siden ga jeg meg med på et litt i overkant ivrig opplegg. Drøye 40 timers trening på 7 dager, det ble nok litt for mye for min del... I år ble et ca treningsopplegg presentert av sjæfen i nesteby coaching før avreise. Mere fornuftig timeantall og noen hardøkter.

Årets nyttårsfeiring blir nok neppe tatt til nye høyder, men et glass champis har vi bestemt oss for. Tror forøvrig de andre bandittan som bor her tar større ansvar for feiringa. Har allerede smølle diverse eksplosiver en times tid....

Godt nyttår ønskes til alle og enhver!

Eirik

Obligatorisk Colastopp :)

onsdag 12. desember 2012

Ut på tur ALDRI sur!

Neida, slett ikke verst at jeg endelig kan trene ute igjen. Testet skia i helga og denne uka syklet jeg også en tur ute. Fantastisk å komme seg ut i frisk og kald vinterluft i steden for svetting i klam stue på rulla.. Det å være ute i skauen gir meg mye mer enn bare trening..

Skuldra blir bedre og bedre, har startet med styrkeøvelser. Selv om jeg må være forsiktig, er det nødvendig med aktivitet og bevegelse for å bygge litt muskler rundt leddet. Kjipt å trene på senter om dagen da damer på 50+ kjem å legg på mer vekter etter at jeg har brukt aparatet, er sånn at jeg vurderer å gå bort å påpeke at jeg holder på med opptrening..:) (Kanskje kan jeg skrive med tusj i panna: Under rehabilitering?) Var litt stiv og øm første skiturene, men det blir for hver tur. Må nok sies at venstre staven funker best til å støtte seg på da musklene er borte, men får ta tida til hjelp...

Dagens moral er altså: kom dere ut å nyt fine vinterdager; inne ok men ute mye bedre!

Glimt fra siste dagens turer:

                                                   Deilig å ut i frisk og kald luft å trene igjen...
                                          Fantastisk skidebut i Vestmarka, "trikkeskinner"...
                                          Julestemning en tidlig desembermorgen på Lilloseter..
                                          Kald skumringstime på ski i Nordmarka, nærmere 20 blå...

mandag 10. desember 2012

Tung periode unnagjort

Etter noen blytunge uker med sykdom kombinert med eksamenslesing har juleferien nå ankommet. Dvs, jeg  har alledere hatt noen feriedager. Kjennes umiddelbart ut som om form og sinn har hatt godt av det.

Et periode i månedsskiftet November/Desember ble omtrent uten trening ettersom formen var deretter. Begynte i små trekk ved at alt av overskudd var borte, gikk tom og følte meg svimmel når jeg passerte to timer på sykkelen og intervallene føltes som om de foregikk i et rom med sirup i. Klarte ikke å sette fingeren på hva som var galt, så tok meg bare noen dager fri. Eksamenslesing uten noen form for fysisk fostring ble en rastløs og slitsom tilværelse, men å trene når du føler som om du har orkan i mot hver gang du setter deg på sykkelen, er ikke så mye bedre det heller. Etter et par dager fri prøvde jeg å trene igjen og det gikk ok. Tredje dag med trening bestemte jeg meg for å prøve ei hardøkt...... det skulle jeg nok ikke gjort! feberen kom snikende bare timer etterpå.

Da ventet 6 dager uten trening. Feber, mye hodepine og tidvis veldig dårlig i magen. Knaska smertestillende for å "lure" kroppen til å orke å lese, så det gjorde det sikkert ikke noe bedre. Har vært veldig forsiktig uka etterpå nå. Nå er det 6 dager siden jeg var syk og har fortsatt ikke trent hardt selvom alt føles bra. Tenkte derfor jeg skulle prøve en terskeløkt på mølla i dag. Mer enn 15 blå i dag også så noen hardøkt ute blir det nok ikke. Den gode formen jeg hadde tidlig i November er historie, men satser på at jeg har gjort unna min runde med sykdom for en stund. Nå ser jeg bare fremover og gleder meg til mye variert trening. Ski, jakting, sykling, styrketrening og litt løping.

Kommer tilbake med spennende nyheter om litt:)

Eirik

onsdag 21. november 2012

Motvind..

Ja, uansett om man er syklist, seiler med Kon-Tiki eller bare er ute å pisser er motvind noe dritt. Har ikke vært ute for noen av delene etter operasjonen for en måned sea, men føler likevel jeg kaver litt i motvind om dagen... Men aner nå at vinden er i ferd med å snu nå, og kanskje kan det bli mlitt medvind i seilene fremover..

Etter at jeg kom fint igang på min nye Flow rulle et par uker etter skulderoperasjonen ble det brått stopp. Syklet en hardøkt fredag for et par uker siden og plutselig var jeg sjanseløs på tidligere tider og ble regelrett most av min egen skygge på skjermen. Konkluderte med dårlig dag og tok i steden på dressen og vendte nesa mot årets julebord med jobben. Her startet det meget bedre og jeg var svært tilfreds med årets trekning av borddame. Imidlertid gikk jeg nok en gang på en liten smell og følte meg slapp utpå kvelden. Skyldte på garvesyra i vinen der og da, men måtte ta en litt tidligere kveld enn planlagt. Like greit når man har arma i fatle... Dagen derpå var det tur til Vestby Outlet på planen, og som sagt så gjort. Og der blandt julemas og kjas kom smellen, kald og dau i kroppen kombinert med intenst verk i skuldra. Var bare å innta bilen og sette på klimaanlegget mens resten av banden tok seg av shoppinga. Lillebror var jo i sitt ess så det tok på tida.

Åtte dager senere var faktum at jeg hver dag fikk feber i løpet av dagen og la meg med rimelig høy feber hver kveld. Smertestillende på kvelden og svetting om natta samt generelt laber allmentilstand var status. Våknet hver morgen med tro om at det var over, men nedturen kom hver ettermiddag. Når i tillegg den høyre skuldra (ikke den opererte) gikk ut av ledd en dag, var humøret og motivasjonen under kjellernivå. Bestemte at slik kunne  det ikke fortsette så slengte meg på toget hjem til Tynset på søndag. På Tynset venter snille og hjelpsomme leger og mange prøver og undersøkelser ble gjort. Fant kun ut at jeg hadde en infeksjon av uviss art og på uvisst sted, men jeg antar selv at det har noe med skulderoperajonen. Fikk med en hestekur med antibiotika på toget sørover igjen mandag kveld og formen har vært stigende etter dette. Idag er feberen borte så håper å se lys i tunellen nå. Men en slik infeksjon er en hard påkjenning, så tar det rolig nå i starten før jeg opptar treningen igjen.

Dagens moral er altså, lytt til kroppen!


Anders

tirsdag 20. november 2012

Fotballskade på t-bana....


Halla

November måned drar seg mot slutten, og årets første treningsmåned nærmer seg historie. Grovplanen for November, som ble lagd sammen med de høye hoder Bjørnsatd og Nesteby ser sånn ut. Noe som skulle være en grei start med en del variasjon.



Denne gikk ganske kjapt i dass da jeg hadde litt for dårlig tid for   å rekke t-bana en gang i starten av måneden. Spratt opp ei trapp på jernbanetorget med iskalde muskler, sykkelmuskulaturen meldte seg og lyskestrekken satt momentant. Pokker å...


Frykta med en gang at nå blir det sofatilstander fremover, men heldigvis er det ikke noe problem å sykle. Så derfor har treningen de siste ukene kun foregått på sykkel. Novembertemperaturen i Oslo er sydentemp i forhold til det jeg forbinder med November, så forsovidt helt greit! Føler jeg har fått "kutta" ned litt på den lange vinteren når det ble som det ble :)

De siste ukene har jeg da hatt ca 6 økter i uka, lagt inn en fridag ettersom det blir sykkel hver dag. 2 faste hardøkter og to lengre turer i uka + to hvor jeg gjør litt som føles best der og da, stiturer eller litt visping på racer. Har tilsammen sykla gressbanen-tryvann 15 ganger i intervallsammenheng den siste måneden så begynner å kunne svingene der ;) Trøkket i beina har til tider kjentes veldig greit.

Nå er det drøye to uker igjen til jeg har en lang og god juleferie. Det skal bli utrolig deilig! Satser på at strekken har forlatt lysken da slik at det kan bli mange forskjellige treningstimer... først og fremst mange mil på ski, men også styrketrening og sykkelturer på pigg! Rett over nyttår blir det 10 dagers samling på Gran Canaria. Reisefølge er enda litt usikkert, men jeg og mentor Nesteby er uansett klar. Altså mye god trening i vente. Men først må jeg gjøre unna to eksamener, der kjemi er den første. Har kommet godt i gang, men kan konkludere med en gang at noen kjemiker blir jeg nok ikke...

PS: nye runder opp til tryvann i morra for den som er lysten på litt slit:)

Eirk





onsdag 7. november 2012

Et anstrengt forhold...

Ja, og forholdet jeg sikter til er til min Gill Christ. For den som ikke vet hva dette er så se på bildet, det er fatla jeg bruker på nattestid for at skulderen som jeg har operert skal holdes helt i ro. Den gjør jobben på så måte, men for nattesøvnen er den ingen god tilvekst. Blodomløpet i arma blir ikke bra av å ligge konstant på ryggen med en slik tvangstrøye på! Må opp fra 3 til noen netter 7-8 ganger å ta av faenskapet og få liv i hånda igjen, og dette tærer jo på. Heldigvis sover Mari som en stein, så våkner oftest ikke av alt jeg holder på med i løpet av natta. Dessuten er borrelåsen som fester den midt på korsryggen, så ryggen på morran føles enkelte dager som om jeg har vært i brytekamp med Jon Rønningen dagen før. Alt dette medfører at selv om jeg er sykemeldt så blir ikke antall timer effektiv søvn all verden, fristende med en hvil på sofan på dagtid, men så var det denne fatla som skulle på da. Derfor utgår det...

 

Ellers går det bedre, på dagtid har jeg en snillerer fatle, og skuldra er ikke vond når den er helt i ro (og det skal den jo også være hele tiden enda!).  Kjenner at når jeg rører den er det som om noen roterer en kniv inne i leddet, så der har nok kirurgene herja mye, spent hvordan det blir nær jeg skal starte å bruke den.

Mange utfordringer i hverdagen er det med en arm, blandt annet skjære brød er umulig. Første dagene i Oslo var jeg oppe på Meny å kjøpte meg baguett til lunsj. Så skikeklig stakkarslig ut så fikk den unge pene dama i ferskvaren til å smøre baguett til meg. Ble imidlertid litt småpinlig å komme dit daglig. Kunne jo bli misforstått av noen og enhver at jeg sto og godsnakka med ho i ferskvaren hver dag. Så etter det har Mari skjært brød te meg. :o) Glemte det en dag, og da måtte jeg legge brødet på gulvet og sette kneet oppå for å få jobben gjort.

Treningsmessig ble det jo rolig i perioden etter operasjonen. Selv om jeg i følge legen egentlig kunne sykle på sykkelrulle rimelig raskt, bestemte jeg meg for at det ikke blir noe sykling før smertene var borte og jeg ikke tok smertestillende. Det tok sin tid, jeg var rimelig sløv en god stund da det ble mye drugs både dag og natt for å kunne slappe av noe.

Er nå godt i gang på rulla. Med arma i fatle ser det jo litt desperat ut, men det shit jeg i. Ikke hysterinsk morsomt, men bedre enn ingenting, og den nye Tacx Flow VR rulla gjør det vesentlig mye bedre. Teknologien er imonerende bare man får programvaren til å funke, det kostet mye tid og bannskap. Blir kun korte og ofte harde økter på rulla, siden jeg rett og slett ikke gidder mer. Men en times tid om dagen med hard sykling hjelper bra på formen. Alle som kjenner meg vet at jeg trives i skog og mark når jeg trener, så dette er nødløsning. Lengter ut igjen, men må nok drøye en god stund med det. Skal imidlertid start på jobb igjen over helga, det blir bra... Ikke så kult hjemme når en ikke får lov til noe som helst!


Her er jeg i aksjon på vei opp kjente trakter.. Kan i alle fall sykle RV3 uten å bli nedkjørt av trailere, det opplever man ikke ute...




tirsdag 23. oktober 2012

Oppoverbakke...

Jada. Det er litt oppoverbakke på ulike fronter for tida. Men først kan jeg se lit bakover.

Treningen tidligere i høst har vært sånn passe:) Tenkte å variere en del, men på årets første innebandyøkt med jobben spillte jeg 10 min før en god kollega tryna oppå foten min og rista så ut som en håndball de neste to ukene (skal ikke henge ut vedkommende klums, men han tråkka på ei kølle og tryna som en sandsekk på foten min, på ringeklokka til leiligheta hans står det Reinertsen, da kan dere leke detektiver sjøl..) Er seks uker siden nå, men ikke vært mulig å løpe på foten etterpå. Dermed har treningen bestått av sykling, uttallige timer trasking på jakt (bra jeg ikke skal leve på fangsten til neste høst...) og bittelitt styrke (ja, innetrening er kjedelig....)

Så tilbake til nåtid, ligger her nå i morfinrus etter å ha operert skulder i går. Dette er tredje gang jeg opereres for skulderinstabilitet, altså skulder som går ut av ledd for å si det på godt norsk. Høyre er operert tidligere og er ikke helt bra, venstre har vært operert tidligere og har definitivt ikke blitt bra, så gjort et nytt forsøk  der nå. Skuldrene mine har definitivt satt meg tilbake som syklist, siden jeg i underbevisstheten holder igjen litt i tekniske partier og nedover. Hindringer som kan medføre ubetydelige velt for øvrige syklister, vil alltid kunne gi skulder/skuldre ut av ledd for min del, og tro meg, det er ikke kult.. Legene har operert artoskopist tidligere, og dette var planen også denne gang, men Dr. Lidegran informerte at om han fant det nødvendig ville han åpne opp hele skuldra. Jeg sovnet (prøvde å unngå som vanlig, men begynner å bli rutinert på den fronten og narkosen vinner hver gang..). Våknet noen timer senere og ble raskt informert om at skuldra ikke så bra ut, så den hadde blitt åpnet opp, det var satt inn diverse plastplugger og festet igjen (Dr. Bjørnstad mente det var gunstig med plast og ikke metall siden det sparer vekt til neste sykkelsesong). Alle leddbånd på framsiden av skulderen var rett og slettrevet av. Legen sammenlignet dette med en hengekøye som kun var festet i ene enden. Altså ikkje braaaaaa..

En større operasjon medfører mer smerte så tok ei natt ekstra på Tynset krankenhaus for å kunne få nok smertestillende. Nå venter en rolig periode før jeg som smått kan sette meg på sykkelrulla etterhvert. Håper på å være tilbake i full sving ved juletider. Da med masse pønsj i låra etter harde økter på rulla. Orker ikke lange økter på rulla så blir kort og intensivt. Kjøpte meg Tacx Flow MP rulle før operasjonen så håper på å få montert denne til neste uke (Dvs. håper at noen hjelper meg med dette siden jeg er enarmet banditt om dagen). Den første måneden må jeg sitte rett opp ned på rulla med fatle uten å støtte armene på styret. De som har prøvd dette vet at syra kommer snikende relativt mye raskere enn vanlig, så den som vil sette Fiskvik på plass kan kjøpe seg lik rulle å utfordre til duell over nett, da er oddsene for suksess gode... Håper nå at jeg opererer skuldre for siste gang, livet med fatle er ikke for kult. Blir nå en ny vinter med fokus på å gjenopprette styrke og bevegelighet rundt skuldrene, men jeg må innrøme at jeg trenger å motivere meg for dette... Å gå inn å trene styrke når skiløypene eller sykkelen venter ute er en utfordring for meg.. Men, det er i oppoverbakke det går oppover!

Har idag sett på pressekonferanse fra Ullevål og desverre dukker den ene saken opp etter den andre med folk som bruker og har brukt dop til helt andre formål enn å lindre operasjonssmerter. Skjønner aldri å undre meg hvor dumme folk kan bli. Dette har ingenting med de verdiene jeg forbinder med idrett å gjøre. Doping og er så fjernt fra alt jeg forbinder med idrettsglede som det er mulig å komme. Jeg holder på med det jeg gjør siden jeg elsker følelsen av å være i god form, nyte en sykkeltur i fjell og mark eller føle mestringsfølelsen når man presterer på grunnlag av gode forberedelser. Håper vi slipper fler skandaler fremover nå, det har vi som deltar på rettferdig grunnlag fortjent. Juksemakere kan holde seg unna, de ødelegger for seg selv og alle andre som føler idrettsglede.

Mvh. Anders

søndag 14. oktober 2012

Sykkel til salgs!

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=37749554

Ta en kikk der. Sykkelen som jeg har hatt det så mye moro med den siste sommeren er nå til salgs :)
 
- 27 000 kr


Eirik

mandag 1. oktober 2012

Treningsåret 2012 er historie

Hei

Lever i beste velgående, selvom aktiviteten her tyder på alt annet. Ikke så mye spennende å berette om akkuratt på denne tiden av året. Trening blir utført når lysten sier det, og stort sett i lystbetonte former. Er altså litt i pause modus, og det har jeg tenkt å være en liten måned til før strukturen i treninga blir brakt på banen igjen. Har hatt et par hviledager i uka den siste måneden, og hardøkter har bare blitt tatt litt på sparket innimellom. Gått å senke skuldrene litt, men er veldig klar for å gå igang igjen for fult om noen uker.

Selv om ikke året er slutt riktig enda strekker treningsdagboka seg fra oktober til september. Altså er treningsåret 2012 et endt kapittel. Fakta er klare, rett i underkant av 700 timer.Er ikke tvil om det er en del mindre enn mange av konkurentene mine. Nå finnes det ingen fasit på at mye trening = suksess, men sånn jeg begynner å se for meg det kommende året satser jeg på å øke med ca 100 timer. Mista en del timer da jeg skadet meg i vår, samt at jeg ønsker og samle en del flere timer i banken i løpet av vinteren. Litt usikkert hvordan det blir med studiemengde enda, men det vil selvfølgelig påvirke trenigsmengden det også.

Har flere ting jeg vil forbedre, men er klar over at det kommer til å krev x antall timer med arbeid. Er alikevel veldig klar for å gå løs på disse timene. Men først er det altså noen uker med roligere tider, jakting og andre ting :)

Snakkes

Eirik

torsdag 13. september 2012

Birken og over og ut for en stund..

Jada, birken er for lengst over, men høsten er fullstappa så jeg har ikke fått skrevet noe om det før nå. Birken, årets store fest for norsk sykkelsport. Folk klager på lite terreng og mye kjedelig grusvei, men de samme folka er på start og har toppa formen maksimalt, år etter år… Det produseres store mengder adrenalin på fjellet mellom Rena og Lillehammer denne lørdagen i august! Jeg synes det er et morsomt ritt og makan til stemning langs løypa opplever man ikke ellers i Norge.. Et fryktet startfelt i årets Birkebeiner med mange stjerner, både internasjonale helter og en haug med sterke landeveissyklister i tillegg til den norske eliten. Hadde en plan om å klinke til opp den lange bakken fra start, kanskje ville ikke feltet frykte unge Fiskvik og la han gå i front?:) Starten gikk og jeg satt lett med oppover bakkene mot Skramstad. Tanker om spurtpris, ledelse og det som mer er begynte å svirre og med noen km igjen til toppen klarte jeg ikke holde igjen mer, giret opp på tyngre gir og tråkka det jeg klarte for å komme i fra. "Klinket" til både en, to og tre ganger, med samme resultat hver gang, først en liten luke, så kjørt inn av ulvene bak, måtte bare innse at det var håpløst. Landeveislagene satt i feltet og tauet og jeg satt 50 meter foran med så mye melkesyre at det boblet ut av øra. Tror noen rista på hodet av denna tullingen som drev å lekte apekatt i front. Måtte bare innse at jeg rett og slett ikke var god nok til å komme ifra.  Når vi faktisk nærmet oss Skramstad og spurten faktisk starta, var jeg var lettere sagt sjanseløs.. Ned mot Djuposet lønner det seg å sitte langt framme, men Anders, ja han satt langt bak. Likevel kjørte jeg meg opp et par plasser ned bakken og satt med teten inn i det beryktede gåpartiet. I første bakken hoppa jeg av og sprang det jeg kunne, litt kork men jeg avanserte oppover i feltet og var meget tilfreds med egen plassering når jeg hoppet på sykkelen igjen. Men SÅ, tempoet økte dramatisk oppover stien, jeg sykla det jeg var kar om, men de foran sykla enda fortere. Skimtet at Mr. Manengen i front med norgestrøya kjørte fra alle mann alle. Pulsen var på maks og jeg måtte innse at teten glapp. Kommer ut på grusen sammen med en del andre, ser så framover, teten er innen rekkevidde, men bak den og foran oss skimter jeg en lang, tynn, hengslete lagkompis. Det er Eirik, ser på lang avstand at han er stiv som en tømmerstokk, og i det vi nærmer oss han brøler jeg ut "gir opp og sett opp farta Eirik!". Han klarer å akselerere akkurat såpass at han lurer seg med halen av gruppa…

Vi ruller videre, og en lei følelse kommer snikende hos meg, jeg synes tydelig hjulet gir litt etter i svingene, jeg husker nå at jeg syntes bakdekket hadde litt lite luft i terrengpartiet. Jeg ser ned, hmmm.. er det ikke litt lite luft der?? Ser framover, nei helsikke heller, det er nok innbilning, ser ned igjen, hører Joakim spør om jeg har punka.. Og visst faen har jeg, sigepunktering, stopper og prøver en smått desperat hurtigløsning med å fyre inn en patron å sette meg på sykkelen igjen, dette går fort så henger meg på neste gruppe som kommer bak. Men etter to km er det same møkka igjen, må skifte slange. Birken 2012 er i realiteten over.. Holder det gående litt til, gidder ikke stå alene i skauen å skifte slange så skal finne et passende sted, over en kul sitter en gjeng med campingbord, stoler, pils og boomblaster, her var stemningen fin. Får rett så trivelig selskap under arbeidet med mange "vettuge" tips og kommentarer. Langt om lenge slenger jeg meg på sykkelen igjen (tenker på Rune Høydal som mener man skifter slange på litt over et minutt og må bare glise....). Sykler meg opp til en gruppe og blir med disse inn.

Etter birken var sesongen over for min del. Mulighetene for ritt er mange utover høsten, men fokuset er et annet sted.. Er over gjennomsnittet ivrig jeger så sov i bilen oppå Birkebeinerveien natta etter birken, opp klokka 04 klar for å skyte storbukk. De to siste ukene etter har det blitt mange lange turer i fjellet. Treningseffekten av turer i fjellet med børse og sekk tror jeg har bidratt mye til der jeg er i dag. Vil tro mange av mine konkurrenter skulle fått trøbbel med å henge med meg en dag i fjellet, skulle nok ønske dette var en OL gren, da skulle jeg nok satset… En rein har det også blitt til nå, men jeg har flere kort igjen..

Treninga etter Birken har blitt noen sykkelturer når jeg har lyst og tid, samt mange timer labbing på jakt, altså er nok formen brukbart bevart. Holder det gående utover en god stund og trener fordi det er gøy, dessuten er det finere med stitur i marka en høstkveld i september enn løpetur på glattisen i stappmørket i november… Men pulsklokke og intervaller er ikke noe tema om dagen...

Derimot ser jeg allerede framover mot neste år og planleggingen er i gang, den som venter få se hva som skjer..

Ha en fortsatt magisk aften. 

Anders

søndag 9. september 2012

Evaluering av sesongen


Vet nesten ikke hvor jeg skal starte, men føler det blir naturlig og først og fremst trekke frem sesongens målsetninger. 5 målsetninger ble etterhvert til 3 ettersom skaden jeg hadde i Juni satte stopper for Trans Østerdalen, og etapperittet i Finnmark ikke ble arrangert grunnet liten deltakelse. De 3 jeg da sto igjen med var topp 15 plassering i et av de store grusrittene, check :) 14 i Grenserittet og 15 i Vasan. Seier 4 summit race "check" Første rittet etter skaden skaden, så var ikke i stand til å delta på egen hånd, men vant lagkonkuransen som en del av "team Spinnvill". Den siste av de tre var da pallplass i klassa i birken, negativ... det ville seg ikke helt ned balletbakken.

Starten på årets sesong var helt begredelig. Absolutt ingenting stemte, følte meg helt råtten og tappet for energi. Misstenker at et eller annet lusket i kroppen. Helgøya, Montebello, Terningen.... ritt jeg aller helst vil glemme. Grublet mye, og "lette i mørket" etter hva som var galt. Fant ingen svar... Etter råd fra Tor Halvor tok jeg en ukes fri for å prøve å finne overskudd. Etter friuken skulle formen testes Aursunden rundt. Var så ivrig etter å teste at jeg fikk en luke på 100 meter før vi hadde sykla 500. Jeg fikk seieren i rittet etter et støt i en bakke mot slutten. Knut E kunne nok ha snytt meg for den skalpen om han ville det ;) Vanskelig å måle seg så mye med såpass tynt startfelt. Men det kjentes definitivt bedre ut enn tidligere.

Nc i Montebello, håpløse greier..






 Så kom skaden, et stort skjær i sjøen. Det uønskede møte med sirkelsaga gjorde resten av sesongen svært  usikker. Det var vanskelig å si hvor lang tid dette ville ta. Men! alt gikk altså helt utrolig fort, og det tok ikke mer enn en måneds tid før jeg deltok på lagkonkuransen 4 summit :) og der ble det altså seier, like fint var det å kjenne at kroppen endelig responderte på en ønskelig måte. Det til tross for en dårlig treningsmåned. Første uke etter skaden hadde jeg ikke annet valg enn å holde meg helt i ro, deretter gikk både mengden og kvaliteten riktig vei. Begynte etterhvert med hardøkter på rulla, og lange fjellturer med sekk og hånda plassert i fatle. Slik gikk det i nesten to uker før jeg kunne begynne å løpe normalt igjen. Da ble det fort et par sure æljhufsintervaller, noe som førte til effektiv progresjon. De to siste ukene før summit fikk jeg trent 30 timer på 12 dager, hvorav den siste uka var mye ute på sykkelen igjen.

Sykkelen parkert :(


Fra 4 summit til sesongslutt har ting gått bare bedre og bedre, med unntak av en bitteliten "down" på slutten igjen. Fra 4 summit den 30. Juni til birken den 25.August har jeg kjørt 13 ritt. Kanskje litt i overkant vil mange tenke, men lysten til å kjøre ritt var så vannvittig tilstede. Føler alikevel dette slo veldig bra ut, og at toppformen kom akkuratt som bestilt til klassikerne i August.

Helga etter summit var det dobbelthelg i Trysil. Den åpnet på best mulig måte med seier i Topprittet


Dagen etter gikk det rett vest, og underoverskriften i Østlendingen var "trøbbel for Fiskvik-brødrene". Lillebror knakk giret og storebror knakk ramma.... komikveld. Men tross alt en bra og verdifull helg. Helga etter var det nc i Molde lørdag og Solan Gundersen søndag. Vannvittig hardt og brutalt ritt lørdag!! kom inn på en 17.plass, noe jeg følte var helt greit i øyeblikket. Solan G dagen derpå var derimot håpløst. Pinnstive bein fra start til mål, og følte jeg underpresterte så til de grader.

Så kom oppturene på løpende bånn :) 2 plass i Moratråkket helga etter, bare slått av en lagkompis som kjenner den løypa bedre enn bukselomma si. Steffan kjørte fra meg litt på slutten og kom noen sekunder før meg i mål, uansett var formen bedre enn tidligere. Deretter ble det seier i Egeberrittet i midtuka, seier i Femundrittet påfølgende Lørdag og seier i Olsokkrittet den samme Søndagen :)

Målgang i Femund, sliten etter 50 km "tempo"

På hjul med gode gamle Beitemyren i Molde

Så var August der. Sesongens viktigste måned og formen var bedre enn noen gang. Har allerede nevnt i innledningen hvordan det gikk. En kjempe god dag på Grenserittet som endte med en 14.plass, og en enda bedre dag på Cykelvasan som endte med en 15.plass. Formen var helt formidabel, og med en bedre fisnish innabords hadde resultatene betalt seg enda mer. De to siste ukene av sesongen mistet jeg som sagt litt av punchen. Både på birken og kongerittet helga før var det råeste trøkket litt fraværende. Som jeg skrev i innledningen hadde jeg for lite å stille opp med ned ballettbakken på birken. Kunne tatt en 11 plass totalt og en 3.plass i klassa, noe jeg forsovidt hadde vært veldig fornøyd med! men ved å komme sist i pulja ble det hverken pall eller topp 15. i tillegg til disse 3 store rittene kjørte jeg altså kongerittet helga før birken. Litt samme som birken, litt dauere i beina enn tidligere. Anders vant etter at han og Carl Fredrik kom ifra underveis. Jeg kom inn med de neste, men tapte spurten om 3.plassen. Uansett en bra dag for fiskvikgutta med 1 og 5.

Helt fremme i Cykelvasan. Dette var nok min beste dag på sykkelen.

Pallplass på Grenserittet, sammen med Vasan årets høydepunkt

Litt tyngre dag i birken, og egenskapene ned balletbakken var for dårlig



To ivrige Fiskviker i tet på Kongerittet

Når jeg da skal trekke en konklusjon, sier jeg meg til slutt fornøyd med årets sesong. Et par av målene ble nådd, og noen uteble. Tidvis fryktelig varierende resultater, og det er på ingen som helst måte bra. Men viktigst av alt har jeg bevist ovenfor meg selv at maxpotensialet er bra, og det er det som er viktigst. Så kanskje stabiliteten kommer litt med årene.

Mitt første år på Hedmark terrengsykkel har vært helt supert. Vi har vist mange ganger i løpet av året at vi er norges beste marathon-lag, og det å være en del av det er selvfølgelig veldig kult. Vi er en utrolig sammensveisa gjeng som hjelper hverandre som best vi kan. Det er flere der som har mye erfaring, og mye å lære bort. Kanskje ikke så rart ettersom fler av dem har sykla siden før jeg var påtenkt. Selv om laget tidvis har vært veldig skadepreget har vi kapret flere store plasseringer, med pallplasser på Grenserittet og Raumern som høydepunkter. I tillegg har vi pallplasser i nc, samt seiere i mange ander ritt.

Diamant og Alvdal Tynset sport har også vært enorme støttespiller. Den utrolige servicen jeg har fått er det bare og ta av seg hatten for. Espen Wethe og Leif Elliassen i Grevig har vært svært behjelpelig og hjulpet meg med hva det måtte være av utstyr. Hjelpen har også vært svært rask og effektiv. Det samme må jeg si om G-sporten på Tynset. Utrolig god hjelp og få når det måtte være. Spesielt Trond Trondsen og Håvar Moen har fikset det ene og det andre. Alt fra og hente deler på posten til å jobbe sene kvelder. Utrolig takknemlig, uten ustyr som fungerer opptimalt sier det seg selv at dette er håpløst.

Inneværende sesong har jeg hatt både sykkelavtale og avtaler gjennom teamet som gjør at sykkelsatsingen ikke har kostet meg ukristelig mye. Det har selvfølgleig vært tipp topp. Ser allerede frem mot neste år, og har mange ting på lista jeg må forbedre. Føler jeg har mye å gå på som syklist, og jeg har absolutt lyst til å få ut dette. Derfor har jeg lyst til å satse enda mer dersom muligheten er der. Har begynt på 100 % studier i Oslo, men dersom det ordner seg økonisk er det en mulighet for å kutte litt ned på studiemengden.

Vil takke alle som har tatt del i den, for en fantastisk fin sesong :)

Eirik











onsdag 29. august 2012

Birkebeineren


Da var vi altså kommet så langt. De 96 kilometrene fra Rena til Lillehammer var det som avsluttet årets sykkelsesong for min del. Ikke umulig at jeg slenger meg med på noen småritt utover høsten, men den planlagte sesongen er altså over. Systematisk trening bilr derfor byttet ut med jakt og liknende. Noe Søndagen bar stort preg av. Det kommer jeg tilbake til.

Birkebeineren var altså sammen med et par andre ritt denne måneden et av hovedmålene mine denne sesongen. En pallplass i klassa, samt topp 15 totalt var det jeg håpet på. Gjennom starten av August fikk jeg bekreftet ovenfor meg selv at dette var mulig. Formen på Grenserittet og spesielt Vasan var nok noe av det råeste jeg har hatt inne noen gang, toppform! Toppform er jo som kjent vanskelig å holde på over tid, og kjente på Kongerittet forrige at tendensen var litt dalende.

Uansett var jeg både spent og positiv da Lørdagen kom. Grisenervøs, men det er vel sånn man må regne med. Kom fint ut i starten, og inn i bakken lå jeg fint framme. Var kanskje litt vell ivrig da jeg prøvde å kjøre inn et lite brudd opp mot Skramstad. Både jeg og Anders hadde lekt litt med tanken om spurtprisen på forhånd, men ingen av oss hadde særlig mye å stille opp med da spurten gikk. Uansett satt vi fint med over toppen, det var jo tross alt viktigst. Ned djuposet kjørte jeg veldig bra og avanserte faktisk en del plasser. Inn i terrenget satt jeg da i 10 posisjon ca, og var klar for å springe som f... Avanserte enda noen plasser opp bakken, så da vi satte oss på sykkelen igjen var Norgestrøya rett foran meg. Forskjellen på meg og mannen i norgestrøye var da at han var klar for å mate på gjennom terrenget, mens jeg på min side var så pinne stiv at jeg så stjerner. Klarte alikevel å karre meg etter de 10 første ut av terrenget, STOPP! Var assa så sliten når vi kom ut så klarte rett og slett ikke og henge på bakhjulet.

Satt å dingla for meg sjøl i et minutts tid før gruppa bak kom å kjørte meg inn. En bra gruppe med blant annet Anders, Joakim og Tor Halvor. I en bakke der stopper Anders opp og snur sykkelen på hue, punka! Kjipe greier. Vi kjørte etterhvert inn tetpulja igjen. Dvs utenom Manengen og noen som hadde dratt etter.
Så kom dagens værste øyeblikk, som ga hele greia en skikkelig bismak. Han foran meg hopper plutselig over i motsatt spor, foran meg sitter en mosjonist som er tatt igjen. Rekker ikke reagere før jeg kjører inn i bakhjulet hans... vingler att og frem, holder på og gå i bakken, men klarer akkuartt å holde meg på sykkelen mens jeg kommer meg rundt. De bak meg kjører inni meg igjen og det blir en skikkelig velt. Jeg kommer akkuratt unna, men snur meg å ser at folk å sykler ligger strødd. Blant de som ligger der er det Steffan, Joakim og Tor Halvor. Utrolig kjedelig, og det var en jævlig følelse da jeg sykla videre sammen med pulja. Blir irritert på han foran meg, og irroitert på opplegget som gjør at disse situasjonene oppstår. Såklart kunne jeg oppfattet situasjonen før, men føler på en måte jeg satt på feil sted til feil tid. Det som var værst var dem det gikk utover. Joakim er forslått og bryter... Steffan kjører seg opp igjen, men svir jo av mye krutt og i tillegg virker ikke girene hans. Tor Halvor hører jeg ikke noe mer fra før jeg ringer han på tur hjem. Da jeg spør han om hvordan det går sier han at han har både paracet og Cognac stående i skapet. Det sier seg da selv at han også har fått seg en real trøkk...

I bakkene opp fra Kvarstad kjøres det hardt i pulja og jeg blir sittende i den siste. Dessverre er formen som antatt, litt svakere enn for noen uker siden. Fortsatt bra, men den siste godfølelsen mangler. Det kjøres bare jevnt til vi nærmer oss avslutningen. Målet mitt var forsatt innen rekkevidde, hadde jeg kommet i mål blandt de første i gruppa, samt at jeg hadde slått Wengelin hadde det blitt pallplass og topp 15 J Slik gikk det definitivt ikke. Med stiv gaffel og to nullere hadde jeg vel heller ikke forutsetningene på min side. Var sjanseløs ned der og havna for sikkerthetsskyld helt sist i gruppa. Kjipt, men sånn er det. Endte altså på en 21.plass totalt og en 4.plass i klasse. Litt utenfor det jeg hadde håpet, men men sier meg greit fornøyd likevel. Har tatt noen steg den siste måneden som gjør veien mot neste år langt mere spennende.

Søndag var det klart for årets første dagpå reinsjakt. Ettersom jeg har skrevet så mye allerede og jeg burde lagt meg skal jeg si det kort. Sov 3 timer natt til Søndag à15 timer i fjellet àskøt den enste simla jeg så hele dagen Jà3 timers bæring med 60 kg sekkàsengeliggende Mandagà nye muligheter i Knutshø til helga!
Det var det. Kommer med en evaluering av sesongen etterhvert.

Eirik



søndag 19. august 2012

Helt KONGE:)

Hallo,

Har ventet lenge på å kunne ta steget helt opp på øverste trinnet på pallen i år, og i går kom øyeblikket. På tide i grunn siden det gjenstår ett ritt nå og det er Birken, og der skal det holde hardt å stå øverst, men selvfølgelig satser jeg på det lell!

Kongerittet i Nannestad sto på planen som en siste test før Birken. 65 km kun på grus med noen lange og seige bakker var optimal Birktrening. Når det i tillegg pissregna hele veien så ble det enda mer relevant i forhold til neste helg. At brillan må kastes tidlig, gjørme og sand spruter oppi fra hjulet til mannen foran så synet minner mest om meg selv om jeg skulle spist en kilo fisk (som jeg er allergisk mot om du lurer, fisk er ikke skadelig for synet for vanlige folk:)), bremsan uler som en skadeskutt harepus og sand og møkk trenger inn i alle lager og deler og sliper som sandpapir. Dette er forhold alle som har syklet over fjellet fra Rena til Lillehammer siste årene har blitt godt vant med. Alle er lite fornøyde utenom de som selger sykler som gnir seg i henda over alt utstyret som er klart for dynga når "moroa" er over. Men nok om det, starten gikk og det ble satt fart fra start. Feltet var sterkt med flere sluggere på start så det var helt klart at det ville gå unna.

I første bakken kjente jeg med en gang at beina var gode. Jeg satt lett og fint med og bidro mye i front. Vi ble fort en gruppe på ca 15 mann og innover flatene gjorde Lien mye jobb som vanlig. I første lange bakken satte jeg meg i front og kjørte jevnt, snudde meg og så at gruppa var mindre og at jeg plutselig satt 30 meter foran alle andre. Tenkte at hva for noe lurium er det dem hell på med nå??? Ble skeptisk, snudde meg en gang til å så at de skar grimaser der bak, og det var ikke slike grimaser som barn kommer med når de får playstation 3 på julaften eller når man gløtter på babes som vandrer lettkledd på stranda en varm sommerdag.. Neida, det var uttrykk jeg tolket dit hen at det var mye melkesyre i låra og at de jobbet hardt for å sitte med. Jeg viste lite medfølelse og holdt tempoet, men skjønte det var for tidlig å stikke så lot dem bare jobbe helt opp før de kom seg inn på bakhjulet. Eirik var med gruppa (lett å se hans hode over alle andre når man ser bakover gruppa, dietten med flaggstangfrø i oppveksten har da bidratt til noen praktiske fordeler...) Men lagkompis Even var desverre borte og gruppa besto av ca 8-9 mann. De neste milene gikk på kuppert grusvei, litt støting innimellom (fra meg selv inkludert) men jeg hadde god kontroll og kunne kjøre meg opp og ned i feltet og lage litt ball, det er en god følelse, ikke kjent det slik på en stund...

Husket at det skulle være en lang bakke mot slutten, så tenkte at her skulle det settes fart igjen. Satte meg bak i feltet for å lade opp med en gel før jeg trodde det nærmet seg (opptatt av mat som alltid). Da svinger vi brått inn i en kneik, og mens jeg er mest opptatt med mitt har unge Hagen satt fart og fått noen meter. Slenger på et tyngre gir, reiser meg, tråkker forbi hele gruppa og starter jakten på Carl Fredrik i tet, etter noen hundre meter er jeg oppe og vi øker til gruppa. Bakken er lang mannen i firhjuling foran feltet opptrer som Pål Anders Ullevållseter. Han kjører opp og ned mellom oss og gruppa så grusen spruter og forteller at vi har 40 sekund over toppen. Det er ikke mye med ulvegjengen med alfahann Lien i gruppa bak, så jeg og Carl Fredrik tråkker hardt de siste par milene til mål og holder god fart. Likevel nærmer de seg litt bak, men strålende at Stormo (på lag med Carl Fredrik) og Eirik sitter i gruppa bak og ikke drar et kvekk, sykkel er jo lagsport, ikke sant Martin Andersen? (). Med to km igjen skjønner jeg at dette klarer vi og forberder spurt, uten å være frekk må jeg si at den vant jeg rimelig lett Carl Fredrik:) Dermed årets første seier og selvtilliten på topp, sannsynligvis alt for høy fram mot neste helg... Eirik kom  inn til 5. plass etter å ha blitt most av Stormo i spurten..

Håpet på masse fete premier med Samsung og Glava som hovedsponsorer. Tanker om galaxy/lesebrett eller livstidsleveranse av glava isolasjon svirret, men endte med et fat på str med et bilhjul og som veide ti kg, sikkert fint, men tror lesebrettet hadde blitt mere brukt av unge Fiskvik:)

Uansett et fint ritt som var bra arrangert, praktisk med en runde, masse servering underveis og i mål så kreditt til arrangøren... Diamanten fungerte nok en gang optimalt under krevende forhold. Lørdag ettermiddag ble det sykkelshineing til birken med grundig vask åpning av kranklager og styrelager, hvor det måtte renses og smøres samt at bremseklosser ble byttet, så nå er min kjære Apex 29LTD klar for Birken!

Brukte dagen i dag til noen timer på sykkel med herlig gjeng, stopp på Kikut for påfyll av kalorier, videre til Kalvøya hvor grill, bading og mengder kald cola sto på planen, jeg er ingen badeløve så satte definitivt mest pris på grillmat og cola.


 Fiskvik gutta drar feltet ut i første bakken.

Møkkete ja...


 Sportslagergutta må hjem å trene mer.
Anders

lørdag 18. august 2012

Kongerittet

Regner med storebror kommer til å skrive et lengre innlegg om dagens ritt, ettersom han offesielt har gjenerobret tronen som den beste i familien. Han vant altså.. jeg nummer 5. En særdeles bra dag for gutta det :) Etter første uke på Høyskola, bada meg i sol hver dag, var det assa klart for sykkelritt og regnet lavet selvfølgelig ned som bare det. Ser ennå ut som hver bokstav jeg skriver står to ganger , ettersom brillan gikk før vi hadde passert et kvarter.

Gikk jevnt hardt i starten, vi tre (Anders, Even og meg selv) fra Hedmark-terrengsykkel var alle fremme å dro litt i starten. Utover ble draviljen vesentlig mindre, og det ble etterhvert mye Geir Lien i front. Anders var sprek hele veien, og i en av de tøffere bakkene ca halvveis mata han på i front å skrella av mye av feltet. Etter ca 45 km var det en ny lang bakke. Carl Fredrik Hagen ledet ann og trøkka til inn i bakken. Fikk noen meter før Anders kom fykende forbi oss og tok han igjen. Jeg satt igjen i front i feltet bak. Helt ypperlig ettersom han var den sterkeste av oss i dag. På toppen fikk de over 40 sekunder, noe som holdt helt inn :) Av oss 4 bak hadde jeg og Lars Petter Stormo folk i tet og dro ikke en meter. Geir og Bersvenn prøvde det de kunne for å kjøre inn, men det gikk ikke. Anders vant sin spurt, det gjorde ikke jeg så da ble det ingen pall, men en super dag for både brødre og Hedmark-Terrengsykkel som tok enda en seier.

For min egen del var nok formen litt dårligere enn de forrige helgene, men har tro på at en rolig uke gjør at vasanformen kommer tilbake til helga igjen. Synes dette var en veldig sterk seier av Anders, med en veldig høvlig gjeng i teten og ca 1000 ryttere på start.

Snakkes på Rena neste helg!


http://www.skiaktiv.no/artikkel/2435/fullklaff-for-fiskvik-i-kongerittet.html

sykkelaktiv allerede ute med en fin artikkel.

Eirik



mandag 13. august 2012

Cykelvasan

Nå har jo Anders akkuratt greia ut i det vide og det brede, men får vel skrive litt om hvordan jeg oppfatta turen fra sälen til mora også. Som det sto på sykkelaktiv.no (http://www.skiaktiv.no/artikkel/2382/fokus-paa-aa-holde-paa-formen.html) var fokuset denne uka bare og holde på formen fra Grenserittet. Den planen så ut til å gå skikkelig i dass da snørra kom lurende på tirsdag og onsdagsmorgen var nesa tett som meierismør. Og sykle fort, puste og pese samtidlig som nesa er full av meieresmør er nok ikke noen god kombo! ble derfor veldig bekymra, men håpet det bare var noe forbipasserende. Utover dagen fikk jeg vondt i halsen, typisk dårlig tegn. Dette bedret seg ikke særlig mye før Fredag. Etter og ha vært på bryllupsteltoppsetting på casa d Tuveng Torsdag, fikk jeg noen superpiller mot halsvondt av den nygifte doktoren på Tuveng (Gratulerer så mye Elin og Tor Halvor :)) etter endt dugnad. Dette så ut til å gjøre susen! (takk igjen)

Jeg og Anders dro avgårde til Sverige fredagmorgen for å sykle en times tid på starten da vi kom fram. Ettersom jeg hadde to dager på sofaen i kroppen kjørte jeg noen små drag i bakken for å føle litt på ting. Det kjentes slettes ikke så verst ut, så skjønte da at jeg var klar til start Lørdag.

9 håpefulle var vi fra Hedmark-terrengsykkel som sto på start. Jeg var pissnervøs før start for og si det rett ut. Vet ikke hvorfor, men kombinasjonen at sjukdom hadde lurt i kroppen gjennom uka, og at jeg egentlig visste at formen var kanon var nok noe som gjorde at jeg ble mer nervøs enn vanlig. Kom bra ut fra start, og inn i bakken var jeg kanskje rundt 30. plass. Tempo føltes greit, så jeg avanserte ganske fort og la meg sammen med de første for å unngå noen uhell i starten. En stabel av gode svensker, nordmenn og en italiener som er ranka topp 20 i verden gjorde startfeltet til "knallsterkt +". Første gangen jeg sykler vasan, så løypa var ukjent. Men en beskjed som var klar fra lagkompisene var å ligge langt fram når vi skulle inn i første terreng ved Mångsbodarna etter ca 20 km. Dette gikk igrunn ikke helt etter planen ettersom en aldrende landsmann kjørte som en villmann i feltet og holdt på å legge meg og seg selv i asfalten to ganger på 2 minutter.

Slapp heldigvis unna, og inn i terrenget kjørte jeg det jeg kunne for å komme meg lenger frem i feltet. Tapte ikke så mye på vei inn så kom etterhvert frem til de første. Ut av terrenget var vi ca 10 mann i tet. Tempo var ikke all verden så teten besto etterhvert av ca 15 - 20 mann. og av de var 5 av oss fra Hedmark-terrengsykkel :) rått!! og i dag igjen viser vi oss som Norges beste maratonlag på sykkel.

Helt frem til 6 mil hadde jeg fantastisk gode bein, la meg foran i en del bakker og prøvde å mate på det jeg kunne uten å brenne alt krutt. Synes jeg hadde kjørt bra lenge og følte fortsatt jeg hadde mye krutt på lager, men så kom bakken ved Oxberg. Der var det flere som hadde mere krutt innabords, og i 6 posisjon måtte jeg se at de 5 første seg fra meg. Vegard Fredheim sto midt oppi bakken der jeg slapp og ropte noen alvorsord uten at det så ut til å hjelpe. De fikk en liten luke, men ikke stort mer enn 15 sekunder da vi var på toppen. På toppen kom Anders bakfra i et fryktelig tempo. Med et mål for øye klinka han til med ei vannvittig føring, Jo ble med på moroa og tok neste føring før jeg tok en og da var vi en stor tetgruppe igjen. Videre gikk det sånn i rykk og napp, og det skjedde ikke spesielt mye før det gjensto 3 km. Da gikk tempo til himmels, og det var bare å tråkke det man var kar om for å posisjonere seg inn mot spurten. Da vi etterhvert kom inn på oppløpet, hadde jeg søtte 3 km nesten bånn fjøl. Var så pinne stiv at jeg kan ikke kan få sagt det, og klarte ikke å spurte i det hele tatt. Anders ble forhindret av en velt, og tapte mye tid, men så ikke akkuratt ut som Cavendish der han kom han heller. Han lurte deg forbi på slutten, noe som førte til at vi ble nummer 14 og 15. Ser bare frammi der at Steffan og Joakim henger langt bedre med, de kom inn på 5 og 6 plass. Anders nevnte alle plasseringene på laget, fantastisk :) Herlig å være en del av denne gjengen. Mangla mye på slutten for å kunne gjøre det bra i spurten, men uansett gøy å være med å kjempe om seieren helt til siste slutt.

Det ble jo ikke noe kort innlegg i det hele tatt, men på 95 km med moro sitter man igjen med en del inntrykk. Nå har jeg flyttet til Oslo og er klar for skolegang. Blir mest sansynlig Kongerittet til helga før sesongen avsluttes med birken helga etter.

Eirik



søndag 12. august 2012

Cykelvasan

Hallo,

Grusklassikere som perler på en snor i august og den klassiske distansen fra Sälen til Mora sto på programmet i helga. Sist jeg tilbakela denne distansen i mars måned var det 20 minus på start og arman var gele når jeg kom i mål. Håpet på en bedre opplevelse denne gang, og forutsetningene var nok bedre med hjul og styrke i beina mer avgjørende enn krutt i arman. Sola var tilstede som sist, men temperaturforskjellen var 40 grader. Løypa er småkuppert med mye grov grus og kjerrevei, ikke teknisk vanskelig men mye småkuler og tempovekslinger. Altså skulle det passe meg bra så jeg håpa på å reise kjerringa etter Grenserittet

Hedmark Terrengsykkel stile mannssterk og vi var 9 mann på start. Etter en kanonsterk laginnsats på Grenserittet ville vi vise oss fra samme side i helga og befeste vårt posisjon som Norges beste maratonlag. Ut fra start kjente jeg beina var gode opp første bakken og jeg kjørte meg faktisk helt opp i tet. Innover de første grusveiene var det jeg og Jr som tauet på feltet. Og det var ikke noen hvilket som helst felt med det ypperste av terrengsyklister fra skandinavia fra start. Mångsbodarna ved ca 20 kilometer er et avgjørende sted og selvfølgelig ble jeg litt for passiv her og havnet litt bak i gruppa. Kan ikke slutte å irritere meg over folk som "tror" de er seierskandidater, kjører kamikaze, blenger seg fram og lager farlige situasjoner langt fram i feltet, men som burde sittet i ro lenger bak der de ender i mål. Det er de samme hver gang, det blir farlig hver gang og de detter av hver gang...

Jeg avanserte forbi masse folk i skauen og tråkket det remmer og tøy kunne holde, kikket opp og så desperat at tetpulja hadde fått ei luke. Avstanden klarte jeg å stabilisere, men ut på veien igjen fikk jeg høre at luka opp var 30 sekunder. Skjønte at en bakke på ca 1 km var min sjanse og når jeg så teamkompis Gullhaug i ryggen skjønte jeg at det var bare å kline til. Nådde høyeste puls siden ca. år 2002 opp bakken. Jeg og Håkon klarte å kjøre inn tetgruppa, beina sto i vinkel rett ut når jeg kom inn på halen av gruppa og jeg ba til høyere makter om at ingen ville sette inn et støt inn i neste terrengparti. Heldigvis gikk det greit så jeg fikk slengt innpå en gel og stabilisert kroppen litt. Innså at det var bare å ligge bak en stund for å få igjen et snev av krefter men tempoet var jo såpass så det var lettere sagt enn gjort. I en kneik synes jeg tempoet stiger og spør Steffan om hvem i svarte h..... er det som drar i front nå, gløtter opp og ja, det er minifiskvik. Full av energi drar han tetgruppa. Når jeg i etterkant tenker på dette går tankene 3-4 år tilbake til en sti mellom Sparsjøen og Savalen. Eirik har kjøpt en brukt sykkel av Knut Erik og tenker å sykle litt, jeg tar han med på en 6 mils rundtur med et innlagt stiparti som slettes til og med muttern kunne syklet gjennom på en over middels god dag:) Jr kløner og velter x antall ganger siden han ikke får løst ut sykkelskoa, han blir bløt og kald når han bikker i en liten bekk og alt dette går selvfølgelig utover meg. Kjeftskurene sitter løst og han hater sykkelen og egentlig hele tilværelsen der og da. Han gir muttern beskjed i etterkant at detta ska han aldri mer gjør.. Nå sitter han her med sykkelproffer som er ranket topp 20 i verden og den svenske mesteren på hjul og drar tetgruppa, så ikke den komme for et par år sea, undrenes tid er ikke forbi.

Det går i rykk og napp inn til mål, noen gang styggfort, noen gang rolig, men jeg skjønner etterhvert at dette går mot spurt. Jeg vet det mange i feltet fort vil leke ball i hatt med meg i spurten så gjør noen forsøk på å kjøre fra, men det blir halvtamt siden jeg innerst inne vet at det er ikke sjans, de andre er for sterke... Siste 3-4 kilometerne mot mål går det styggfort og jeg bruker alt av krefter på på jolde min plass i rekka, selv om den er litt for dårlig. Har likevel hjulet til teamkompisene Wengelin og Kjøren og tenker at dette er plassen å sitte, drømmescenarioet at de kliner til, jeg henger på, lurer meg forbi 10 meter før mål og tar seiern er lagt opp.... Så 500 meter før mål går Wengelin i bakken, Kjøren hopper over og Fiskvik blir stressa og svinger ut av stien og ut i graset. Mister all fart og må svi av spurten litt for tidlig for å komme inn i gjen i tetgruppa. Er da pinne stiv når den egentlige spurten starter. Klarte å karre meg inn til en 14. plass akkurat foran Eirik som blir 15. Ser Joakim juble fremme ved målstreken så skjønnner vi har noen langt framme. Resultatet for vår del ble Steffan 5, Joakim 6, jeg 14, Eirik 15, Kjell Arild 19. Altså 5 mann som var med å spurtet om seieren. Helt utrolig innsats av laget som består av amatører som kjemper mot proffer og elite. Kult å være en del av en slik gjeng! Med ytterligere et par mann inne på 23. og 32. plass er det helt maks... Ryktes at teamsjef Kalle hadde noen fryktinngytende føringer i gruppe 2 så det lover bra før Birken. Hadde ikke Håkon punktert og Knut Erik vært hjemmeværende med sykdom hadde nok de vært i gruppe 1 også, for en gjeng...

Når vi i tillegg har Norges beste langere og servicecrew må vi nok kunne kalle oss Norges beste lag!:)


Bilde fra spurten, jeg og Eirik skimtes bakerst, Steffan og Jaokim bedre med..
Anders

onsdag 8. august 2012

Jeg vil jeg vil, men får det ikke helt til..... enda:)

Hallo,

Vært stille som graven fra meg på bloggen siste tiden. Det skyldes jo at jr. stort sett har stukket av med alle medieoppslag og 1. plasser, makan til pr kåt type skal du lete lenge etter. Han er relativt høy på pæra om dagen så bør jekkes ned litt snart.. Mobbet han fryktelig etter alle lokale ritt med at dette var bare lek og moro og at han måtte vente til de stor rittene, men etter nytt nederlag i Grenserittet må jeg bare innse at han er ikke god å slå lenger:)

Grenserittet er et ritt som skulle passe meg godt, men 24. plass er ikke i tråd med forventningene. Må bare innse at formen ikke har vært som jeg har håpet siste tiden.. Etter noen dager midt i juli med drøyt 40 i feber har jeg ikke funnet tilbake til formen. Håper på en opptur i Sveriges skoger på CykelVasan til helga. Trenger dette før hverdagen innhenter meg med oppstart etter sommeren på jobben på mandag. Hadde håpet på at sommerferie skulle gi overskudd og form, men pila har nok pekt andre veien.. Kanskje for mye feriemat, bryllup og latmannsliv ikke er bra for helsa i lengden?:)

Testet formen før Vasan på en hardøkt med Knut Erik i dag, og må bare innse at det ikke var hæla i taket, fikk litt deng av lynet på DBSn, men lever i trua om at det snur til helga.. Hele laget viser gode takter og med gamlefar Repshus i front fikk vi vist oss bra fram sist helg, det har vi relativt store planer om å gjenta på lørdag.. Eliten og proffer fra inn og utland skal bli lang i maska når et rødt/svart tog med avdanka amatører fra Hedmark tråkker til:)

Link til fakta om dagens økt,
Planen var et kontrollert drag, tre harde og ett litt roligere igjen på slutten, ser ut til at det gikk etter planen!

http://www.brytonsport.com/mapTrackView/2?id=961761

Anders

søndag 5. august 2012

14.Plass Grenserittet

Med et rekordsterkt felt fra Strømstad til Halden, lå alt til rette for at Grenserittet 2012 skulle bli en hard batalje. Det stemte. Jeg kom til slutt i mål på en 14 plass totalt, noe som holdt til 3.plass i klassa : ) fornøyd, bare 5 nordmenn foran meg. Rittet består av 82 km med mye flat grusvei, men også litt småkuperte svingete traktorveier samt noen stipartier. Det er derfor avgjørende og  hele tiden klare og ligge langt fram i gruppa si, ettersom det ofte er store puljer og det blir en trekkspilleffekt i disse svingene slik at de siste alltid må kjøre inn igjen noen meter. Dette følte jeg at jeg klarte veldig bra store deler av rittet.

Kjente tidlig at beina var vannvittig gode, skjønte etterhvert som tetgruppa ble mindre og mindre at her ligger min første mulighet til å gjøre noe virkelig stort. Prøvde og ligge langt fremme i tetgruppa, men det gjør jo alle og det ble kjørt hardt for og riste av folk litt etter litt. Etter ca 20 km kom vi inn i et terrengparti, hvor vi skulle opp en litt småteknisk bakke over noen svaberg. Jeg sov kanskje litt i inngangen til stien og havna litt langt bak. Han foran meg klumsa litt, og jeg klarte ikke å holde meg på sykkelen. Måtte av å springe. Sjanseløst og komme seg oppå igjen før toppen. Folk føk forbi meg i tur og orden. Da jeg omsider kom opp og kjørte ned igjen på andre siden, var det ut på vei.  Et godt stykke foran meg ser jeg tetpulja deise avgårde. Faen, toget går, og jeg står igjen uten noen som helst mulighet til å kjøre de inn på egenhånd. Ser bak meg at Joakim og 6-7 andre kommer, skjønner at vi kommer til å danne pulje to.

Knut erik og Steffan dro avgårde med første pulja. Etter rittet hører jeg at de også har falt av teten i terrenget, men at Knut Erik tok med seg Steffan og kjørte seg opp igjen til teten. Kjørte inn 35 sekunder, utrolig sterkt. Som Steffan sa ”utruleg at det er så mye trøkk i de pipstelka der på flatmark”. Dette skulle vise seg og komme Hedmark-Terrengsykkel veldig til gode. Steffan spurta nemlig inn til 3.plass Totalt. Fantastisk! Han tar sin kanskje beste plassering i karrieren i en alder av 45 år, det er noe å tenke på.

Jeg og Joakim lå og cruiste i gruppa i ca 4 mil. Vi var begge av de sterkere i gruppa. Da det nærmet seg mål var det enkelte som prøvde noen støt uten videre hell. Med blandt annet Geir i gruppa var det for mye watt tilstede for å kjøre fra. Et par km før mål var det inn på smal grusvei, oppløpet var i motbakke. Jeg sa til Joakim at vi måtte komme oss tidlig inn på grusveien. Vi kom inn som 1 og 2! Den siste mila lurte krampa så fort jeg reiste meg, men følte meg fortsatt bra da også så kjørte bare jevnt hardt i front. Det var bare to i gruppa som slo oss, det holdt til at vi begge kom topp 15, noe vi begge er fornøyd med.

Jeg har med dette klart en av mine målsetninger denne sesongen. Topp 15 i en av de store grusklassikerne. At det skulle komme i det første var veldig gledelig J Har aldri følt meg så bra noen gang. Dette var som jeg skrev kanskje min store mulighet til å være med teten inn i et stort ritt, en liten kløning var kanskje det som var utslagsgivende. Men men, jeg er kjempefornøyd uansett.  Anders kom i mål et par minutter etter i gruppa bak meg. Han er litt skuffa, noe jeg skjønner veldig godt. Han har nok vel så mye inne som meg på et sånt ritt, og med litt bedre klaff på form og rittutvikling hadde han vært med teten. Men i et så stort ritt med så bra startfelt må alt klaffe for å lykkes. Det skiller så lite, så en liten feil er nok til havne baki leksa. Hedmark – Terrengsykkel stilte for første første gang fulltallig denne sesongenJ 11 mann. Veldig gledelig å se de som har vært på sakdelista i lengre tid var tilbake igjen. En ny dag hvor langingen fungerte perfekt, supre damer dette laget innehaver altså!

En uke til Vasan, for min del gjelder det bare og prøve og holde på det jeg har inne resten av sesongen.

Eirik


Sterk lagkjøring av gutta i midten gjorde at vi sto igjen med pallplass!


søndag 29. juli 2012

1.Plass Femundrittet og Olsokkrittet

Heihei

To førsteplasser på sykkelsetet og et bryllup i flotte omgivelser på Kvikne er det som kort oppsumerer en flott helg. Første setningen forklarer også hvorfor jeg valgte og stå over dagens nm for de som lurer på det.

Lørdagens Femundritt ble 82 km i regnvær (igjen....). Men det har man jo etterhvert blitt vandt til, så alle hadde nok tatt høyde for det. Både jeg og Anders var klare til start, og med en eneste bakke på hele rittet ga igrunn taktikken seg selv. Riste av flest mulig, forhåpentligvis alle og kjøre sammen til mål. Visste at dette kunne by på noen problemer, ettersom Engerdalens store sønn sto på startstreken, nemlig skiløper Martin Andersen. En kar med vannttig bra kapasitet, men med vesentlig færre sykkelmil i beina enn meg og Anders.  Dette var vi jo selvfølgelig klinkende klar over, og da bakken kom var det bare og støte på tur.

Jeg kjente tidlig at beina var bra, og jeg trodde egentlig jeg at Anders skulle være ensom på toppen. Det var ikke tilfelle. Martin hadde også gode bein og kjørte inn mange støt. Da det dro seg mot toppen, ble bakken brattere og jeg skjønte at dette var siste mulighet. Lukka øya, sto opp og tråkkå på det jeg kunne i motvinden. Fikk ikke noe stor luke, men fikk ei lita ei som jeg kunne prøve og øke før det bikket nedover igjen på sti. Av de som var igjen i teten bak var det Anders, Martin og en skiløper til. To skiløpere på stivgaffel, i regnvær, og på nedoversti er ofte lik klumsing. Derfor gunna jeg på det jeg kunne nedover og fikk helt klart en større luke til vi var i bånn. Med 6 mil paddeflatt til mål bestemte jeg meg bare for og kjøre jevnt. De kjørte innpå meg jevnt og trutt bakfra da vi kom ned. Selvfølgelig helt uten hjelp av Anders som ikke dro en meter for og kjøre inn meg. Dette har for øvrig Martin skrevet om på sin blogg, jovial lesing :)(http://martinandersen.blogg.no/1343550035_femundsrittet__mitt_l.html)

 Plutselig klarte han ene av de tre bak og støte seg opp til meg. Vi byttet på og dra før vi kom inn i et nytt terrengparti, der kjørte jeg av han igjen, og med 5 mil til mål, ingen gruppe som jagde bak bestemte jeg meg bare for og kjøre tempo inn og satse på at det holdt. Det gjorde det :) Superfornøyd med rittet da jeg kom i mål, beina var kanongode og taktikken fungerte opptimalt. Anders kom i mål halvannet minutt etter meg. Han hadde parkert de to andre på slutten. Selvsagt hadde han det... jeg har små problemer med og skjønne at han omtrent kunne kjørt meg inn på egenhånd om han ville det. Men i frykt for og dra med de to andre gjorde han ikke det. Dette var en lagseier, som brødre og teamkamerater er det naturlig og hjelpe hverandre dersom det er nødvendig for å vinne . Dagen ble helt optimal! dobbelt Hedmark-Terrengsykkel, dobbelt Fiskvik.

Søndag var det Olsokkritt i Tylldalen. 3 mil grusvei og et meget lokalt startfelt var passlig dagen etter bryllup med et ritt i beina. Fik ei luke i første bakken som jeg økte hele veien til mål. Fint vær og god stemning som vanlig når tylldalen arrangerer olsokkritt :) Fikk med meg en stol jeg ikke har sett alt for mye på enda, og et gavekort på den kjære g-sportbutikken på Tynset. Begge deler kommer meget gått med! da har jeg et møbel til jeg kan ta med meg når jeg flytter.

Sykkelaktiv.no følger bra med på hva jeg driver med om dagen. Så mange saker det har vært det siste uka nå tror sikkert alle leserne der at jeg er tidenes mest pr-kåte fyr. Men men, det er vel ikke det værste.

http://www.skiaktiv.no/artikkel/2332/tre-seiere-paa-fem-dager.html
http://www.skiaktiv.no/artikkel/2329/fiskvik-igjen.html
http://www.skiaktiv.no/artikkel/2314/broedreoppgjoer-i-egebergrittet.html
http://www.skiaktiv.no/artikkel/2312/fiskvik-fosser-fram.html


Eirik










torsdag 26. juli 2012

Seier i Egebergrittet.

Gårsdagens egebergritt endte med spurtseier over storebror :) et av hans mål denne sesongen gikk altså i vasken. "Holde bruttern bak meg i alle ritt jeg stiller i" Det er jo en milepæl det...  Rittet foregikk på Tolga, 27 km langt, noe som skulle vise seg og ta 1 time og 10 min. En variert løype med mye jobbing! det var artig det. Storebror påstar han kunne kjørt fra meg opp, men han skjønte vel såpass at hvis vi skulle ha kappkjørt ned igjen på sti, med 20 sekunders differanse ville han komme tapende ut av den duellen. Begge ville nok ofret litt mer enn hva fornuften tilsier på et slikt ritt, derfor må det vel sies at han tok en lur avgjørelse ved at vi kjørte sammen ned og avgjorde i spurten. Den ble aldri veldig spennede ettersom jeg kom ned bakken til sætersgård først, og dermed var det vanskelig for han og gjøre noe!

Dermed var dagens stilling 2-0 til meg ettersom jeg også tok spurtprisen. Ingen av oss var vel igrunn klar over at det var noen pris før skiltet "spurtpris 300m" dukket opp. Senior ble for hissig på grøten, sto umiddelbart opp i front i motvind og mata på det han kunne. Han tok en edwald, stivna, og jeg kunne rykke forbi rett før linja.

Vi fikk begge en bra økt, fikk litt konkuranse av en kar fra TVK som gjorde at vi fikk trent på litt rykk og napp i starten. Vi fikk også trent på å holde høy fart i lett terreng, noe som er ganske slitsomt. Så dette ble en artig kveld, med mye utbytte, på kort tid. Lørdag er det femundsritt, så ikke så lenge til neste gang startnummeret kan festes på diamanten :) Hei så lenge!

http://www.skiaktiv.no/artikkel/2314/broedreoppgjoer-i-egebergrittet.html

Eirik




mandag 23. juli 2012

Tid for skippertak igjen...

Etter forkjølelse, skytteltransport mellom senga og dassen i Molde, drøyt 40 i feber og knekt ramme siste par ukene var det tid for å brette opp armene og ta i et tak sist uke.

Ingen ritt på planen i helga som var, men to dagers bryllup i Sømådalen. Meget god stemning og en strålende helg utpå dalan! Bildene under viser noen glimt fra sist ukes aktiviteter. Det har blitt en bra uke hvor jeg har fått kombinert ferie, turliv og trening. Skal i bryllup til helga også så blir ikke NM, et par lokale ritt før alvoret i august starter med Grenserittet neste helg!

Jeg og Otto fikk en kort fjelltur på sykkel mellom slagene i helgas bryllup, vi prøvde oss på toppen av Gloføkkampen 1325 moh på sykkel, måtte ta bena fatt siste par hundre meterne. Masse stein og slitsomt opp, kult ned. Otto smakte på lyngen tre ganger:)

Dagstur på sykkelen i Knutshø med Knut Erik, strålende med stopp på Romsdalssetra i Einunndalen for en bedre lunsj.


Toppen av Rondeslottet 2 178 moh. Ble bra støl av to dager i Rondane!


Mari på vei mot toppen.

Anders


søndag 22. juli 2012

2.Plass Moratråkket

Jeg klarte altså ikke og dy meg. Jeg som skrev i forrige innlegg at det ble rittpause i helga. Det ble det ikke ... Men jeg har fått trent  mengde som jeg tenkte, og når beina da ikke var helt håpløs når det nærmet seg Lørdag var valget om å starte enkelt. Vi var 3 fra laget som stilte til start. Steffan, Kjell Arild og meg selv. Feltet var ikke all verden så vi dro til i første lia og fikk fort ei lita luke på de andre. Da det flata ut på toppen ble det liggende ei større gruppe bak oss og kjøre. Vi var derfor nødt til å kjøre jevnt hardt for og holde unna . Kjell Arild fikk det litt etthvert og datt av. Det gikk helt til vi var igjennom første terrengparti, etter det så vi ikke noe til noen.

Jeg og Staffan kjørte sammen nesten hele veien. Han dro nok mest, men følte jeg fikk bidratt en del. 5 Km før mål ble jeg rett og slett kjørt av i en svingete nedoverbakke. Litt unødvendig og dette av akkuratt der, men tror uansett det skulle holdt hardt og slå han på slutten. De gamle er fortsatt eldst! Kom i mål  ca 10 sekunder bak han, og Kjell Arild fulgte på plassen bak. Sa ble en bra dag for Hedmark-Terrengsykkel med de 3 øverste plasseringene av 3 mulige. Jeg er også fornøyd med egen innsats, spesielt med tanke på at kurven peker oppover for hver helg som går. Det er under to uker til grenserittet og ting begynner og gå i riktig retning.

Anders er på bryllup i helga og sykler derfor ikke no ritt!

Hadde årets lengste sykkeltur på Onsdag. Fido sparte ikke akkuratt på noe mye når han fikk oppdrag som veiviser. Brovold var også med,som det vil komme fram av bildene under. Ute i 9 timer og 20 min, drøyt 8 timer sykling. En lang fjelltur, kort forklart Tynset-Spasjøvollan-Nytrøa-Finnhauan-Gløtlegeret-Einundalen-Romsdalsseter-Markbulia-Rødalen-Nytrøa-Spasjøvollan-Tynset. En kjempe fin tur. Totalt denne uka med dagen i dag og et kort ritt i går blir det ca 20 timers trening. Det er jeg fornøyd med midt i sesongen.

http://app.strava.com/activities/13990463 her er stravalink før batteriet gikk.


Brovold kaver i lyngen etter og ha godt overende



                                                  Stor stemning med cola på Romsdalsseter.



Eirik


søndag 15. juli 2012

Solan Gundersen Styrkeprøve

Da er det 5. rittet på 3 helger unnagjort. Bestemte meg for og stille på Solan Gundersen da jeg sto opp i dag, til tross for at været var som det pleier. Regnet lavet ned, baggen var full av bløte sykkelklær, og sykkelen var omtrent som jeg forlot den etter gårdagens ritt. Var ikke bare bare og stå opp av senga med de beina jeg hadde heller. Men etter frokost og en kaffekopp og litt tegn til lysning utendørs meldte rittlysten seg fort på, og jeg tynet med meg Anders ut for og fikse sykkelen. Må vel være såpass ydmyk og si at han har gjort en god jobb fra sidelinja denne helga. Langing og sekundering i går, og hare på slutten i dag. Jeg så tydelig på han at det var en plaget sjel som ikke stite til start i dag, men fornuften slo vel inn og han bestemte seg tidlig i morrest for og stå over. Sånn jeg har sett han de siste dagene må jeg vel si at det virket som en lur avgjørelse.

Dagnes ritt ble ingen høydare for min del. Det kunne jeg vel heller kanskje ikke vente, men moro og delta uansett. Tor Halvor var klar igjen i dag, det samme var teamkompisen hans Lars Ove Thoresen og Bersvenn Støen. Espen Wethe fra Gresvig var også og finne på startstreken. Ut fra start dro Thoresen til i et vannvittig tempo, jeg kjente tidlig at dette ikke var noen god dag, så jeg var nødt til og slippe tidlig. Han og Tor Halvor dannet tetduoen, mens Bersvenn og Espen kom på plassene bak. Beina mine var pinnharde, bakkene var lange og seige, og tempo ble deretter. Klarte bare og sitte i en jevn dur hele veien. Det gikk dessverre litt for sakte, så det ble en del minutter bak til vi var oppe.

Da jeg nærmet meg flat-tron får jeg øye på Thoresen oppe i bakken, han så ut til og ha stivna litt. Seg jevnt innpå han, og oppå flat-tron utgjorde vi en duo. Tenkte og sitte bak han over flatene for og så prøve og knekke han oppover svingene til mål. Jeg snur meg og får øye på en savalen-trøye som kommer innpå oss ganske fort. Skjønner fort at det er skiskytter Vegard Bjørn Gjermundshaug. Prøvde derfor og øke tempo litt igjen, men det hjalp ikke i det hele tatt. Han tok meg igjen og suste rett forbi. Prøvde og henge meg på, men det fantes ikke krefter til det. Det rev litt ekstra at det var en skiskytter som kom forbi, men han sykla for fort til at jeg klarte og gjøre noe med det . Thoresen datt etterhvert noen meter bakover han også så jeg klarte og holde han bak meg til mål.

Kom i mål som nummer 5 på tiden 57.09, litt lenger bak i leksa enn jeg hadde håpet. Dette ble ikke overaskende en litt halveis dag uten noe særlig trøkk. Uansett artig og være med på det lokale, fikk med meg et shotteglass og noe hårpleiegreier fra chilli, så kom da ikke helt tomhent hjem :) I dag som i går ble Tor Halvor dagens mann. Han kom inn på tiden 51.20 hvis jeg ikke husker helt feil i farten. Det må sies og være en meget sterk tid!! Han retter nå nesen mot nm i Kristiansand 28.Juli. Han blir ingen god mann og ha med og gjøre der. Veldig artig at både Tor Halvor og Knut Erik varter opp med sånne resultater. Og ha så gode syklister i nærområdet er ekstremt motiverende.

Nå venter en liten treningsbolk på to uker. Har kommet tilbake etter skaden og fått noen moderate resultater. Har både håp og tro på at et par uker med bra trening nå, etterfulgt av litt hvile gjør at det løsner litt. Jeg må fortsatt heve meg et par hakk for og klare og prestere det jeg håper når August med sine grusklassikere melder seg. Rittaktivitenete før Grenserittet nå blir sansynligvis egebergrittet på Tolga neste Onsdag og Femundrittet neste helg igjen. Muligens et lokalt ritt den påfølgende søndagen også.

Under er et par bilder fra gårdagen.

Eirik