Birkebeineren

Da var vi altså kommet så langt. De 96 kilometrene fra Rena til Lillehammer var det som avsluttet årets sykkelsesong for min del. Ikke umulig at jeg slenger meg med på noen småritt utover høsten, men den planlagte sesongen er altså over. Systematisk trening bilr derfor byttet ut med jakt og liknende. Noe Søndagen bar stort preg av. Det kommer jeg tilbake til.

Birkebeineren var altså sammen med et par andre ritt denne måneden et av hovedmålene mine denne sesongen. En pallplass i klassa, samt topp 15 totalt var det jeg håpet på. Gjennom starten av August fikk jeg bekreftet ovenfor meg selv at dette var mulig. Formen på Grenserittet og spesielt Vasan var nok noe av det råeste jeg har hatt inne noen gang, toppform! Toppform er jo som kjent vanskelig å holde på over tid, og kjente på Kongerittet forrige at tendensen var litt dalende.

Uansett var jeg både spent og positiv da Lørdagen kom. Grisenervøs, men det er vel sånn man må regne med. Kom fint ut i starten, og inn i bakken lå jeg fint framme. Var kanskje litt vell ivrig da jeg prøvde å kjøre inn et lite brudd opp mot Skramstad. Både jeg og Anders hadde lekt litt med tanken om spurtprisen på forhånd, men ingen av oss hadde særlig mye å stille opp med da spurten gikk. Uansett satt vi fint med over toppen, det var jo tross alt viktigst. Ned djuposet kjørte jeg veldig bra og avanserte faktisk en del plasser. Inn i terrenget satt jeg da i 10 posisjon ca, og var klar for å springe som f... Avanserte enda noen plasser opp bakken, så da vi satte oss på sykkelen igjen var Norgestrøya rett foran meg. Forskjellen på meg og mannen i norgestrøye var da at han var klar for å mate på gjennom terrenget, mens jeg på min side var så pinne stiv at jeg så stjerner. Klarte alikevel å karre meg etter de 10 første ut av terrenget, STOPP! Var assa så sliten når vi kom ut så klarte rett og slett ikke og henge på bakhjulet.

Satt å dingla for meg sjøl i et minutts tid før gruppa bak kom å kjørte meg inn. En bra gruppe med blant annet Anders, Joakim og Tor Halvor. I en bakke der stopper Anders opp og snur sykkelen på hue, punka! Kjipe greier. Vi kjørte etterhvert inn tetpulja igjen. Dvs utenom Manengen og noen som hadde dratt etter.

Så kom dagens værste øyeblikk, som ga hele greia en skikkelig bismak. Han foran meg hopper plutselig over i motsatt spor, foran meg sitter en mosjonist som er tatt igjen. Rekker ikke reagere før jeg kjører inn i bakhjulet hans... vingler att og frem, holder på og gå i bakken, men klarer akkuartt å holde meg på sykkelen mens jeg kommer meg rundt. De bak meg kjører inni meg igjen og det blir en skikkelig velt. Jeg kommer akkuratt unna, men snur meg å ser at folk å sykler ligger strødd. Blant de som ligger der er det Steffan, Joakim og Tor Halvor. Utrolig kjedelig, og det var en jævlig følelse da jeg sykla videre sammen med pulja. Blir irritert på han foran meg, og irroitert på opplegget som gjør at disse situasjonene oppstår. Såklart kunne jeg oppfattet situasjonen før, men føler på en måte jeg satt på feil sted til feil tid. Det som var værst var dem det gikk utover. Joakim er forslått og bryter... Steffan kjører seg opp igjen, men svir jo av mye krutt og i tillegg virker ikke girene hans. Tor Halvor hører jeg ikke noe mer fra før jeg ringer han på tur hjem. Da jeg spør han om hvordan det går sier han at han har både paracet og Cognac stående i skapet. Det sier seg da selv at han også har fått seg en real trøkk...

I bakkene opp fra Kvarstad kjøres det hardt i pulja og jeg blir sittende i den siste. Dessverre er formen som antatt, litt svakere enn for noen uker siden. Fortsatt bra, men den siste godfølelsen mangler. Det kjøres bare jevnt til vi nærmer oss avslutningen. Målet mitt var forsatt innen rekkevidde, hadde jeg kommet i mål blandt de første i gruppa, samt at jeg hadde slått Wengelin hadde det blitt pallplass og topp 15 J Slik gikk det definitivt ikke. Med stiv gaffel og to nullere hadde jeg vel heller ikke forutsetningene på min side. Var sjanseløs ned der og havna for sikkerthetsskyld helt sist i gruppa. Kjipt, men sånn er det. Endte altså på en 21.plass totalt og en 4.plass i klasse. Litt utenfor det jeg hadde håpet, men men sier meg greit fornøyd likevel. Har tatt noen steg den siste måneden som gjør veien mot neste år langt mere spennende.

Søndag var det klart for årets første dagpå reinsjakt. Ettersom jeg har skrevet så mye allerede og jeg burde lagt meg skal jeg si det kort. Sov 3 timer natt til Søndag à15 timer i fjellet àskøt den enste simla jeg så hele dagen Jà3 timers bæring med 60 kg sekkàsengeliggende Mandagà nye muligheter i Knutshø til helga!

Det var det. Kommer med en evaluering av sesongen etterhvert.

Eirik