onsdag 21. november 2012

Motvind..

Ja, uansett om man er syklist, seiler med Kon-Tiki eller bare er ute å pisser er motvind noe dritt. Har ikke vært ute for noen av delene etter operasjonen for en måned sea, men føler likevel jeg kaver litt i motvind om dagen... Men aner nå at vinden er i ferd med å snu nå, og kanskje kan det bli mlitt medvind i seilene fremover..

Etter at jeg kom fint igang på min nye Flow rulle et par uker etter skulderoperasjonen ble det brått stopp. Syklet en hardøkt fredag for et par uker siden og plutselig var jeg sjanseløs på tidligere tider og ble regelrett most av min egen skygge på skjermen. Konkluderte med dårlig dag og tok i steden på dressen og vendte nesa mot årets julebord med jobben. Her startet det meget bedre og jeg var svært tilfreds med årets trekning av borddame. Imidlertid gikk jeg nok en gang på en liten smell og følte meg slapp utpå kvelden. Skyldte på garvesyra i vinen der og da, men måtte ta en litt tidligere kveld enn planlagt. Like greit når man har arma i fatle... Dagen derpå var det tur til Vestby Outlet på planen, og som sagt så gjort. Og der blandt julemas og kjas kom smellen, kald og dau i kroppen kombinert med intenst verk i skuldra. Var bare å innta bilen og sette på klimaanlegget mens resten av banden tok seg av shoppinga. Lillebror var jo i sitt ess så det tok på tida.

Åtte dager senere var faktum at jeg hver dag fikk feber i løpet av dagen og la meg med rimelig høy feber hver kveld. Smertestillende på kvelden og svetting om natta samt generelt laber allmentilstand var status. Våknet hver morgen med tro om at det var over, men nedturen kom hver ettermiddag. Når i tillegg den høyre skuldra (ikke den opererte) gikk ut av ledd en dag, var humøret og motivasjonen under kjellernivå. Bestemte at slik kunne  det ikke fortsette så slengte meg på toget hjem til Tynset på søndag. På Tynset venter snille og hjelpsomme leger og mange prøver og undersøkelser ble gjort. Fant kun ut at jeg hadde en infeksjon av uviss art og på uvisst sted, men jeg antar selv at det har noe med skulderoperajonen. Fikk med en hestekur med antibiotika på toget sørover igjen mandag kveld og formen har vært stigende etter dette. Idag er feberen borte så håper å se lys i tunellen nå. Men en slik infeksjon er en hard påkjenning, så tar det rolig nå i starten før jeg opptar treningen igjen.

Dagens moral er altså, lytt til kroppen!


Anders

tirsdag 20. november 2012

Fotballskade på t-bana....


Halla

November måned drar seg mot slutten, og årets første treningsmåned nærmer seg historie. Grovplanen for November, som ble lagd sammen med de høye hoder Bjørnsatd og Nesteby ser sånn ut. Noe som skulle være en grei start med en del variasjon.



Denne gikk ganske kjapt i dass da jeg hadde litt for dårlig tid for   å rekke t-bana en gang i starten av måneden. Spratt opp ei trapp på jernbanetorget med iskalde muskler, sykkelmuskulaturen meldte seg og lyskestrekken satt momentant. Pokker å...


Frykta med en gang at nå blir det sofatilstander fremover, men heldigvis er det ikke noe problem å sykle. Så derfor har treningen de siste ukene kun foregått på sykkel. Novembertemperaturen i Oslo er sydentemp i forhold til det jeg forbinder med November, så forsovidt helt greit! Føler jeg har fått "kutta" ned litt på den lange vinteren når det ble som det ble :)

De siste ukene har jeg da hatt ca 6 økter i uka, lagt inn en fridag ettersom det blir sykkel hver dag. 2 faste hardøkter og to lengre turer i uka + to hvor jeg gjør litt som føles best der og da, stiturer eller litt visping på racer. Har tilsammen sykla gressbanen-tryvann 15 ganger i intervallsammenheng den siste måneden så begynner å kunne svingene der ;) Trøkket i beina har til tider kjentes veldig greit.

Nå er det drøye to uker igjen til jeg har en lang og god juleferie. Det skal bli utrolig deilig! Satser på at strekken har forlatt lysken da slik at det kan bli mange forskjellige treningstimer... først og fremst mange mil på ski, men også styrketrening og sykkelturer på pigg! Rett over nyttår blir det 10 dagers samling på Gran Canaria. Reisefølge er enda litt usikkert, men jeg og mentor Nesteby er uansett klar. Altså mye god trening i vente. Men først må jeg gjøre unna to eksamener, der kjemi er den første. Har kommet godt i gang, men kan konkludere med en gang at noen kjemiker blir jeg nok ikke...

PS: nye runder opp til tryvann i morra for den som er lysten på litt slit:)

Eirk





onsdag 7. november 2012

Et anstrengt forhold...

Ja, og forholdet jeg sikter til er til min Gill Christ. For den som ikke vet hva dette er så se på bildet, det er fatla jeg bruker på nattestid for at skulderen som jeg har operert skal holdes helt i ro. Den gjør jobben på så måte, men for nattesøvnen er den ingen god tilvekst. Blodomløpet i arma blir ikke bra av å ligge konstant på ryggen med en slik tvangstrøye på! Må opp fra 3 til noen netter 7-8 ganger å ta av faenskapet og få liv i hånda igjen, og dette tærer jo på. Heldigvis sover Mari som en stein, så våkner oftest ikke av alt jeg holder på med i løpet av natta. Dessuten er borrelåsen som fester den midt på korsryggen, så ryggen på morran føles enkelte dager som om jeg har vært i brytekamp med Jon Rønningen dagen før. Alt dette medfører at selv om jeg er sykemeldt så blir ikke antall timer effektiv søvn all verden, fristende med en hvil på sofan på dagtid, men så var det denne fatla som skulle på da. Derfor utgår det...

 

Ellers går det bedre, på dagtid har jeg en snillerer fatle, og skuldra er ikke vond når den er helt i ro (og det skal den jo også være hele tiden enda!).  Kjenner at når jeg rører den er det som om noen roterer en kniv inne i leddet, så der har nok kirurgene herja mye, spent hvordan det blir nær jeg skal starte å bruke den.

Mange utfordringer i hverdagen er det med en arm, blandt annet skjære brød er umulig. Første dagene i Oslo var jeg oppe på Meny å kjøpte meg baguett til lunsj. Så skikeklig stakkarslig ut så fikk den unge pene dama i ferskvaren til å smøre baguett til meg. Ble imidlertid litt småpinlig å komme dit daglig. Kunne jo bli misforstått av noen og enhver at jeg sto og godsnakka med ho i ferskvaren hver dag. Så etter det har Mari skjært brød te meg. :o) Glemte det en dag, og da måtte jeg legge brødet på gulvet og sette kneet oppå for å få jobben gjort.

Treningsmessig ble det jo rolig i perioden etter operasjonen. Selv om jeg i følge legen egentlig kunne sykle på sykkelrulle rimelig raskt, bestemte jeg meg for at det ikke blir noe sykling før smertene var borte og jeg ikke tok smertestillende. Det tok sin tid, jeg var rimelig sløv en god stund da det ble mye drugs både dag og natt for å kunne slappe av noe.

Er nå godt i gang på rulla. Med arma i fatle ser det jo litt desperat ut, men det shit jeg i. Ikke hysterinsk morsomt, men bedre enn ingenting, og den nye Tacx Flow VR rulla gjør det vesentlig mye bedre. Teknologien er imonerende bare man får programvaren til å funke, det kostet mye tid og bannskap. Blir kun korte og ofte harde økter på rulla, siden jeg rett og slett ikke gidder mer. Men en times tid om dagen med hard sykling hjelper bra på formen. Alle som kjenner meg vet at jeg trives i skog og mark når jeg trener, så dette er nødløsning. Lengter ut igjen, men må nok drøye en god stund med det. Skal imidlertid start på jobb igjen over helga, det blir bra... Ikke så kult hjemme når en ikke får lov til noe som helst!


Her er jeg i aksjon på vei opp kjente trakter.. Kan i alle fall sykle RV3 uten å bli nedkjørt av trailere, det opplever man ikke ute...