torsdag 28. februar 2013

Sykkelsamling i Malaga -Et problem kommer sjeldent alene



FORNØYD: Storebror med smilet på plass før nederlaget i minigolf mot undertegnede

Nei, så definitivt ikke! Ordtket har til de grader sitt på det tørre etter en ukes ”samling” på Malaga. Jeg  var i utganspunktet spent på hele greia,  ettersom kneproblemer har hengt over meg den siste tiden. Turen var uansett betalt, så jeg bestemte jeg derfor for å reise ned å gi det en sjanse. Plan B med alternative muligheter lå pakket i kofferten dersom ting skulle gå som fryktet.

Og det gjorde det.... 2 timer ut på dag 1 begynte luggingen å melde seg på utsiden av kneet. Skjønte med en gang at dette kom til å bli håpløst, så trillet bare skuffet hjemover. I løpet av timen det tok å komme seg hjem var smerten doblet med tja, ca 3 eller 4 ganger. Satt derfor sykkelen bort først som sist. Kjedelig, men sant. Da var det bare for meg å finne fram den nevnte plan B som inneholdt joggesko, løpetights, badehette og dykkebriller.

En halvtimes løpetur unna hotellet vi bodde på i Torremolinos lå noe som het ”Olympic park Torremolinos”. Et knallbra anlegg med både svømmebassenger, treningsstudioer og det meste en kan tenke seg av innedørs aktiviteter. Etter råd fra lege og fysioterapaut var jeg redd for å legge ned for mange timer løping, ettersom det også er såpass stor belastning på kroppen. Derfor var det badehetta og dykkebrillene som var mest i bruk. 

 Et lite problem som fort dukket opp var jo at jeg
søren ikke klarte å svømme bryst på vanlig måte. Bøyen i kneet ble så stor når jeg kjørte brystbevegelsen at det gjorde jo også vondt. Jeg svømte derfor rundt i 5-10 timer den forrige uken med en fot helt strak!  Det går ikke fort, og ser latterlig dumt ut. Måtte derfor oppholde meg i feltet ”slow swim” Men men, trening ble det. Det har også blitt noe krål, men det blir for slitsomt i lengden.
På dag 3 tenkte jeg å få kjørt en hardøkt. Eneste muligheten jeg kom på i farta  var jo da svømming med en strak fot. Det frista egentlig ikke så mye så, stakk hode innom treningssenteret for å se etter noen ideer. Fikk til slutt øye på en ting som kunne være en mulighet, nemlig elipsemaskina. Vurderte en stund frem og tilbake elipsemaskin...svømme med en strak fot... nei, så ble det elipsemaskina. Da var det altså klart for en times intervaller på det som må være definisjoenen på et mosjonsaparat for eldre. Gjennomførte 2x30 minutter på i3, og uttrykkene til de som passerte apparatet underveis var ikke til å ta feil av. De hadde seriøse problemer med å holde gliset og ikke minst latteren tilbake. Aiaiai, glad jeg var på et fremmed sted her i verden og ikke hjemme i kjente omgivelser. For det kan umulig ha sett bra ut. Men jeg fikk kjørt en bra intervall så var meget godt fornøyd med valget jeg gjorde. Ubeskrivelig stølhet i hofter og midtparti dukket momentant opp, men det får man bare leve med.
NY TRENINGSKOMPIS:Elipsemaskina stiller nok langt bak i køen dersom andre bevegelsesformer lar seg gjøre.


På dette tidspunktet av uka så ting etter forholdene lyst ut. Jeg hadde en del alternative aktiviteter jeg kunne utføre, i  tillegg til en god hardøkt, og kroppen kjentes også ut til å spille på lag etter en litt tyngre periode. Men så gikk det ikke mange timene før intens sykdom skulle snu opp ned på dette inntrykket. Spysjuke meldte sin adkomst, med de ulemper det fører med seg. Og det er noen av dem! Når hver eneste smule som konsumeres kommer i retur innen kort tid, ja da blir det liksom håpløst. Ufattelig hvor dårlig form jeg var, faberfantasiene  på natta var tatt til en annen verden i forhold til tidligere. Kroppen verket og hodet tikket som en klokke.Påfølgende morgen våknet jeg, med det vi på sykkelspråket kaller ekstremt trang hjelm. Skikkelig skallebank rett og slett, slik blir det jo når man ikke klarer og holde på noe næring. Prøvde å tyne meg ned i frokostsalen, men kom ikke lenger enn til heisen før jeg måtte snu og sette kursen for senga igjen. Her ble jeg liggende hele dagen, først på kvelden kom jeg over kneika og fikk noe næring til å henge i kroppen. Sykdom som dette går fort over igjen, men du verden og kjett det er når det står på.

Følte meg litt smådårlig form resten av uka også. Naturlig etter en sånn runde, så det var ikke å få gjort noe med. Sykdommen satte en effektiv stopper for at det aldri ble noen runde 2 på elipsemaskina. Dessverre for meg, og dessverre for de på treningssenteret som ønsket seg det synet igjen.

For at overskriften skal føle seg velplassert skal jeg gi en kort oppsumering på et par ting som gikk galt.

1.       Kneet gikk egne veier, dette førte til tilnærmet lik 0 sykkelturer.
2.       Plan B gikk stort sett i vasken ettersom sykdom spilte den største rollen denne uken.
3.       Storebror Anders, som også var med på turen fikk samme runde med sykdom, noe som satte sitt preg på stemningen samt hans oppfattelse av turen
4.       Posen med tax-free sjokoalde som Storebror Anders hadde ansvaret for ligger igjen på bagasjehylla i flyet til Norwegian
5.       Ettersom nrk ikke har rettigheter til å sende langrenn over nett til utlandet, endte vi opp med å streame ski-vm på ipad fra svt. Kan melde om at Jann Post og Torgeir Bjørn gjør en langt bedre jobb hørt med norske ører. En mager trøst var latteren et par av de svenske uttrykkene skapte. F.eks ”henge for og få sug over toppen” eller ”Gå jevnt hardt for å grille de norske”.

Ja, listen er så altfor lang! Men for og nevne det som er positivt, så er Knut Erik nå og sykler Andalucia Bike race litt lenger inn i landet. Han fikk trent bra i løpet av uken på Malaga og viser nå lovende takter i 6-dagersrittet.
ALTERNATIV MORO: Anders storkoser seg med alternativ moro, nærmere bestemt stepmaskin.

Eirik 
















tirsdag 19. februar 2013

Ikke HELT hardbarka syklist enda..

Mens de fleste syklister på vinterstid drømmer om bare landeveier, sykkelskille og nybarberte legger på Gran Canaria er jeg langt mer tilfreds og lykkelig med -8 grader, blå extra og trikkeskinner av klassiskspor innover Nordmarka. Derfor har jeg heller aldri tidligere vært på sykkeltur i sydligere strøk vinterstid..

Samtidig vet jeg at om man skal bli god på noe må man trene på det, og hjemme i Norge blir det for lite sykling vintersterstid siden det å ta skia er for fristende rett og slett... Med nytt lag og nye mål i sikte tenkte jeg gjøre noe med dette i år.. Så jeg krøp til korset og ga meg med på sykkelsamling nå i vinterfeiern. Godt selskap av Eirik og Knut Erik på sykkelen, samt at jeg kunne få med Mari på en etterlengtet sydenferie gjorde valget litt "lettere"... Og kanskje kunne det bli OK likevel?

Eirik og Knut Erik dro søndag morgen mens jeg og Mari kom etter natt til i dag. Dermed fikk jeg tre vinterfeiedager på ski først. Ble sjuk etter sist helgs skimaraton, så uka starta rolig. Men de siste dagene før avreise fikk jeg sanka mange mil på ski i Nordmarka. Formen var fortsatt ikke helt topp og været var varierende, men likevel så deilig med skikkelig vinter og snøvær i fedrelandet. Så med en uke mye trening på sykkel her nede er planen en virrkelig skippertaks vinterfeie treningsmessig, man må bruke feriene godt når man er amatør..

Dagene før avreise må jeg innrøme at jeg tenkte mitt om hele greia, skulle jeg valgt ut fra trivsel ville nok vinterferie med ski på beina fristet mer enn racer i Malaga. Men hva gjør man vel ikke for å nå sine mål og bli best?? Har sjekket værmelding for Malaga før i vinter og den har alltid meldt om 15-20 grader og hel sol neste 10 dager. Når jeg sjekket mot slutten av forrige uke var det imidlertid andre boller, med 8-14 grader og regn, mens værmelding for Kikutstua meldte om hel sol hele uka og 5-10 minusgrader.. Og værskiftet skulle være avreisemandagen begge steder, fra 0 grader og snø til -5 og strålende sol i Oslo og fra 20 grader og sol til halvparten så mange grader og regn i Malaga.... Jaja, det er vel for ille til å være sant tenkte jeg, yr.no har bomma før og Spania har dem sikkert ikke mye peiling på, det heter jo tross alt Solkysten dit vi skal. Nå sitter jeg her på dag en på hotellet og ser ut på stiv kuling inn fra havet, tåke og støpregn.. Reisen ned ble litt lenger enn venta med forsinkelser grunnet snøvær på Gardermoen. Når vi endelig kom til hotellet kl 02.30 i natt tok jo ikke taxisjåfæren kort og uttak på hotellet var umulig så han mått kjøre meg rundt i byen til vi fant en minibank. Der sto jeg et kvarter før jeg innså at minibanken bare hadde 50 euro lapper så beløpet måtte være akkurat en verdi som gikk opp i 50. Sjåføren var allerede mindre blid etter at vi nesten måtte rive ut alle setene i bilen hans og han satt trødd inn i frontruta for å få inn en sykkelkasse i bilen, så regninga ble jo deretter, ikke noe takstameter i disse kretser. Knut Eirik ligger i vater i senga å fantaserer om influensa og bruttern er på et lokalt senter å trener styrke med vondt kne, han får ikke sykla.. Om jeg skal ut å sykle er jeg klissbløt før jeg har fått festa pedalan og jeg er null kjent i området. Resultatet vil antageligvis bli ut på motorveien med ville spanjoler som tuter på en forvilla syklist som fryser fingra av seg og antageligvis ikke vet forskjell på nord og sør..


Meteogrammet: Málaga
Sjekk nedbørsmengder resten av dagen..


Status er derfor at jeg sitter i lobbyen på all inclusive hotellet omringet av dvaskete charterturister med runpetaska på magen som spiser alt de kommer over når det er gratis. De koser seg med en drink eller fem kl 12 på dagen og lengter etter sol så de kan ut på stranda å grille flesket.. De som kjenner meg vet jo at jeg ikke er noen utpreget solløve og sydenfarer, så føler meg ikke helt som en av gjengen kan du si...

En rask runde på nettet viser at yr.no sannelig  fikk rett denne gang, en sjekk av webcam på Kikutstua eller Svarttjønna på Tynset viser andre forhold enn det jeg ser ut av vinduet.. Tenke seg til en tur på ski innover der nå....

Webkamera Kikut i skrivende stund...


Slett ikke verst på Svarttjønna i dag heller


Samme yr.no melder imidlertid bedring her i morgen, så kanskje er det lys i tunellen? En riktig god "vinterferie" ønskes fra Malaga.. Kos dere med ski, sjokolade og appelsin i solen. Her går det i dauen cola, alt for fett bacon og for store donuts te frokost...

Anders

lørdag 16. februar 2013

Tall juger aldri, VO2 maks test...




Denne uken besøkte jeg Vallhall Trening og Terapisenter for å gjennomføre test av VO2 maks og laktatprofil. Det som tidligere gikk under navnet Melkesyrefabrikken har nå flyttett inn på Vallhall. Her står faglig dyktige medarbeidere klare til å hjelpe deg med å kartlegge ditt fysiske nivå. Dette er tall du kan bruke til å planlegge treningen din eller bruke som som motivasjonsfaktor for å se resultatene av treningen du legger ned.

Maksimalt oksygenopptak (VO2-maks) er den største mengden oksygen som kroppen kan ta opp og utnytte under hardt fysisk arbeid. VO2-maks oppgis som antall milliliter oksygen, per kilo kroppsvekt, per minutt (mL/kg/min). Denne verdien reflekterer kroppens evne til å levere oksygen til muskelcellene og har dermed svært stor sammenheng med hvor god utholdenhet og kondisjon du har. Eirik testet sin VO2 maks til drøyt 79 for en måneds tid siden. Og målet var som alltid å slå han. Mens han ladet opp til sin test med to ukers treningssmling på Gran Canaria, ladet jeg opp med en beintøff Holmenkollmarsj lørdagen før jeg trappet opp på Vallhall tidlig mandag morgen. Altså tør jeg påstå at hans forberedelser var langt bedre enn mine, det hadde jeg allerede tenkt ut, så jeg hadde en unnskyldning klar om jeg skulle bli slått. Dessuten tar testen altså hensyn til kroppsvekt, jo tyngre du er jo vanskeligere er det å få gode resultater. Ikke noe godt utgangspunkt for en som nok er litt vel for hissig på matfatet, men akkurat der har ikke minstemann noe bedre utgangspunkt. Hadde det vært premiering i matinntak blandt alle verdens syklister tror jeg nok brørdene Fiskvik hadde ligget meget godt ann til dobbeltseier.

Jeg testet først laktatprofil og registrerte en terskelwatt på 341 W. Ikke helt maksimalt, men absolutt godkjent i februar, spesielt med tanke på at jeg har sykla minimalt etter jul, de fantastiske skiforholda i marka må ta skylda for det. Denne verdien skal økes i løpet av våren! Under ser du noen av resultatene fra min laktatprofil.

Sammenhengen mellom motstand og hjertefrekvens

Mine intensitestssoner som ble definert i testen.
Deretter var det på med maske og klart for VO2maks test. Følte meg mest som Darth Vader der jeg satt med maske i tryne og hørte den karakteristiske pustingen mens forberdte meg mentalt på å tråkke til det jeg er kar om. Det det ble 7-8 minutter blodslit, det resulterte i ny bestenotering på puls (190 slag i minuttet) og registrert maksimalt O2 opptak på 81.6 mL/kg/min. Altså slo jeg bruttern og satte i tillegg rekord på VO2 maks testen hos Melkesyrefabrikken, så sier meg godt fornøyd. Leser på senterets hjemmesider at VO2-maks verdier for mannlige topputholdenhetsutøvere ligger på 80-95 mL/kg/min, altså kan jeg med "god" margin kalle meg toppidrettsutøver, mens Eirik fortsatt går i kategorien mosjonist. Fotballspillerne i tippeligaen har et gjennomsnitt på ca 60, så er i alle fall godt over deres nivå, og bra er jo det.. Men på den annen side er det langt opp til verdensrekorden til den unge norske syklisten Oscar Svendsen som testet smått utrolig 97,5 i høst. Bedre enn Bjørn Dæhlie på sitt beste og bedre enn alle verdens syklister opp gjennom årene. Voldsomt høyt når man tenker på de aller fleste av de tidligere sykkelproffene har spist helt andre ting enn havregrøt og melk til frokost.


Hele testen ble effektivt gjennomført på en time og etter dette fikk jeg med meg en flott oversikt over testresultatene. Dette er noe mange kan lære mye av, så ta kontakt på www.vtts.no og bestill deg en testtime. Du kan ta testene løpende på mølle eller på sykkel. Husk bare at når man kommer på sykkelritt er det flere andre faktorer som påvirker resultatet, så man kan ikke se seg blind på testresultater. Det er på målstreken det er om å gjøre å være først og best, ikke på testlaboratoriet.

Anders

mandag 11. februar 2013

Et vintereventyr...

Overskriften er nok en dekkende beskrivelse av forholdene i Nordmarka på lørdagens Holmenkollmarsj.. Kulda var bitende i Sørkedalen, men når vi nådde soloppgangen på Heggelivann var det et vakkert skue som møtte oss. Sporene var som trikkeskinner gjennom hele marka, de ytre faktorene var altså maksimale.. Bare så synd at man ikke hadde til til å stoppe å nyte alt dette...

Dette var årets første turrenn for meg, jeg hadde bare gått en stafettetappe i NM før dette. Der stillte jeg lite forberedt og det viste seg på resultatlista, kroppen fikk sjokk og jeg var ikke klargjort for det som ventet. Konkluderte derfor med at om jeg skulle gå fler turrenn måtte noe gjøres. 13 dager og et lite skippertak senere var jeg spent på utfallet. Har jo trent noen år nå, og vet litt om hva jeg må gjøre for å komme i form...

Så tilbake til start i Sørkedalen... Lenge før dagslyset hadde våknet en grytidlig lørdag satt hele Helios-DBS stappa som sild i tønne på skyttelbussen innover til start. Skiene var ferdig smurt og vi spratt rett av bussen og plasserte skiene i god startposisjon langt fremme i pulje 1. Jr har sagt sitt om scenene som utspillte seg på en av de 100 utedassene som var plassert ut, så henviser til hans innlegg for mer detaljer.. Men må jo innrømme at man tenker sitt om jr også. Første jeg ser av han i Sørkedalen er at han står i V-formasjon over et bål å slår OL floka... Mens folk flest stiller opp med stor ryggsekk, vintersko og god dunjakk. Stiller minifisk med 15 liters birksekk, mokkasiner og softshell. Selvfølgelig blir det iskaldt.. Når jeg omsider har kommet meg ut av dassen og testa ski er det bare å sende baggasjen med traileren å stille seg på start. Speakeren teller ned, 2 min.... 1 min... men hvor i helvete er jr??? Vi andre står i høyspenn, men skia til jr ligger å venter sidenav meg uten at eieren er å se. Tenker hva f... skal jeg gjøre med skia hans.. flere hundre mann står bak oss og skia hans ligger midt i veien, tankene blir imidlertid avbrutt av en anpusten og dunderspekt kar som kommer løpende som en gal gjennom feltet. Jr, rekker starten med 30 sekunder. Da har jeg glidet og smurt skia hans samt lagt dem ut for han. Han har ikke testa dem og kommer 30 sek før startskuddet smeller, om jeg hadde lagt rødt klister under HELE skia hadde ikke han merket det før han ville gå rett på snytskaftet på første stavtak...

Starten gikk og jeg så ikke mer til resten av Helios-DBS foruten Dr. Bjørnstad som raskt var oppe på bakskiene mine opp bakkene mot Heggelia. Skia satt som spiker og jeg la meg i pulje 2. Så teten rett foran meg lenge og følte meg svært lett og fin, men valgte å bli i pulje 2. Innså at å gå meg opp til teten, gå med disse et par mil for så å sprekke som en dong, det gidder jeg ikke i dag.... Forholdene og kroppen føles for god til å gjøre den feilen enda en gang. Begynner jeg å bli gammel?? Holder meg i en gruppe med 7-8 mann uten at jeg synes tempoet er særlig høyt, spesielt på flatene er jeg nede i komfortsonen og skiene er i tillegg gode. Slik går kimometrene unna gjennom marka helt fram til Fyllingen. Her detter Dr. B av lasset over isen, tror armene hans verket godt på denne tiden, for tempoet var egentlig ikke så voldsomt. Så smeller Eriling Christiansen til i bakken mot Kobberhaughytta, Jeg visste det ville komme, men hva hjelper det når jeg ikke klarer å løpe fortere i fiskebein? Den siste mila inn blir jeg dermed gående alene. Holder imidlertid koken bra inn til mål og når igjen blandta annet et par mann fra Team Xtra som har gått rett i veggen, og den veggen var nok av murstein, for de løftet ikke blikket når jeg passerte... Bakkene i VM løypa mot mål i Kollen er som alltid tunge, men karrer meg inn til 22. plass. Brukte 2.45 på de 54 kilometerne og havnet drøye 12 min bak Eldar Rønning som vant...

Takk til skiforeningen for et strålende arrangement.. Flotte løyper, blide folk og  god sevice på drikkestasjonene samt masse god servering ved målgang i Kollen.. Her er det noen arrangører som har litt å lære!:)

Resten av dagen ble benyttet til påfyll av mat og sofaliv. Kropen var utmattet og total ubalanse, for jeg hadde tatt meg skikkelig ut, det kan jeg... Kaldsvetting, feber, mage som vrenger seg, sårt bryst, stiv rygg og kramper i beina er konsekvensene av dette, og alle disse bivirkningene slo ut for fullt lørdag ettermiddag.. Hardt å være kar! Men jeg kommer tilbake, og vurderer Grenaderen til helga, 90 kilometer i samme terrenget, da må noe endres, for 35 km til etter målgang i dag hadde ikke vært gjennomførbart...

Anders

søndag 10. februar 2013

Holmenkollmarsjen 2013, komikveld...

Det var tidlig klart at jeg skulle delta på årets Holmenkollmarsj. Som intrsuktør i skiforeningen fikk jeg tilbud om gratis startnummer og det fantes da ikke lenger noen dårlige argumenter for å stille. Etterhvert ble det klart at alle 4 på laget, samt hybelvert Frode var klare til start. Det lå derfor mye prestisje i lufta før startskuddet gikk i Sørkedalen.

Klokka viser 05.30, den brutale alarmen på mobilen ringer å sier at dagen skal starte. Det første jeg kjenner når jeg våkner er at dyna er bløt... har svetta ut sengetøyet i løpet av natta. Kanskje har konkuransenervene sneket seg innpå i løpet av natta? Uansett deilig å kjenne på hvordan den følelsen er igjen, lenge siden. Jeg står opp og forbreder meg på vanlig vis. En stor porsjon med Helios musliblanding og opptil flere knekkebrød. Gradestokken viser 11 blåe her på besserud, noe som skulle tilsi at det er -15 i kollen og nærmere -20 i Sørkedalen. Jeg pakker meg godt inn for å ikke fryse før start, og pakker med meg et par småting i den lille hagløfs-sekken for å slippe å drasse på så mye. Jeg å Frode kjører opp i kollen for og ta bussen til Sørkedalen.

Idet jeg står ut av bussen i Sørkedalen kjenner jeg at, fadern her er det kaldt. Speakeren opplyser om -19 grader og 1 times tid til start. Jeg ser igrunn mørkt på tilværelsen. Mens de andre tester ski går jeg for passiv oppvarming i dag. Stiller meg rundt et bål og prøver etter beste evne å holde varmen. Det lykkes ikke. Jeg fryser og ser ikke akkuratt lyst på å ta av meg overtrekksdressen om en halvtimes tid. Til slutt må jeg bare rive meg bort fra varmen og begynne å effektivisere litt. Skia er allerede lagt ut av Anders, så de får jeg ikke testet, men å løpe litt med stavene er en god start. Jeg rekker ikke mange rundene før Anders ringer "faen junior, nå har vi et jævla problem", sirkuset er i gang... han kan fortelle at han har låst seg inne på 1 av de 100 dassene som er satt ut i startområdet. Han har rett og slett knekt av krampen fra innsia... er det mulig? Det er jo ikke annet enn ufattelig komisk, men klokka går og jeg må finne ut hvor han er, få tak i en funksjonær og få han ut. Kan jo bare tenke meg hvor komisk det må ha vært for andre og sett hvordan jeg løp rundt og prøvde å finne ut hvilken dass det var. Til slutt ser jeg en dør der låsen kontinuerlig går rundt uten at noe skjer. Roper desperat på en vakt som kommer til unnsetning med både spade og brekkjern. Får til slutt brutt storebror ut, og forbredelsene kan fortsette. Nå er det ikke lenger tid til å varme seg rundt bålet. Startskuddet nærmer seg..

Vi løper ned til starten for å skifte, jeg kjenner at..... jeg må rett og slett på do selv også. 10 minutter til start og lang kø, men å gå tre timer for fulle seil å holde seg, nei det går jo selvføleglig ikke. Opp til dassene atter en gang. Måå bare spørre meg først i køa for å rekke det. Velvilje fra medløpere ordnet det. Så var det bare og ta utapåklærne klærne av, få sekken til bagasjelevering å løpe til start. Men jeg skjønner jo ganske fort at jeg har jo ikke mulighet til å få alle klæra mine opp i den lille hagløfs-sekken. Fadern, 2 minuter til start, igjen løper jeg desperat til en funksjonær, roper at dette tilhører startnummer 115, slipper tingene og vender nesa mot starten. I lange karakteristiske klyv spurter jeg ivei . Hører speakeren rapporterer om 1 min til start før jeg i det hele tatt ser skiene mine. Rekker akkuartt og finne skiene, spenne fast stavene før det bærer avgårde. Gått å endelig komme avgårde etter en stressende og komisk time i Sørkedalen.

Første 2 km går på adrenalin og jeg er langt fremme, etterhvert begynner realitetene å melde seg, og jeg justerer tempoet. Må justere det fryktelig langt ned, kroppen er seig og tung. Har i ettertid ikke noe klokt svar på hva som skjedde opp første lia, men treigt gikk det. Følte meg som en søndagsturrist midt oppi et skirenn, Uansett,  på toppen før Heggelia løsnet det plutselig. Alt var "normalt" igjen å jeg kunne koste på ganske jevnt. Fløy forbi løpere jevnt og trutt den neste halvtimen.

Frode har jeg ikke sett noe til enda, men Knut E og de to andre vet jeg er foran. den første og andre timen av rennet passeres uten nevneverdig action. Inn i rennets siste tredjedel får jeg øye på Knut E igjen foran meg. Kjenner med en gang at prestisjen melder seg, og taktikktenkingen begynner å rulle i hodet. Jeg føler meg fortsatt sterk, men går bare litt innpå han for å hvile litt. Uten at han ser det vel å merke. Jeg vet at Jørgen straks dukker opp på sidelinja med en gel. Tenker at det kan være en lur vurdering og vente til etter det før jeg går inn de siste metrene. Jørgen dukker som avtalt opp en liten bit før Kobberhaugen, han kunne ikke stått på en mer perfekt plass(takk til Jørgen). Jeg sluker gelen og girer om. Siger innpå Knut E i lukten av united bakeries boller på matstasjonen. Jeg går opp på siden av han og prøver å se sterk ut. Han ser også sterk ut så jeg glir bare inn foran og spar på med det jeg har. Skirenn blir for oss mere moro trening enn alvor. Så i dag er det prestisjen som gjelder. Går så hardt jeg føler er fornuftig uten å snu meg rundt. Tenker det vil virke sykisk i hans favør. Når jeg etterhvert kommer til de siste kulene mot kollen  tør jeg å snu meg. Ingen lagkompis å se. Bra, for jeg er pinne stiv. Småløper på ski som begynner å bli glatte opp en bratt kneik før jeg staker/henger over stavene ned igjen på andre siden. Ser 2 sekunder ned i bakken før jeg løfter blikket igjen, da har jeg skjenet ut og kjører rett til skogs. Latterlig klønete..

Fortomla som jeg er stabler jeg meg opp på beina igjen å løper ivei opp neste bakke. Synes det er rart at Knut E ikke har tatt meg igjen. Ser så på klokka og skjønner at det kommer til å bli sekunder som skiller under eller over 3 timer. Tar ut det siste jeg har på lager, plukker faktisk et par plasser på stakingen inne på stadion og berger med drøye 10 sekunder. Endelig i mål. Utslitt og fornøyd, lykkelig over å endelig være fremme. Det tar tid før Knut E kommer. Skjønner at noe må ha skjedd. Hører med han når han kommer, og han så rett og slett ingen annen utvei enn et dobesøk i buskan ved Tryvannstua. Vannvittig hvordan naturens gang spilte en stor rolle denne dagen. Treffer igjen Anders og Tor H i målområdet. De har begge levert imponerende resultater, henholdsvis 22 og 35.plass. knallbra! Etter jeg har summet meg kommer jeg på at Frode er det ingen som har sett noe til enda. Jeg ringer for å høre etter, han svarer at han har brutt. Selvfølgelig/ ironisk nok har han fått trøbbel med magen tidlig i rennet. Rett å slett håpløst når man må på do femtehvert minutt. Kjedelig, men slik er det. kroppen må være på lag!

Noen konklusjoner det er greit å merke seg.

-Knekk aldri av dørkrampen på dassen 20 min før start
-Gå på do før det gjenstår 5 minutter til start
-Når du skal sende bagasje, ta med kolli som er stor nok også til det du eventuelt skal ta av
-Skirenn for syklister byr fort på krampe i triceps
-Aldri se ned i bakken når du kjører utover på ski
-To vindboxere kan være en fordel ved 19 spek på start

Gratulerer med morsdagen alle mødre.

Eirik




mandag 4. februar 2013

Veiskille, et nytt lag blir til!


Ja, om det er valg av kjøreretning eller andre valg her i livet kommer man etterhvert til noen veiskiller. Et av mine veiskiller den siste tiden kom da Knut Erik ringte og fortalte at han skulle starte et eget DBS-lag. Med på laget tenkte han å ha med seg Anders, Tor Halvor og meg selv. Det var igrunn aldri noen vanskelig avgjørelse. Nå som de ulikene brikkene har falt på plass, føler jeg absolutt at dette blir et opplegg som kan hjelpe meg videre som syklist. Rammene er gode, og de jeg har rundt meg innehar mye kunnskap som det er verdt å ta med seg på veien. Sammen som lag skal vi ha det mye gøy og hjelpe hverandre til ønskede resultater.

Samtidlig som jeg ser frem til dette var det jo litt kjipt å skulle gå fra mitt tidligere lag og mine tidligere samarbeidspartnere. Hadde det helt supert  i året som gikk. Fornøyd med diamantsyklene, og Hedmark Terrengsykkel fører seg inn som et gledelig kapittel i den store livsboka. jeg er utrolig takknemlig for at de tok meg inn i varmen og satset på meg. Det har gitt meg mye! Verdifulle erfaringer og gode minner jeg vil ta med meg videre. Takk til tidligere lagkamerater, gleder meg til vi treffes på startstreken igjen!


 Helios DBS racing team

http://www.dbs.no/category/team-dbs/ Siden er akkuratt opprettet, og vil straks bli tatt i bruk.
http://www.facebook.com/HeliosDbsRacingTeam Facebooksiden er oppe og går!
http://www.vimenn.no/.... Kommer straks en egen kanal på Vi menn sin hjemmeside :)




For å gi en litt grundigere presentasjon av laget kan jeg begynne med at dette er et registrert UCI-lag. En liten forskjell der er at et UCI-lag kan reklamere for en kommersiel sponsor, eksempelvis som teamnavnet vårt, eller f.eks team united bakeries.

 Videre er Helios og DBS som gitt i navnet hovedsponsorer. Som jeg allerede har skrevet om selger Helios økologiske matvarer. En skreddersydd samarbeidspartner for denne gjengen i mine øyne ;) Syklene fra DBS vil jeg også komme tilbake til med flere detaljer når jeg har de i hus. Kommer ganske snart til å lage en ny oversikt under "utstyr" på denne siden.

I tillegg til disse to er Tolga Os Sparebank inne som den lokale sponsoren. Moro og ha med en lokal samarbeidspartner på laget. De øvrige utstyrleverandørene står listet opp på høyresiden. Under overskriften media dukker vi menn logoen opp. De vil være vår samarbeidspartner på mediafronten. På deres nettside, vil det som tidligere nevnt bli en egen kanal opp mot laget. Der vil det bli lagt ut stoff både av oss og vimenn . I tillegg vil vi ha vår egen side i flere nummer, så løp og kjøp vi-menn abonnementJ

fryktinngytende gjeng!
Detta blir skøy!!

Eirik







søndag 3. februar 2013

Kneproblemer.... +en sunn venn som har flyttet inn:)

En pause fra mekanikk-boka blir nå benyttet til å gi en oppdatering på hvordan jeg ligger ann i løypa. For det er nemlig i løypa jeg har tilbragt treningstimene denne helga!

Mot slutten av blodslitet på NIH forrige torsdag kjente jeg noe lureri i kneet. Av vane ble dette oppfattet som noe småtteri som går over av seg selv. Noen dager senere var jeg en tur ute på piggdekk, og kjente fort at dette lureriet i kneet ikke lenger bare var noe lureri. Ante mange ugler i mosen før neste test på NIH dagen etter. Det gikk selvsagt som det måtte på testen og håndkledet ble kasta inn ganske fort, og dagen etter var det rett til fysio på Smestad!

Der var tendensen tydelig. Starten på det som kalles et "langdistansekne" var dommen. Rask behandling og alternativ trening skal forhåpentligvis avslutte disse knesmertene i løpet av et par uker. Derfor har de siste tre treningsdagene blitt utført på ski. 9 timers skigåing, hvorav to av dagene var knallgode intervaller og den siste var gjennomgåing av holmenkollmarsjtraseen før neste helg. Intervaller Fredag bestod av 6x6, mens dagens intervall bestod av 30x1 min (btw en super o2 økt), begge øktene ble gjennomført på flatt jern.... Føler absolutt formen er ok+, og ser nå frem mot neste helg som på mange måter blir en prestisjeduell. Alle 4 på laget, samt hybelvert/trofast treningskompis Frode står samlet i pulje 1 og er klare til å gjøre opp seg imellom!

Fredag morgen var jeg en tur til Årnes, nærmere bestemt til Helios sitt lager. Skulle hente "noen" varer. Det som møtte meg var en hel pall med alt 4 matglade gutter/menn kan tenke seg. Alt fra riskaker, nøttepålegg, oljer, frokostblandinger til pesto, pasta og ris. Har gjennom helgen fått smakt på veldig mye(alt som konsumeres på en helg er ganske mye), og er veldig fornøyd. Havregrøt, knekkebrød og frokostblanding til frokost, riskaker til kaffen, olivenolje på salaten, krydder på potetene, speltskruer med pesto til lørdagslusnj og til og med pastasaus på pizzaen lørdagkveld. Positivt overasket er vel stikkordet. Smakfull og sunn mat som virkelig metter. Utrolig glad for at vi har med en bedrift som Helios på laget. En bedrift som står for sunne og gode verdier innen idrettssammenheng.  Dette lover bra!!

Nyt resten av de små helgetimene...

Eirik