lørdag 18. januar 2014

2013! året da....ja, det kan du lese om.



 Begynner med et bilde som er meget kledelig for sykkelsesongen 2013


Vært mye sliten ... for sliten i de avgjørende øyeblikkene 
Kan vel slå fast først som sist at senior oppnådde et par ting i løpet av 2013 sine 365 dager som junior aldri var i nærheten av. Norgesmester, pappa til lille Kristian, fått ja fra sin kjære Mari, norges beste i Sverige. Ja, er vel sikkert et par ting til også. Noen av tingene kunne jeg også tenkt meg, andre ting er det best utble.







Spoler tilbake til 2012 sin siste dag, nyttårsfeiring på Gran Can sammen med tørste 70-åringer. Sang og dans med pensjonister ikledd hatter og neser. Fikk også sykla litt innimellom all feiringen. Gode timer og hardøkter med stigende formkurve fordelt på 13 dager la grunnlaget for fortsettelsen.





Back in Oslo, rett inn i en særdeles lang oppoverbakke. Lidelser i tractus bare uker etter hjemkomst. Det var under en Vo2 maks test på NIH elendigheten oppsto. Dette førte til 4 meget lange måneder, med veldig alternativ trening. 4 måneder er lenge...

Avbildet er vårens værste fiende, nemlig nevnte tractus...



Februar, mars og april ble måneder med mye rart. Flere timer og kilometer med dykkebriller og badeshorts enn sykkelsko og Helios-DBS trøye. Riktignok mange positiver å hente i bassenget, men tiden blir lang og sykkelmusklene tar seg en lengre ferie. Det mest nevneverdige fra denne perioden er nok kanskje Holmenkollmarsjen på ski. Kuldemareritt på start i Sørkedalen, senior innelåst på sannitærdass før start, hybelvert med magesjau etter 1 km, teamsjef Nesteby med løs mage like ved Tryvannstua (kostet sponsorbuffen livet). Mye doproblematikk her altså.

Slet meg også gjennom birken på ski. henger på stavene til venstre i bildet 

Mai måned, sesongstart! Hva kunne junior vente seg? Måneder med unntakstilstand, utallige stunder i bassenget, flerfoldige timer hos fysio tilbakelagt. Tilstanden disse månedene minnet definitivt mer om opptrening etter kneoperasjon enn noen perfekt sesongoppkjøring.

JH-rittet. Landevei, årets første. Tyfontilstander på Elverum, umulig å gjøre noe som helst i et landeveis med veldig blandet drops. Vi var igrunn de eneste som prøvde.

Helgøyatråkket. Gikk overaskende bra fra starten av. Rullgardin halvveis. Begredelig resultat

Montebellorittet- say no more...

Sammentapet og klar til start 
Smil og opptimisme på plass før start på Montebellorittet. Smilet ble fort skylt vekk i gjørmebadet på Konnerud. For Montebellorittet fornektet seg ikke i år heller, det er og blir et levende mare”ritt” for min del. Alt går galt på det rittet. Små positiver som var dratt med fra de to første rittene gikk rett i glemmeboka. Barriæren av en viss optimisme sprengt i fillebiter. For et ritt.... Prøver sikkert igjen i år også:) 

Det var ikke bare sykkelresultatene som ga hodebry i mai måned. Eksaminering i matte 1000 på høgskolen sto også som et punkt på programmet denne vårmåneden. For et kaos.



Sommerferien ble innledet i Romeriksåsen sine skoger. Raumerrittet  var oppført i kalenderen som et ritt hvor mulighetene til å prestere skulle være tilstede. Raumer er et  ritt som skal utgjøre en bra match med mine kvaliteter. Raumer ble forsåvidt opptur etter en helsvart måned. 11. plass totalt og 2 i klassa. Til tross for ny kramperekord halvveis hangla jeg meg inn på høvlig vis.

Trans Østerdalen. Fullførte Helios DBS-dominansen med en fjerde plass totalt, bak tre lagkompiser som definitivt var bedre enn meg.

Sliten etter tre harde dager
Seier i lagkonkuransen i 4 summit-race sammen med blant annet dissse tre. 



Optimismen var mer tilstede etter endt juni måned.. Enkelte ok dager på sykkelen til tross for en håpløs vår. Kanskje var det likevel mulig for junior å få en grei sesong? 

Juli måned. Ulike typer ritt ble syklet, med ulikt hell! Formpila stoppa nesten i juli. Føler egentlig jeg prøvde så godt jeg kunne. Mye trening, mye avslapping, en del ritt! Men grunnlaget var nok for dårlig...

Topprittet - burde sikra andre plass bak Knut E. Mekkehjelp av senior kvelden før får ta skylden for det, løs wire = bare pingleklinge fra 1-11 km. Endte vel som fjerdemann.
Molde Challenge - Her gikk det rett i dass! hang bra med teten ut fra start, var ganske lett med en tetgruppe på 10 mann når det nærmet seg første langestasjon. Dette ble dagens første og siste langestasjon. Kjedet røk bare et par km før vi kom dit. I baklomma hadde jeg en kjedelås av merket tayo, noe ræl jeg kjøpte på en sykkelbutikk jeg hverken før eller senere har besøkt (juniorfeil). Fikk rett og slett ikke kjedet sammen igjen. Løp i et ubeskrivelig møkkavær bort til langestasjonen. Milevis etter de andre. Ingen vits i å fortsette, hoppa i volvoen til pappa, ble kjørt rett hjem til Tynset. Sjelden har jeg vært så langt nede etter et sykkelritt. Fordømte hele Vestlandet på bilturen hjem.

Solan Gundersen. Revansjesugen etter opplegget dagen før. Alt for ivrig, dro de første kilometerne i et ufornuftig tempo jeg overhodet ikke var komfortabel med. Derfra og opp var det bare å tyne mest mulig ut av de usle kreftene som var igjen. Endte vel som nummer 5.


"Fiskvik junior sprengte feltet, men mest seg selv" var overskrifta som møtte meg i Østlendingen mandag morgen. 
Furusjøen rundt: neste års NM-løype. langt og slitsomt. Gikk greit i et par timer. Fornuften rådet, og det var eget tempo som gjaldt. Punkterte på vei ned fra fjellet, fornuften ble straks skjøvet til side. Ble for ivrig med ny slange i dekket. Kjørte meg selv rett i veggen. En ny kamp om å komme til mål. Nesten 5 timer på klokka før målseilet endelig dukket opp på Kvam.

Finvær og fine stier får være det positive fra Furusjøen rundt


August

Grenserittet-årsbeste, men ikke bra nok. Toppformen som skulle være der var fortsatt på sommerferie. Ble vel beste nordmann mellom 20-24 år, ikke så mange nordmenn foran generelt. Men det hjelper ikke når det er svensk helaften som møter meg i mål på festningen i Halden. 

Ble ensom på ferden inn til Halden da teten ble for spreke 20 km før mål
Sykkelenern: Mistet teten i den lange bakken på over en mil, skulle kjøre de inn igjen i terrenget. Videre memorering er vel nesten ikke nødvendig. Her igjen ble det punkteringer i hopetall. Kjørte langt over emne så kun meg selv å takke for det. Men i et sånt ritt er det pallen som teller, så går ikke rundt å angrer på at jeg kjørte banos i terrenget. Bedre å prøve enn å sitte der med kølla i buret.

Cykelvasan: Senior norges beste! men svenskebank så det holdt. Jeg dingla vel inn rundt 30 plass eller noe. Samma om det er 10 000 bak så lenge det er 30 ryttere foran i mål. 

Birken: blir nesten som å gjenta seg selv. Rittene i August skulle ta av som en månerakket, men liknet mer jaktbilen til bossen på æljjaktlaget Lars Andreas Kvisle. Og for de ikke har sett den, DEN er røten. Så og si samme plassering i Birken som i Vasan.

Ansiktsutrykket sier sitt

NM på Geilo. Alle som leser dette vet hvordan det gikk. Til tross for at jeg selv hadde drita halve rittet og måtte bryte halvveis ble jo dette litt av en dag. Anders tok det jo hjem. Hele greia! Flaggtrøye, gullmedalje, blomster, heder og ære. 



Fra sykkelrittene starter i mai og til det begynner å nærme seg eksamen ligger høydepunktene tett. Jakta fungerer som en glidende overgang fra sykkelsesong til høst. Alltid et dilemma hvor mye jakt man skal tillate seg før alvoret er helt over. Blir som regel alt for mye, men når sant skal sies er jeg usikker på hvor negativt det egentlig er. Hodet og bein har vært i sykkelmodus flere måneder i strekk. Hvor dumt kan det egentlig være å bytte ut langturene med noen jaktturer helt på tampen? Fylle hodet med positivitet og samle overskudd til å virkelig dra til med det som er på de siste bataljene.

Uansett hva som er fasiten på spørsmålet over velger jeg å tro at mitt valg er det beste for meg. Også i høst ble det mange fantastiske dager ute. Å være student kombinert med jeger er en undervurdert kombo! 


For de som er i tvil om jakt er god trening. Fyll en sekk med gråstein, eventuelt heng kjæresten/samboern/kona på ryggen, gå noen timer og vurder selv.
En kjedelig beskjed avsluttet 2013. Den beste turkameraten av dem alle, Scott fikk påvist diabetes. Summen av plager og symptomer ble for mye for vår firbeinte venn. Nå har han fått fri, det er veldig greit å tenke på, men også merkelig. En kompis jeg har hatt mye kvalitetstid sammen med er borte. Men minnene er der, og det vil de alltid være.

Siste rypa jeg og Scott fanget sammen i høst

Fra høstens tur på Tjuvholdtlegeret
Bare å takke alle i sykkelsirkuset for i år. Jeg ser veldig fram mot et nytt år, og er allerede godt igang med forberedelsene til 2014-sesongen. Fra 2013 kan vi i teamet skryte på oss Norges beste maratonsyklist, samt verdens beste langerteam. Med Mari og Rita i spissen er det alltid i orden i sysakene. For de som kjenner oss gutta er det uvurderlig å ha med sånne som dem;)

Takk til alle som har bidratt i året som har gått!

Eirik

tirsdag 14. januar 2014

2013. Året da gutter ble til menn...



Avsluttet 2012 med skuderoperasjon, infeksjon i såret og hånda i fatle. Altså, det kunne bare gå en vei.. 2013 startet med et smell. Fra og med 8. januar 2013 gikk jeg plutselig med ring på fingeren og var forlovet. Uvant i starten, men var det starten på noe stort?

Avslutningen på 2012
2013 var også et år i solens tegn. En fantastisk vinter på Østlandet, og den varte helt til påske og vel så det. Dermed ble skia brukt mer enn planlagt, sykkelen mindre... Sykkelrulla var det som berget sykkellåra med en kvalitetsøkt her hver uke.

Prøvde meg på min første samling i sydligere strøk som syklist. Må oppsummeres som totalfiasko. Reisefølget var Jr, Knut Erik, Mari og undertegnede. Altså et bra utgangspunkt. Mari skulle sole seg mye. Hun jobbet stort sett med å klamre seg fast i fastboltet solsenga for å ikke blåse bort. Eirik tilbrakte tiden på sykesenga eller på ellipsemaskina. Sykla 30 min dag en før kneet streika.. Knut Erik var blek som et lik første halvdel med magesjau. Jeg startet samlinga med å forville meg ut på motorveien i Malaga alene i pøsende regnvær. Kunne ingen veier og var heldig som overlevde økta blant busser og lastebiler.. Knut Erik ble frisk, vi fikk en dag i fellesskap før jeg møtte veggen. 40 i feber, magesjau og vater i senga. Regnet øste ned, vinden blåst stiv kuling og sola var borte. Jeg lå å svetta litervis og hadde skallebank av en annen verden. Hjemme i Norge var det -10 grader, sol fra skyfri himmel. I tillegg var det Ski VM på TV. I fedrelandet var det Post og Bjørn som runget i stua. Dette gikk hus forbi i Malaga og ingen av hotellets 200 TV kanaler fant det verdt å sende Ski VM. Siste dag var vi alle gangbar, men ikke syklebar. Jeg og Jr konkurrerte i både bowling, airhockey, minigolf og stepautomater. Deretter vendte vi hjem. alle var enige om at dette var en høyst middelmodig samling...

Gjorde større framskritt på airhockey enn på sykkelen i løpet av ei uke på Malaga


Vinterens høydepunkter ble topp 20. plassering i HK skimaraton, topp 30 i Birken og en fantastisk påske med masse lange fjellturer. Slett ikke verst det heller for en som kaller seg syklist.
Inn til 3. plass i Troll Ski. Verdens lengste turrenn

Låste meg blandt annet inne på en slik dass i 20 minusgrader 20 min før start på HK skimaraton. Opplevelse man husker..

Utover våren ble det derfor fokus på sykkeltrening. Første rittene ble brukt som trening. Årets først NC Montebellorittet ble som ventet sjokk for kroppen. Etter en middelmådig plassering 10 minutter bak vinneren ble det ny smell. Uvel som en narkoman som ikke hadde fått dosa si på flere dager i målområdet. Måtte komme meg unna og inntok fosterstilling i skyggen bak et skur. Prøvde å stable meg på bena men det endte som det måtte. Lokking på elg bak en busk før hjemreise. Beina tålte ikke syreansamlinga, hodet tålte ikke varmen og magen tålte ikke all sportsdrikken. Trippelsmell. Eneste trøst er at jeg fortsatt er storebror og banker Jr selv på en høyst moderat dag.

Dominans på hjemmebane i Trans Østerdalen


Så startet "oppturen" som aldri endte i anna enn stang ut. Nevner i fleng. Vestmarkrittet, med i seierskampen til 1 km gjenstår. Skal sette inn et støt i en bakke der de to andre løper. Kjedebrudd, idioti. Løp siste kilometer til mål. Passert på stadion av en gruppe, pallen sprakk så det sang. Mari tauet meg bort til sykkelen. Patetisk da hun har fått kulemage og jeg henger som en slips rundt min trofaste samboer. Burde kanskje blitt igjen på Dikemark.. Raumerrittet, best av alle opp bakken. Fikk aldri med noen i luken og ble frakjørt i terreget. Endte med flytur over styret og sittende fast oppe i ei bjørk. Inn til 5. plass.Trans Østerdalen. rykket etter 5 km på dag 1 og kjørte solo mye av etappen. Likt over mål med Tor H dag 1. Han leder med 1 sekund før siste dag. Kjørte lag til siste mila av siste etappe da jeg utfordret doktoren om totalseieren. Vinner spurten og tror jeg er totalvinner. Blir jurymøte, Tor H er et sekund bak meg ut gjennom startbåsen dag 1. Han vinner rittet på dette.

Kjedebrudd i Vestmarka. Tar beina fatt..

To vinnere og en brudgom
Juli starter med Bukkeritt. Knut Erik og undertegnede ankommer Skeikampen i 2 grader og monsunregn. Er med i tet og føler meg sterk. Så er det svart. Står med hodet nede i et gjørmehav, akkurat som strutsen står med hodet i sanden. Teten får ei luke jeg aldri tetter. Ender i steden med bremse som kiler seg. Har bare frembrems. Det funker middels bra i gjørma. Frem til alpinbakken mot mål. Som lyn fra klar himmel streiker frambremsen. Fyker inn i gjerdet. Publikum i målområdet er sjokkerte. Helt alene inn mot mål og kjører loco, bare fordi jeg ikke klarer å bremse. Folk ler, skrekkblandet latter... Kort oppsummert, de forspilte sjansers våsrsesong. Er jeg den evige nesten syklisten?

To dager etter Bukkerittet er det natta. Magen minner mest om Yara sin fabrikk på Rjukan og spyr ut ekskrementer i tide og utide. Feber og svetting er en del av totalpakka. Etter planen skal jeg arrangere utdrikningslag og sykle Trysilritt helga etter. Tar maksimal dose imodium på fredag og setter meg i bilen, det får bære eller briste. Til Trysil må jeg uansett.. Får beskjed av Dr. B at jeg kan glemme å gå på dass de neste to ukene med de imodiumdosene. Og at det vil lukte råttent etterhvert når luft siger ut bak. Magen sitter plutselig til en viss grad. Jeg starter rittet. Tar en høyst uventet dobbeltseier med Knut Erik. Er høy på pæra og går i gang med utdrikningslag. Det er moro i 6 timer. Så er magen i gang. Etter 8 dassturer er det senga neste. De to ukene til doktoren ble til 13 timer. Neste dag er Yarafabrikken tilbake på sommerferie i magen. Tar prøver, har fått i meg sauemøkk på Bukkerittet. Funker best som møkkspreder hele uka. Formen, vekten og kreftene forsvinner, det haster. Høstklassikerne nærmer seg med stormskritt.
Oppsummering av juli måned

Legger en slagplan. Det tapte må taes igjen. Det er en brutal plan Det trenes mye og hardt i tre uker. Er en risiko for at alt går i dass igjen, men er verdt forsøket. Er lei greie plasseringer. Grenserittet blir midt i treningsperioden. Resultatet deretter. Sitter med harehjerte og syrespreng i en time før teten glipper. Karrer meg inn topp 20. Uka senere er det Enern på Oppdal. Siste uke av bolken med hardt og lang trening. Men alt funker bedre. Kun slått av Kjøren. Ikke oppover, men nedover. Frakjørt i 80 km/t ned mot mål, pinglete..

Skippertak før høsten, ble masse fine turer på fjellet

Kjørt fra i Enern


Kunne ikke han stått i 80 sona ned fra Orkelsjøen. Da hadde Kjøren blitt stående uten lov til å fortsette.

Uka etter var det Cykelvasan i Sverige. En av årets store mål. Kjenner overskuddet er på vei etter siste ukers treningskjør. Går i et hinsides tempo første halvdel. Sitter akkurat på halen av teten som eneste Nordmann. 10 svensker mot en nordmann. Som en våt drøm for Petter Northug, blir mareritt for meg. Nivået på spurten min er sannsynligvis enda lavere enn det Dæhlie viste på Lillehammer i 94. Blir 11. Skuffelsen er ubeskrivelig, men resultatene lyver ikke.

Hva skjedde i spurten....

To uker etter, Birken. Norges svar på Superbowl.. Mye faller på denne dagen hos mange norske mosjonister, så også for eliten. Er sterk, men ikke sterk nok. Følger ikke med i timen når det avgjørende bruddet stikker og sitter med halen mellom beina i pulje 2. Er sterk her og kjører av mange i Rosinbakkene, men ender igjen på en hederlig, men kjedelig plassering.

De neste ukene kan oppsummeres kort. Mye gåing i fjellet på jakt, mange harde sykkeløkter. Spesielt en høstdag med 2 grader, sprutregn og orkan med Dr. B peker seg ut. Ikke mange andre som har 1,5 times testløp i slike forhold. Det er et mål som holder motet oppe, NM maraton på Geilo.

Mange timer i fjellet i september. Dette ble min siste høst med Scott på jakt. Han forsvant til de evige jaktmarker mandag 6. januar. En tung start på 2014.

Jeg og Eirik drar oppover etter jobb fredag, masse kø, sen ankomst Geilo. Laget er samla, men hangler. Dr. B ser ut som han har vært innom et forsinket russetreff på Lillehammer på veien. Må kaste inn håndkledet med influensa. Teamsjef Nesteby er allerede ute med skrantende helse. Alt faller på brødrene Fisk. Det kan gå alle veier. Utfallet kjenner vel alle. En fantastisk dag. Følelsen av å bli Norgesmester kan ikke beskrives.

Herlig


Sesongen er over og vi feirer med stil. Jeg har ikke tid til lang feiring, det er enda større ting i ting i vente. Den 10. oktober snur verden opp ned. Sykkel er sykkel. Kristian blir født.

Sesongen oppsummeres med sykkelmiddag hos Anders J. Vi nyter sist års prestasjoner og setter nye mål.

Tale fra rulla og flaggstol til meg. Bra lag!

2013 ble året jeg ble voksen. Neste år skal jeg sykle i NM trøye. Det blir kult...

Anders