søndag 18. august 2013

CykelVasan, mulighetenes dag...

I helga dro jeg, Knut Erik og Eirik til Sverige på tukt. CykelVasan sto for tur. Et av årets desiderte høydepunkter. Morsom løype, knallhardt startfelt og masse prestisje. Våre faste langere hadde fått fri denne helga, de var i bryllup. Mari og Rita ble byttet ut med mor og far Fiskvik. Ingen dårlig erstattere det heller.

Ankomst Sälen fredag kveld, en kort sykkeltur for å strekke beina, pastaparty på menyen og planleggingsmøte med langere. Slag i slag, slagplanen blir lagt.

Opp grytidlig lørdag morgen. Litt seig start. Elendig nattesøvn og halvsøtt svensk brød på frokostmenyen. Stress og mas for å komem seg til start. Spesiell startordning hvor man legger fra seg syklene. Kun 10 mann seedet i front, der var ikke vi. Heller ikke var vi blandt bavianene som blengte seg inn foran. Vi fulgte vanlig folkeskikk, derfor starta vi langt bak. Drøye 50 mann før oss ut. Prøver å manøvrere meg fram og samtidig unngå velt og uhell. Det er ikke lett, fullt kaos til tider. Det koker hos noen, vi holder hodet kaldt.

Inn til løypas første kritiske punkt, Mongsbodarna. Jeg er ca nr 25 inn på stien. Her går det styggfort nedover skiløyper, klopper og på løsgrus. Nesten umulig å avansere. Utenfor idealsporet er veltefaren stor. Det går i et sykt tempo. Jeg ligger på maks puls og tråkker for livet. Folk skreller av bakfra. De neste 30 minuttene kan jeg ikke redgjøre særlig for. Eneste jeg erindrer er at det er Lindgren (ranket topp 10 i verden) og Grenserittvinner Wengelin drar feltet. Det går stort sett på skiløype i et småkuppert terreng. Jeg er på stålet og vel så det hele veien. Har fryktelig vondt i bein og bryst, ser svart eller dobbelt i perioder. Klarer å karre meg med halen av teten.

Så kommer et gledens øyeblikk. Jeg ser en høyresving på toppen av en bakke. Husker dette stedet. Det kommer et lettere parti. Får tid til litt drikke ned bakken. Puster så tungt at klarer ikke svelge uten å brekke meg. Tempoet roer seg litt, jeg har ridd av stormen. Gjør opp status. Vi er 11 mann igjen i tet, ingen Nordmenn utenom meg. Orker se på klokka, vi har syklet en drøy time. Jeg har krampetendenser i beina allerede. Bøtter nedpå en halv flaske sportsdrikk og en gel. Det hjelper. De neste milene ligger jeg mye bak i pulja, må sprare krefter.

Dagens venn i nøden...
Neste kritiske parti er Oxberg etter ca 65. Et terrengparti med mye risting etterfulgt av en grusbakke på ca 1 km. Farten er igjen skrudd opp, krampene er mye verre og jeg sliter med å holde dem i sjakk. Likevel sitter jeg greit med opp bakken. Er nummer 5 på spurtprisen over toppen. Husker nå hva Eirik sa kvelden før. Etter Oxberg skal det gå greit å henge med inn. Bruker det som motivasjon. Krampene har nå også tatt kontroll over overarmer og fingre. Må innimellom strekke ut alle fingran for å klare å gire og bremse. Da er det kritisl. Tømmer i meg resten av sportsdrikken før siste langing ved Hökberg. Ser langbein, altså fattern med DBS Heliosjakke oppi bakken. Hører han roper noe om cola, ser etter mutter med colaflaska, har tåkesyn, men ser ingen DBS Heliosjakke. Etter noen 500 meter er nedturen et faktum, jeg må ha mistet colaflaska på siste langing. Blir 25 km til mål uten drikke. Blir colagel fra baklomma som erstatning..

Tetgruppa 15 km før mål, som dere ser ligger jeg fornuftig bak i gruppa, selv om alle medier sier jeg dro mye, det er feil:)
Holder likevel motivasjonen oppe, ingen grunn til noe annet. Jeg sitter med teten som eneste nordmann. Folk roper navnet mitt langs løypa hele tiden, føler det som om alle landsmenn heier på meg. Dette er min dag, min sjanse! Jeg har trent mange timer for å kunne sitte her, ofret mye. Dette er øyeblikkene man drømmer om. Rundt meg sitter svensker som har syklingen som sin jobb. Jeg sitter med som amatør. Med en gruppe på kun 11 kan alt skje. Men vet at noen av gutta her slår meg i 19 av 20 spurter, de er rett og slett noen hakk bedre. Men 11 mann med og 10 plasser på podiet, det er plankekjøring..

8 km igjen, jeg er faktisk oppe å drar litt i en småteknisk lysløype. Tempoet er rolig nå, folk lader for spurt. En rød skikkelse kommer som skutt ut av en kanon på venstre side. Det er Ericsson, dagens første gullangrep. Men det første angrepet går aldri inn. Jeg føler meg OK nå. Kunne tatt opp jakten. Konkluderer raskt med at det er ikke min jobb. En amatør fra Norge mot en gerilja fra den svenske eliten. Legger meg ut til siden. "Nej, kom igjen då, hva FAEN" får jeg i trynet. Bryr meg ikke. Legger meg bak. Men ingen tar opp jakten enda. Alle vil spare kruttet. Med 5 km igjen starter alvoret. Alle skjønner at fader, Ericsson kan holde unna, det gjør han. Vi ser han aldri igjen. Inn i Moraparken. Jeg er i 7-8 posisjon. Skulle vært lenger fram, føler meg fin. Ut av stien og ut på gresset. Klemmer forbi, men kommer ikke inn i rekka, må legge meg først. Ikke optimalt. Men bedre en langt bak, tror jeg. Over brua, 500 meter igjen. Fortsatt først, kan ikke slakke av å legge meg noen hakk ned. Da kommer jeg ikke inn i toget og vil havne bakerst. 200 meter, leder fortsatt gruppa, 100 meter, forstatt i føringen. Så, 50 meter, Lindgren kommer på siden, visste det ville komme. Alle på rad og rekke. Klarer ikke akselrere raskt nok, FAEN! Sistemann smette akkrat forbi før målstreken. Jeg blir 11. Et sykkelhjul bak 7-8 plass.

PS: I den offisielle resultatlisten har jeg fått feil tid, kjørte inn sammen med gruppen. Ikke snaue to min bak, har sendt klage:)

Står av sykkelen. Tiden står stille. Prater ikke med noen, ser tomt i lufta. Tenker over hva som akkurat skjedde. En merkelig følelse. Har vært drevet fram av adrenalin og lykkerus siste par timene. Sviktet fullstendig siste 50 meterne. Dette var en av mine gyldne sjanser. Jeg er 28 år, i full jobb og med mange jern i ilden. Får kanskje ikke mange muligheter til å vinne et av de største sykkelrittene i Norden, kanskje det største.

Knut Erik kommer bra inn med andre gruppe. Jr ruller inn med gruppe 3. Hederlig innsats av gutta! Merker at vi er et lag, de er mest opptatt av hvordan jeg gjorde det i front. Knut E møtte jeg underveis når vi kjørte en U-sløyfe. Kunne se gleden i ansiktet hans når han så meg i tetgruppa. Lagånden innad i Helios DBS er fantastisk. Desverre må jeg skuffe dem, jeg presterte ikke når det gjalt som aller mest.

Bruker lang tid på å løfte hodet i målområdet. Er likegyldig til alt og ingenting en times tid. Tenker tilbake på de siste 7-8 kilometerne. Skulle så gjerne vært der på nytt, gjort noen ting litt annerledes... Skulle blitt med Ericsson, skulle hatt et bakhjul i spurten.. Alt virker opplagt nå, etterpåklokskap..

Må ha noen (mange) minutter alene i mål. Skuffelsen må fordøyes. Det går vel kanskje flere tog, dagens gikk uten meg..
Skuffelsen henger som et teppe over meg på bilturen hjem. Men innser noen realiteter. Jeg var i seierskampen hele veien. Jeg ble beste Nordmann. Jeg hang med der de andre fallt av som fluer. Sykkelen fungerte optimalt også i dag. DBSen har gjort det i hele år, over stokk og stein. En fantastisk doning! Jeg er heldig som får oppleve dette. Følelsene, opplevelsene underveis og erfaringen tar jeg med meg. Kanskje vil en ny mulighet dukke opp.. Da er jeg bedre rustet.Vil derfor takke alle som gir meg muligheten. Lagkammerater. Langere og servicegjengen. Våre gode samarbeidspartnere. Vi har et knallbra opplegg i år.

Om to uker er det Birken. De samme konkurrentene, de samme lagkammeratene, helt annen løype. Her skal vi bite fra oss. Vi har vist de siste ukene at vi kan spise kirsebær med de beste. Det skal vi gjøre over fjellet mellom Rena og Lillehammer også!

Anders

søndag 11. august 2013

SykkelEnern

I helga var vi ute på langtur, Oppdal skulle erobres. Midt-Norges største sykkelritt, SykkelEnern sto for tur. Et flott ritt i flotte omgivelser.
Slik gikk det sist jeg var på SykkelEnern. Vant gull GT sykkelen til verdi 60 laken. Ole Simensen er eier nå, tror GTn har hatt en rolig sommer?
Vi stillte med bra mannskap på Oppdal Tre syklister fra laget. I tillegg Mari og Mona fra Alma/Helios. To flotte unge damer med kofferten full av gode knekkebrød!

For å spare beina for litt bilkjøring tok jeg og Jr toget fra Oslo fredag ettermiddag.. Vi hamstra inn forsyninger og belaga oss på 5 timer med tog, selvfølgelig på komfortavdelinga så vi kunne strekke på våre lange bein. Gratis kaffe mente vi også ville være en bonus med komfort. Den viste seg imidlertid å smake kattpiss. Etter planen skulle vi være på Oppdal kl 21.00. Det var timet og tilrettelagt i forhold til at middagsbuffeen på Skifer hotell Oppdal hadde åpent til 21.45. Så kom beskjeden ved passering Dovre. Toget er en halvtime forsinka. Kaoset i gang. Gutta begynte å tenke dystre tanker om stengte dører på hotellets resturant. Desperate strategier og planer blir klekket ut for å rekke middagen. Hele vogna fikk med seg dramaet som utspilte seg. Mange trøstende ord støttende meldinger haglet rundt oss. Folk tenker nok sitt. Vi tenker bare på middagen.

Ved ankomst Oppdal var det full spurt til Skifer. Gutta pustet lettet ut. Åpne dører og masse mat ventet oss ved ankomst resturanten. I velkjent stil ble det mange runder. Vi sørger for å snaue de fleste fat før de kunne stenge shappa. Nå skulle glykogenlagrene være fulle og vel så det. Over en kopp kaffe legger vi planen for morgendagen sammen med teamsjef Nesteby som er på plass for lenge siden. Enkelt forklart er løypa slik. En mil flatt, 2 mil motbakke, 5 km sti nedover, en mil flatt og 3 km motbakke før det stuper ned mot mål i Oppdal. Bakken på nesten 800 høydemeter skulle passe meg og Knut Erik bra. Her skulle vi sette fart. Jr var mer skeptisk.

Som sagt så gjort. Jr skjønte han ville slite oppover så rykket allerede før bakken. Dermed hadde han 20 sekunder ledelse når helvete startet. Dessverre for Jr tar bakken en time og han var hentet inn etter 3 min. Jeg og Knut satt rolig bak i feltet til de andre hadde tauet inn minstemann. Så slo vi til umiddelbart. Jr datt rett gjennom feltet. Ga han noen oppløftende ord, fikk ingenting i retur. Han hadde nok med seg selv. Vi satte en høy marsjfart opp bakken og feltet ble fort mindre. Etterhvert var det bare Kjøren og Kippernes igjen. Vi merket at Kippernes var på stålet. Ingen nåde, la inn noen småstøt så han datt av lasset. Da var det bare en nøtt å knekke, Mr Kjøren. Dessverre skulle han vise seg å være seig. Jeg og Knut byttet på å dra, sniktrøndern lå kun bak å koste seg. Noen km før toppen så jeg meg plutselig tilbake, jeg hadde fått 40 meter. Skjønte ikke hvorfor. Var de andre ferdig, drev Knut Erik med noe taktisk lureri for å hekte Ola av lasset? Bestemte meg for å holde koken videre i jevn dur. Tenkte da at Knut Erik ville la Ola dra bak. Det skjedde aldri. Jeg klarte ikke kjøre særlig fra heller. For en idiotlagkjøring. Jeg lå 15-20 sekunder foran Knut Erik som taua på Ola. Vi nærmer oss toppen og får langing av dagens helt Håvard ME. Han har kjørt fra Trondheim og sykla 2 mil motbakke for å gi oss en halvliter sportsdrikk. For en type...

Inn i terrenget så jeg Ola tok kommandoen bak. Som venta. Ola er et hakk, eller to eller tre bedre enn meg og Knut E teknisk. Ryktene sier at ingen kjører fra han nedover i WC sirkuset. Da sier det seg selv at to hobbyamatører fra Nord i Østerdalen får trøbbel.. Etter noen km var Ola oppe hos meg. Knut E fortsatt samme avstanden bak. Ola føk forbi og fosset nedover stien. Hang meg på. Spratt som en kenguru bak han. Hit og dit. Null kontroll. Bestemte meg fort for å gi f... Kun en liten km ned til veien. Hadde jeg fortsatt ville nok det endt med svalestup eller flatt dekk.

Kjørte i eget tempo ned. Kom ut på veien i ingenmannsland. 20 sek bak Ola, 15 foran Knut E. Brukte to sekunder på å bestemme veien videre. Vente på teamsjefen virka mest fornuftig. Knut var fort oppe i ryggen og vi starta jakta. Vi har kjørt mye sammen i ritt. Har ganske like egenskaper og samarbeider bra. Digger å kjøre i tospann med den mannen. Taktikken var klar. Kjøre inn Ola, sakte men sikkert. Vente med å nå han igjen før siste stigninga. Nå skulle han få dra litt selv, sniken... Men lederfirehjulingen i front ville det annerledes. Firehjulingen som var lederbil var nok kjøpt på et lokalt garasjesalg. Kunne ikke være mange gamp under panseret. Så ut som han ikke klarte å kjøre fra Ola bortover flatene. Fungerte heller som en fin lagkamerat og ga Ola god drahjelp. Amatør! Prøvde å bruke irritasjonen til å finne mer krefter. Vi fulgte planen. Ved Orkelsjøen, i bunn av bakken var Ola kjørt inn. Jeg er het i toppen som alltid, kliner til umiddelbart. Men futten er i ferd med å gå ut av ballongen. Hva var dette for nye rykk? Minner mest om en TDI med defekt turbo.

Må sette meg pent ned på setet og roe meg. Fader, vi må bli kvitt Ola før toppen. I bakken ned og stiene inn mot mål vil vi bli parkert og pissa på. Det er nå det må gjøres. Nesteby prøver også noen rykk. Jeg lar Ola kjøre dem inn. Ser at det klarer han latterlig enkelt. Om jeg har TDI uten T har Knut E nok glemt dieselen også. Da går det ikke fort. Vi skremer ingen. Bikker toppen. Nå er det bare å prøve å bite seg fast. Ola inntar fartsstillinga ned fjellsida. Rompa setter han ned på ramma og gjør om til en torpedo. Tempoet er bra, tørs ikke se på speedometeret. Men sjekker etterpå at det viste ca 90 km/h. Ola sitt viste mer, for han kjører i fra. Faen!

Ola forsvinner nedover, pinglegutta sitter igjen paralyserte. Vi ble pissa på ned bakken. Ola tok seiern. Jeg slo Knut E i spurten om andreplassen. Ingen spurta bra, men jeg minst dårlig.

Pallen i årets Sykkelener. Sjekk jeg er glad i rumpa til Ola. Var bare den jeg så ned bakken mot mål også. Viktig å ta oppmerksomheten bort fra vinneren...

Jr så vi ikke noe til. Skal innrømme at jeg tenker mitt. Med de hastighetene ned mot mål kan det virkelig gå galt. Og er det noen som kan klare å surre det til i høy hastighet så er det jo lagtes yngstemann. Men ryktene i målområdet begynner å svirre. En langbeint, forbanna skikkelse med rød og svart drakt er observert inne på fjellet. Med flatt dekk og uten flere slanger. Jr har flerret i stykket bakdekket og må ta i bruk en tom gelpakning for å komme seg til mål. Men kommer trillende i velkjent deppa stil...

Etter målgang fôrer vi hele Oppdal med deilige speltknekkebrød fra Helios. Folk ser ut til å være særdeles fornøyd med det de får servert. Jeg og Nesteby får opp på pallen, men ikke på det trinnet vi ønsket. Eneste positive er at Ola var såpass fornøyd at jeg fikk skyss med han ned til Oslo. Neste helg skal vi til Sverige. CykelVasan kaller. Blir hardt. Jeg, Jr og Knut E er klar til dyst. Min egen form var langt bedre enn sist helg, håper pila fortsetter den veien!

Nå lurer du sikkert på hvor Dr. B er i verden. Han var på spahelg på Norefjell. Innimellom slaga syklet han N-3 rittet. Inn til respektabel 3. plass. Helios DBS på pallen der også altså..

Doktoren er på vei mot gullform...

mandag 5. august 2013

Over grensa...


Dette var det første synet jeg møtte ved målstreken på Halden festning. Jr i vater, midt i veien. Sliten type. Heldigvis hadde han puls. Men man ser at folk er i ferd med å iverksette førstehjelp..
Grenserittet 2013 er historie. Dessverre spiller jeg en svært beskjeden rolle i denne historien. Planen og forberedelsene var gode. Fredagen ble benyttet til en kort sykkeltur etterfulgt av siste finpuss på sykkelen. Deretter avslappende bad og middag i Sarpsborg. Alt skulle ligge til rette for en bra dag. Det var bare et stort problem. Et knalltøft startfelt. Som vanlig de beste fra Norge. Men også alt som kunne krype og gå av gode syklister fra Sverige, pluss noen kanoner fra Danmark var samlet i Strømstad denne grytidlige lørdag morgenen.

Jeg var ikke seedet i første rekke. Plassert et stykke bak. Forbannet meg over han som hadde bestemt dette skulle få angre. Jr seedet foran, jeg lenger bak, skandale. Startskuddet smeller. Kaoset i gang. 100 sykliste suser gjennom Strømstads gater. 10 av dem oppfører seg som bavianer. Går som det må, flere velt og kaos. Lyden av karbon som smeller i asfalten er lett gjenkjennelig. Den skjærer i ørene. Bruker tid, men kommer meg ok fram i feltet.

Så inn i første terrengparti. Farten i tet skrus opp noen hakk, pulsen enda fler. Klamrer meg med tetgruppa som kommer løs. Tipper ca 40 stk er med. Egentlig ikke peiling. Fokuserer kun på å holde følge. Inn og ut av terrengpartier. Svinger til høyre og venstre. Full spurt ut av hver sving. Det går i et voldsomt tempo. En etter en faller av. Knut Erik er også med i feltet. Siste jeg så av Jr var at en tryna foran han. Umulig å stoppe i detta tempoet så jr klinka inni han. Så en DBS som spratt i været og Jr med svalestup. Gikk nok bra med han. Hørte både "helvete" og "jævla idiot" bak meg. Hadde ikke tid til å se bakover selv. To sekunder uten fokus og man ligger i grøfta.

Jeg har havnet litt for langt bak i feltet. Det går som et trekkspill. Må tette småluker hele tiden. Når de er tettet må jeg bruke 5 sekunder på å få igjen pusten, kanskje drikke en skvett. Så er det ny sving og ny spurt. Dårlig trend, bør komme meg fram i feltet. Jevnere fart der. Ved passering 25 km er jeg nr 3 og bra framme. Her skal jeg sitte!  Plutselig er også jr oppå siden av meg i gruppa. Får fortjent skryt, har tettet luka etter flygeturen. Over svabergene etter 30 km havner jeg og Knut litt bak, kjører det vi kan ute på veien og tetter akkurat luka. Med makspuls kommer vi akkurat innpå halen. Er lettet over å være innpå igjen, litt ukonsentrert i neste sving, svusj... Framhjulet styrer rett fram i en sving. Mister fullstendig kontrollen og suser i grøfta. Holder meg på sykkelen, men klinker skarpleggen i pedalen og taper 30 meter. Spurter det jeg kan. Får med nød og neppe tetta luka til gruppa. Men sitter med makspuls på halen. Akkurat når jeg er innpå kommer vi inn i dagens tyngste bakke. En skikkelig bratt kneik med grov grus. Kommer akkurat på at jeg pratet med Carl Fredrik Hagen for to dager siden. Om vi var sprek skulle vi rykke over toppen på denne bakken. Jeg sitter bakerst med lungespreng og hjertebank. Rykk er ikke-tema. Spørsmålet er, kan jeg snike meg med opp? Gløtter opp, faen, joda Hagen drar feltet. Rykket kommer nok på toppen.

Rykket kom. Visste det kom, men klarte ikke bli med. Teten siger i vei over toppen. Jeg sitter på setet, krampetendenser, makspuls og stinn av syre. Toget går, uten meg! Martin Andersen og Sondre Kristiansen detter også av, vi prøver å kjøre på. Men toget har forlatt perrongen for siste gang i dag. De siger sakte fra. Vi ser dem aldri mer. Blir en motløs, slitsom og tung tur siste halvdel. Piffen og motivasjonen forsvant med tetgruppa. Heldigvis er Andersen gira. Etter å ha brukt ei mil på å få at pusten kjører vi tre jevnt til mål. Krampene tar jeg med meg helt til Halden.
Knut Erik lagets beste, men vi presterte for dårlig hele gjengen.
Håper å kjøre inn fler som detter av. 3 km før mål ser vi en helt utmatta syklist foran, kjører på. Men fader det er Jr. Ute av dansen han og. Gidder ikke jobbe for å kjøre inn han, ruller inn som 21. mann. Jr blir 19. Knut Erik ble også for veik på slutten og ble 15. Det er bare å innse det, vi var ikke gode nok i dag. Norge fikk real Sverigebank.Anstendige plasseringer mot de beste fra Skandinavia, men det samler vi ikke på. Det er topplasseringer som gjelder.
Jr på pallen i klasse M20-24. Han er fortsatt ung, om han er lovende får andre vurdere..
Neste helg er det SykkelEnern på Oppdal som gjelder. Må prøve noe nytt etter helgas nedtur. Den nye taktikken er å knekke konkurrentene på forhånd. Tok med Ola Kjøren på langtur i Lillomarka i går. Prøver å slite han ut og samtidig feite han opp på reale kaffestopp. Målet er at han stiller på start lørdag med tunge lår og stor mage. Da øker mine sjanser opp langbakken fra Oppdal. Knut Erik og Jr skal og sykle, det er tid for å slå tilbake.. Taktikken ser ut til å funke dårlig. Jeg kjøpte kake til kaffen, han grovt rundstykke. Jeg så stort sett bakhjulet til Kjøren på Lillomarkas stier. Ble frakjørt og gikk over styret.

Kaffestopp på Lilloseter dagen derpå.
I dag var det nytt forsøk, vi syklet noen timer på grus. Men sniken la en runde så vi endte opp hos han etter 3 timer, jeg fikk en halvtime ekstra hjem, så med tunge bein og sliten kropp virker også dette som en dårlig taktikk. Heldigvis har det kommet ny rasjon god mat fra Helios i hus. Skal fylle opp sliten kropp med næringsrik økologisk mat mot helga. Håper det gir overskuddet som skal til!

Her er det mye godt!


Anders