tirsdag 28. mai 2013

Otto med skråblikk på Montebellorittet

Lørdag var vår gode venn Otto med oss på ritt. Slik opplevde han en dag med gutta i Helios DBS:
 
 
Da var første terrengsykkelritt unnagjort og i løpet av lørdagen var det en fellesnevner som gikk igjen, nemlig at landevei er for jålete og forutsigbart, terreng er for guttakrutt og ting kan skje! På lørdag skjedde det en hel del.
 
Dagen ble lang. Sykkelkona har stålkontroll på teamet lenge før fuglen twittrer, hun fôrer sjåføren med brød og juice på vei fra fortet i Torshaug. Så opp til vestbredden for å hente jr. Ser ut som han har vært på eksamensfest i 3 dager til ende. Sliten og trøtt setter han seg i bilen og forteller om fredagens intervalløkt. Fire drag opp mot slottet Ullevålseter. Totalt blottet for selvtillit formidler han svake prestasjoner i krigen med motbakken. Trodde selv ikke han var så dårlig, men han er gira på å starte, å prøve, å teste formen fra Sande til Konnerud. En krigsferd. Anders er mest fortivla på teamets vegne da Nesteby, obersten, har pådratt seg lyskestrekk i gjennomkjøringa og er usikker på om det blir start. Troppen tar samling, kringvern og stiller til start. Litt stress med liten tid før start. Alltid slik, samme stress hver gang. Nesteby og Fisken henger bra med i front etter ca 7 km med motbakke. En i sone 3, en i litt mer rød sone, men gir fra seg et rop for å gi tilskuern et tegn på at han har kontroll. Jr roper om en sko. At skoen er ødelagt. Det skulle ikke bli eneste gangen jr måtte stoppe og gjøre tiltak med utstyret. GPS’en viser 17 min stillstand etter diverse skotrøbbel og kjedebrudd. Utstyrskongen.
 
Hangaround’n til teamet starter først 2:15 etter elitesoldatene og etter en sykkeltur for å se frontkrigerne er det bare å legge seg i sola. Samle krefter, spare krefter. Sykkelen er klar. Mannen er klar. Brødskive med brunost og honning blir fortært og roen kan senke seg. 1,5 t til start. Leser terrengsykkel og ser på damer. Hører på den nye skiva til BigBang. Leser litt mer i Terrengsykkelbladene som lå utdelt på bordene. Alle fra 2012. Lest de før. 1 t til start. Hører på Lars Vaular med Nonsens. Det er ikke nonsens, bra låt. Pakker lommene, pusser brillene. 55 min til start. Det er deilig med god tid. Begynner så smått å røre på meg da jeg ser fler og fler hingster med tykt oljelag på glattbarberte legger, sinnsyke sykler med carbon og bloddopa lår med startnr i pulje 1. Det er 15 min igjen til start og nervøs står jeg klar i startbåsen, bare ett problem. Jeg må tisse. Skikkelig tisse. Får ikke tissa. Starten går og jeg vurderer å tisse i bib’n. Dropper det. Tar fatt på klatringa. En i pulje 1 kom tydeligvis for sent til elitepulja og gruppa sprekker opp med en gang. Får en grei start, det går fort. Fort nok. Løypeprofilen stemmer ikke med virkeligheten. YT-spurten er på toppen. Ikke 3 km før toppen. Inn i terrenget. Kort terrengparti. Alle er samla ut av det. Går sakte på grusen. Så inn i terrenget igjen. Her begynner dramaet. Diamanten, som for øvrig blir solgt på G-sport, som for øvrig er mange hakk bedre enn XXL, har ikke helt dagen i dag. Kjede vil heller ligge rolig på krankarmen enn på drevet. Det hopper av. To ganger. Jeg mister gruppa i terrenget. Ikke vanlig. Jeg begynner å tenke på forklaringen teamet skal få når jeg kommer i mål. Bestemmer meg fo den klassiske. «Tunge bein, i dag igjen» Men så heller løypa samme retning som det frittfallende ølet Bøgedahl. Godt øl. Fin løype. Kaster alle hemninger og kjører det jeg kan. Ingen kone og barn hjemme. Jeg hører Kaggestad sr. rope meg i øret; glem kone og barn Otto, glem kone og barn! Jeg svarer at jeg ikke har kone og barn. Det ser man på farta. Kjører inn gruppa. Stiv i låra. Første som skjer er at vi kommer inn i et villaområde, asfalt, motbakke. Stoppa opp. Ikke pga verdivurderinger, fine hus, men pga at låra er stive. Gjørme til knærne. To gutter står i gata med hageslange. Ber dem spyle. De bommer. 100 meter, mister kjede. Mister gruppa. Diamant er fortsatt bedre enn XXL. Siste 10 minuttene blir solo. Bestemmer meg igjen for å gi teamet en forklaring. «tunge bein, i dag som alltid». Langeteamet møter meg i mål. Skuffa. Mista gruppa. Ble nr 29, kunne blitt nr 25. Verden er grusom. Tung dag. Ser på flaska. Er ca 0,45 liter igjen. Flaska tar 0,7 liter. Rart man har tunge bein. Må ikke tisse lenger.

 
Bart/skuffa…
 
Blir revnsjesugen.
 
Oppsummering: Jeg har skuffa, Fisken spyr, sitter i ei mauertue. Jr har stått mest i ro, under rittet. Nesteby har punga fra en god plassering. Rita har bursdag og kjører med bagasjelokket åpent for å feire. Sykkelkona er rolig som skjæra på tunet. Lover Hangaround’n colastopp. Dama har stålkontroll, har definitivt prestert best av alle i Teamet. Igjen.
 
Jr riper opp bilen til Per. Per blir sint. Aggresjonen skal vi ta ut i toppresultater førstkommende lørdag. Vestmarkrittet. Asker står for fall. Ses i skogen, der det skjer. Landevei og bakken opp til Askerhallen er historie. Hvertfall for totusenogtretten.
 
Anders og Gudfaren.  Anders smisker. Baker.
 
 
 
OTTO A. SOLBERG

søndag 26. mai 2013

NC1 Montebellorittet: dagen da det meste gikk skeis :(

Da var årets Norgescup åpnet. Uten at det påvirker poengsummen min totalt.  I løpet av gårsdagens ritt gikk som allerede nevnt det meste i dass. Våknet på morran med en ganske dårlig følelse. Kroppen kjentes ikke helt god, så var litt usikker på om jeg skulle starte i det hele tatt. Men det ble jo selvfølgelig så jeg startet, var gira på en skikkelig gjennomkjøring ettersom det er det jeg trenger nå. Og det fikk jeg i aller høyeste grad... 

For å kort oppsumere det som føltes som en veeeldig lang dag kan jeg begynne med den første bakken. Tempo inn i bakken var ikke sjøvilt, så de fleste satt greit med. Det meste virket greit helt til en foran meg holder på å gå på trynet i grusen, det blir masse kluss og jeg kjører inn i sidemann, nesten ned i grusen med meg også... men det gikk! Problemet var bare at den øverste spenna på skoen min gikk fløyten i det jeg krasja med sidemann. Hoppa av for å prøve å feste skoen skikkelig igjen, men den hadde definitivt gjort jobben sin, så måtte bare sykle videre med småløs sko. Havna litt i bakleksa allerede der, så da var det bare å prøve å kjøre jevnt. Rittet er så tungt og langt at kreftene får man svidd av uansett. Med en løs sko og en veldig ordinær form kjørte jeg ikke spesielt fort, men jeg var uansett interessert i å ta ut absolutt alt for å få en best mulig gjennomkjøring. 

Da jeg kom til første langestasjon sto Rita klar med flaske. Jeg hoppet av for å få tapet fast skoen best mulig. Dette hjalp litt i starten, men det var såpass mye gjørme i løypa at den løsnet mer og mer igjen. Det var ikke noe å gjøre med, så det var egentlig bare å kjøre best mulig. Jeg kjørte meg opp kanskje 5-10 plasser den neste timen, men så var det trøbbel igjen. Slo nedi en stein eller noe i en teknisk  nedoverkjøring å bøyde et kjedeledd. Tråkket ikke mange tråkk i bånn av bakken før jeg plutselig satt å vispet som en jojo, mens kjedet lå igjen på bakken bak meg. Hadde med meg kjedekutter og nytt kjedeledd så da var det bare å hoppe av å teste mekkeferdighetene under tidspress. Det er vel liten tvil om at her er det mye å hente.... hehe. Kom meg til slutt til mål, har ikke engang sjekka resultatlista, og ikke har jeg tenkt å gjøre det heller. Montebellorittet 2013 ble en skuffelse fra a til å jeg legger bak meg i dette sekund! 

Når det gjelder de to andre ble Knut E nummer 16 og Anders nummer 19. Mere høvlige plasseringer:) Men enda er vi nok ikke der vi håper å være. Tipper Anders kommer til å skrive litt om gårsdagens strabasser. Kan nevne såpass som at han lå i et hjørne for seg selv i fosterstilling når jeg kom til mål!  lokka på æljen til 1000 får vi satte oss i bilen gjorde han også.

Nå ser jeg fremover. Må bare ta den tiden jeg trenger til å komme på det nivået jeg ønsker å være. Jeg vet med meg selv at det ikke er så alt for langt unna selv om det kan virke sånn på sånne dager. Neste helg blir rittfri, men helga deretter blir det enten NC 2 i Svelvik eller raumerrittet. Ikke helt bestemt meg enda. Ritt blir det ihvertfall og etter det går det mere slag i slag en stund.

Eirik

Montebellorittet. 
Fotograf: Linda Killingdalen




fredag 24. mai 2013

Sånn har det gått så langt!


Hallo!

Jeg har ikke gått i dvale selv om jeg ikke har gitt så mye lyd fra meg den siste tiden. Litt sløvhet, kombinert med mange ting som fyller tiden om dagen må vel ta skylden for det. Som student blir det jo alltid en viss form for skippertak når slutten av semesteret nærmer seg. Noen er bedre i rute enn andre, men travle uker blir det mot slutten uansett.

Ukene etter JH-rittet har vært ganske lik ukene før JH-rittet. Frem til uken vi er i nå har det blitt sykkelturer annenhver dag med tidsbegrensning. Selvsagt langt i fra ideelt, men likefult helt nødvendig. Var hos fysoien på onsdag og ble faktisk erklært helt frisk igjen. Så heretter kan jeg trene normalt. Nå blir det neppe noen skikkelige kvalitetsuker før skolen er over, men at flere av øktene vil foregå på sykkel blir ihvertfall deilig. Og ikke minst viktig.

Siden JH-rittet har jeg vært med på både Helgøyatråkket og en united bakeries-cup. Var egentlig påmeldt terrengsykkelrittet også, men det ble dessverre litt for tidlig med et så langt ritt. Resultatene på de to jeg har vært med på har ikke akkuratt vært noen høydare.
For å begynne med Helgøya gikk det som det pleier får jeg vel nesten si. Det er jo ingen hemelighet at Helgøyatråkket er en skikkelig jobbeløype og en kraftannstrengelse av de sjeldne. Her gjelder det å disponere kreftene bedre enn på grusrittene. Jeg har hatt for vane å slite litt med akkuratt dette utpå den lille øya i Ringsaker, i år var selvfølgelig intet unntak...  Ut i fra forutsetningene synes jeg det gikk greit i første del av rittet. Prøvde å finne et ”fornuftig” tempo som ikke var så alt for langt bak de første. Dette gikk bra i nesten en runde, men da var det også over. Beina var så ubeskrivelig vonde inne ved runding, krampa hadde allerede kommet for å bli. Etter bare 1.15 på klokka! Den siste runden ble bare en kamp for å komme til mål. Måtte til og med av sykkelen for å tøye krampe utover i runden. Lå i en oppoverbakke å rulla rundt i smerter mens andre ryttere kom forbauset forbi. Har Fiskvik blitt gal tenkte de? Kom meg til slutt til mål alt for langt bak, sjeleglad for at det første som møtte meg i målområdet var en colaboks! stort pluss til arrangørenJ Står vel fortsatt som DNF på resultatlista uten at jeg egentlig vet hvorfor, men det spiller forsovidt ikke noen stor rolle rolle.

Når det gjelder ub-cupen gikk det et par hakk bedre. 45-minutters ritt passer meg nok en god del bedre pr. nå. Rittet besto av en moro rundbaneliknende løype på Bjerke. Hver runde, av totalt seks besto av litt diverese moro inne på travbanen før det var ut av banen ned en bratt bakke på baksiden og opp igjen. Dette gikk fint til ca halvveis, da var det så mye kødd med folk som hadde kjørt feil og greier at løpet ble avbrutt. Det å følge en runde i et 8-tall ble nok litt for mye tenking i kampens hete. Det ble bestemt at det skulle kjøres fellesstart med to runder til for å kåre en vinner. Hang med de fremste frem til spurten etter de to rundene, men der var jeg også sjanseløs. Må prøve å bedre den egenskapen.... Uansett moro og fikk en god følelse egentlig. Tror at det vil løsne på de lengre og større rittene når jeg får litt flere sykkeltimer i beina!

I morra er det klart for møte med de aller fleste på NC-åpningen på Konnerud. Montebellorittet er erfaringsvis en rimelig hard batalje, så spent på hvordan dette kommer til å gå. Denne uka har jeg oppi det hele vært småforkjøla så ikke fått sykla noe særlig hardt. Derfor vært ute en tur på morran nå, det føltes ikke særlig bra for å være helt ærlig! Men gøy blir det uasnett, så får jeg bare se hva det kan holde til.


Eirik 

Fra en fin vårdag tidligere i år

søndag 12. mai 2013

På bortebane..

Jada, jeg skulle prøve meg på bortebane i går, som løper... Dagens oppdrag var to ganger opp Besserud på Holmenkollstafetten, først på Lørenskog friidrett deretter for jobben. Oppkjøringa med joggesko startet fredag for en drøy uke siden, det endte med pinne stive legger og lett gange hjem etter to drag.. Og det oppsummerer hele sist uke, pinne stive legger! På fredag gikk jeg til innkjøp av varmekrem og prøvde beina på en 30 minutters joggetur med noen drag. Konklusjonen ble at jeg skal komme meg to gang opp Besserud..

Så feil kan man ta.. Varmet opp, smurte inn leggan med tigerbalsam og varmekrem så peppermyntelukta lå over hele vekslingsfeltet på Slemdal, fikk stafettpinnen og la i vei. Løpssteget er definitivt ikke optimalt, det har det aldri vært, og låra er alt for stor og klumpete, men leggan føltes fin, i 5 minutter.... Akkurat i det jeg passerte Korketrekkern i velkjent gampestil hørte jeg et knepp i leggen, alle som har hatt strekk kjenner igjen følelsen, smerten kom momentant... Adrenalinet dunket i glohete blodårer, så kom meg til toppen uten å tape for mye.. Men skjønte at dette er ikke bra, haltet meg ned igjen.. Ringte Tom som skulle løpe lille Besserud for jobben og meddelte at han måtte løpe tvert gjennom vekslingsfeltet på Slemdal, jeg hinket meg på T-banen hjem. Tom var ikke i ekstase, men tok det som en mann.

Denne muskelen blør...

Vel hjemme ble beinet kaldt og det var bare å innta sofan, den har jeg også holdt i hele dag. En skikkelig strekk bak i tjukkleggen, og for de som har sett mine legger så er de av den virkelig tjukke typen.. Planen om langtur på sykkel gikk rett i dassen, tror mulignes sykkel kunne gått, men prøver å bruke hue nå for en gangs skyld..

Innledet langhelga med Askerrunden på landevei sammen med Anders J, Otto og Øyvind (Ø). Som vanlig får fikk jeg oppsummering av Anders på mail etterpå, komisk som alltid:


Askerrunden 2013 - Lang

Våkner. Ser at beina er 1 grad mer hjulbeint enn vanlig, særlig det venstre. Men kanskje er det fordel med en lite aerodynamisk kropp, det regner, asfalten er våt,
jeg frykter den asfalten, den er ikke min venn

Normal frokost. Forsøker å være normal famileefar, men tankene kretser rundt rittet, jeg mentalisrerer det jeg har lovet Ø --> å gå i brudd i Lierbakken.

Kjører utover mot Asker med en vannvittig Brasil-sykkelcap på hue.
En familie ser på meg gjennom sine bilvinduer. Med vantro blikk kan de konstatere at en gal mann kjører rundt i en bil som har fått rundjulig av takplasserte sykler.

Har god tid. Så ringer telefonen. Fisken forteller at starten er flyttet frem.
Full fres nå. Fisk skrur gir og Otto aerodynamiserer barten slik at den blir som en slags spoiler i ansiktet hans. Nå er det seriøst.

Harley Davidson følgesykkel. Dyre tråsykler på alle kanter. Carbonhjul og mye fint. Prøver å skjule den orange skjøgen min så godt det går for å ikke skjemme ut peletonen.

Start!
Ok fart ned bakken. Otto roper at jeg ser nervøs ut. Hans første vokale solar-pleksus-melding under rittet. Han liker å slenge med leppa i den bakken. Slik er han.

Fin fart mot Slemmestad. Null problemer, men våt asfalt.
Så kommer den. Bakken. Opp mot Nærsnes. Fisken forsvinner i en Epostim foran. Ø og Otto svømmer som krill bak. Jeg flakser oppover som en rømt oppdrettslaks i ukjent farvann.

Men utaktiske saker. Blir aleine. Klarere å plukke to typer. Dene ene i rosa kjører loco ned mot Ramton. Må la ham gå. Tråkkern inn igjen på flatene, men da ern ferdig og jeg blir syklende foran aleine. Bare å roe for å vente på krillfisken.

Så kommer de. En stim. Ca 30/40 krill. Blir litt dill og dall og noen sporadiske rullegreier med vekslende hell. Har fine bein. Har vent meg til racer nå og føler meg tryggere i bakkene. Men ned Fra Røyken ligger det litt Epofisk i veien. De har kjørt i autovernet i 60.
En diger lastebil senker peletonens fart. Dust. Han kan ikke vite mye om 40årskrisa. Megaidiot.
Så endelig.
Lierbakkene.
Kjører taktisk bak Otto. Sparer meg litt. Så bakken, setter opp dampen - rykker. Sykler med rett høyrebein og hjulbeint venstre og begge armene ut til sida som en klovn i manesjen.
Får luke.
Luka vokser.
Peletonen krymper.
Luka krymper.
Peletonen krymper.
Øyvind vokser.
Peletonen krymper.
Øyvind tar meg igjen.
Se på halen sier han.
Jeg ser på ham, men han er haleløs.
Kan han ha fått melkesyredelirium?
Se på halen bak, lang rekke med slitne menn på dyre sykler.
De 3 billigste syklene foran.
Men Ø rykker.
For en styrke.
Han sitter elegant på sykkleen ikledd en vannvittig tåpelig tykk sykkeljakke.
Han får 10,20,30,40,50 meter.
Men ikke mer.
Vi spiser inn på ham.
Vi har ham snart,
og når det flater ut er han kjørt inn.
Men kun 8 mann er igjen av de 40 som var samla i bånn.
For en patetisk samling i bånn.
For et historisk øyeblikk - mitt første brudd!
Øs kontrabrudd, nok en sak for historiebøkene.
Forvirra over vår egen taktikk må vi overlate til en nå usedvalig pigg Otto å føre han.
Han virker sterk - jeg får mistanke om bloddoping - den slår inn når man skulle vært slått ut.
Barten gir ham en sinnsyk fart.
Jeg er redd for at han skal lose oss til Dikemark Asyl for innleggelse,
men han holder stø kurs retning Asker.
Rulla er i gang igjen.
Ustabil rulle.
Inflasjon og deflasjon avhengig av hvem som tar føring og luker på størrelse med Fiskens lunger.

Syk fart ned mot Asker. Som lokalkjent frykter jeg travle rundkjøringer, men vaktene gjør god jobb.
Så flatt og daft en stund før det sykles miniloco ned mot Holmen fra Asker Kirke. Frykten er borte nå. Jeg har utvikla meg. Bakkespurten nærmer seg. Vi er samla. 8 edssvorne menn. Langsom fartsøkning oppover etter bensern. Otto, en fra Asker CK og jeg danner en tettrio. Ø like bak. 500 meter før mål sier Otto - ta spurten du Anders...

Så får jeg blikket.
Det blikket som Lance ga Ulrich.
Iskaldt, nådeløst, så tråkker Otto og jeg må innse at jeg er midtstopper, lårene vil ikke...
de får beskjed,
men holder ulydig lav fart,
jeg sier at nå må dere komme igjen,
men jeg snakker for døve lår.

Otto slår meg med 5 sekunder.
jeg slår Ø med 19.

Ø vant bakkesprinten i Lier. Men han sykla bakken fortere på gjennomkjøringa.
Han er i følge Otto best på trening.
Men til knapt å ha sykla vil jeg kåre Ø til dagens mann.

Fisken ble 5 totalt.
Bra. Vi var 11 min bak Fisk og Austad.

Så høydepunktet. Nedsykling. Sykla til søstra mi hvor vi alle 4 fikk kaffe. Beste koppen til nå i 2013.
Men. Fytti. Fisken lot sin gravide kone sitte i bilen på parkeringa og vente mens vi koste oss med kaffe. For en mann. For en kone, eller kommende kone.
Montro om han har forlovelsesringen rudnt fingern på mandag...

Siste ord: Nyt det Otto. Til neste år skal jeg øve inn følgende replikk: - ta spurten du Otto...
Og så skal du få et blikk som får carbonet i sykkelen din til å bli til aluminium og beina til til å bli tykkere og tyngre enn Monolitten.






Med Vennlig Hilsen
Anders Jacobsen