Et anstrengt forhold...

Ja, og forholdet jeg sikter til er til min Gill Christ. For den som ikke vet hva dette er så se på bildet, det er fatla jeg bruker på nattestid for at skulderen som jeg har operert skal holdes helt i ro. Den gjør jobben på så måte, men for nattesøvnen er den ingen god tilvekst. Blodomløpet i arma blir ikke bra av å ligge konstant på ryggen med en slik tvangstrøye på! Må opp fra 3 til noen netter 7-8 ganger å ta av faenskapet og få liv i hånda igjen, og dette tærer jo på. Heldigvis sover Mari som en stein, så våkner oftest ikke av alt jeg holder på med i løpet av natta. Dessuten er borrelåsen som fester den midt på korsryggen, så ryggen på morran føles enkelte dager som om jeg har vært i brytekamp med Jon Rønningen dagen før. Alt dette medfører at selv om jeg er sykemeldt så blir ikke antall timer effektiv søvn all verden, fristende med en hvil på sofan på dagtid, men så var det denne fatla som skulle på da. Derfor utgår det...

 

Ellers går det bedre, på dagtid har jeg en snillerer fatle, og skuldra er ikke vond når den er helt i ro (og det skal den jo også være hele tiden enda!).  Kjenner at når jeg rører den er det som om noen roterer en kniv inne i leddet, så der har nok kirurgene herja mye, spent hvordan det blir nær jeg skal starte å bruke den.

Mange utfordringer i hverdagen er det med en arm, blandt annet skjære brød er umulig. Første dagene i Oslo var jeg oppe på Meny å kjøpte meg baguett til lunsj. Så skikeklig stakkarslig ut så fikk den unge pene dama i ferskvaren til å smøre baguett til meg. Ble imidlertid litt småpinlig å komme dit daglig. Kunne jo bli misforstått av noen og enhver at jeg sto og godsnakka med ho i ferskvaren hver dag. Så etter det har Mari skjært brød te meg. :o) Glemte det en dag, og da måtte jeg legge brødet på gulvet og sette kneet oppå for å få jobben gjort.

Treningsmessig ble det jo rolig i perioden etter operasjonen. Selv om jeg i følge legen egentlig kunne sykle på sykkelrulle rimelig raskt, bestemte jeg meg for at det ikke blir noe sykling før smertene var borte og jeg ikke tok smertestillende. Det tok sin tid, jeg var rimelig sløv en god stund da det ble mye drugs både dag og natt for å kunne slappe av noe.

Er nå godt i gang på rulla. Med arma i fatle ser det jo litt desperat ut, men det shit jeg i. Ikke hysterinsk morsomt, men bedre enn ingenting, og den nye Tacx Flow VR rulla gjør det vesentlig mye bedre. Teknologien er imonerende bare man får programvaren til å funke, det kostet mye tid og bannskap. Blir kun korte og ofte harde økter på rulla, siden jeg rett og slett ikke gidder mer. Men en times tid om dagen med hard sykling hjelper bra på formen. Alle som kjenner meg vet at jeg trives i skog og mark når jeg trener, så dette er nødløsning. Lengter ut igjen, men må nok drøye en god stund med det. Skal imidlertid start på jobb igjen over helga, det blir bra... Ikke så kult hjemme når en ikke får lov til noe som helst!

Her er jeg i aksjon på vei opp kjente trakter.. Kan i alle fall sykle RV3 uten å bli nedkjørt av trailere, det opplever man ikke ute...