To førsteplasser på sykkelsetet og et bryllup i flotte omgivelser på Kvikne er det som kort oppsumerer en flott helg. Første setningen forklarer også hvorfor jeg valgte og stå over dagens nm for de som lurer på det.
Lørdagens Femundritt ble 82 km i regnvær (igjen....). Men det har man jo etterhvert blitt vandt til, så alle hadde nok tatt høyde for det. Både jeg og Anders var klare til start, og med en eneste bakke på hele rittet ga igrunn taktikken seg selv. Riste av flest mulig, forhåpentligvis alle og kjøre sammen til mål. Visste at dette kunne by på noen problemer, ettersom Engerdalens store sønn sto på startstreken, nemlig skiløper Martin Andersen. En kar med vannttig bra kapasitet, men med vesentlig færre sykkelmil i beina enn meg og Anders. Dette var vi jo selvfølgelig klinkende klar over, og da bakken kom var det bare og støte på tur.
Jeg kjente tidlig at beina var bra, og jeg trodde egentlig jeg at Anders skulle være ensom på toppen. Det var ikke tilfelle. Martin hadde også gode bein og kjørte inn mange støt. Da det dro seg mot toppen, ble bakken brattere og jeg skjønte at dette var siste mulighet. Lukka øya, sto opp og tråkkå på det jeg kunne i motvinden. Fikk ikke noe stor luke, men fikk ei lita ei som jeg kunne prøve og øke før det bikket nedover igjen på sti. Av de som var igjen i teten bak var det Anders, Martin og en skiløper til. To skiløpere på stivgaffel, i regnvær, og på nedoversti er ofte lik klumsing. Derfor gunna jeg på det jeg kunne nedover og fikk helt klart en større luke til vi var i bånn. Med 6 mil paddeflatt til mål bestemte jeg meg bare for og kjøre jevnt. De kjørte innpå meg jevnt og trutt bakfra da vi kom ned. Selvfølgelig helt uten hjelp av Anders som ikke dro en meter for og kjøre inn meg. Dette har for øvrig Martin skrevet om på sin blogg, jovial lesing :)(http://martinandersen.blogg.no/1343550035_femundsrittet__mitt_l.html)
Plutselig klarte han ene av de tre bak og støte seg opp til meg. Vi byttet på og dra før vi kom inn i et nytt terrengparti, der kjørte jeg av han igjen, og med 5 mil til mål, ingen gruppe som jagde bak bestemte jeg meg bare for og kjøre tempo inn og satse på at det holdt. Det gjorde det :) Superfornøyd med rittet da jeg kom i mål, beina var kanongode og taktikken fungerte opptimalt. Anders kom i mål halvannet minutt etter meg. Han hadde parkert de to andre på slutten. Selvsagt hadde han det... jeg har små problemer med og skjønne at han omtrent kunne kjørt meg inn på egenhånd om han ville det. Men i frykt for og dra med de to andre gjorde han ikke det. Dette var en lagseier, som brødre og teamkamerater er det naturlig og hjelpe hverandre dersom det er nødvendig for å vinne . Dagen ble helt optimal! dobbelt Hedmark-Terrengsykkel, dobbelt Fiskvik.
Søndag var det Olsokkritt i Tylldalen. 3 mil grusvei og et meget lokalt startfelt var passlig dagen etter bryllup med et ritt i beina. Fik ei luke i første bakken som jeg økte hele veien til mål. Fint vær og god stemning som vanlig når tylldalen arrangerer olsokkritt :) Fikk med meg en stol jeg ikke har sett alt for mye på enda, og et gavekort på den kjære g-sportbutikken på Tynset. Begge deler kommer meget gått med! da har jeg et møbel til jeg kan ta med meg når jeg flytter.
Sykkelaktiv.no følger bra med på hva jeg driver med om dagen. Så mange saker det har vært det siste uka nå tror sikkert alle leserne der at jeg er tidenes mest pr-kåte fyr. Men men, det er vel ikke det værste.
http://www.skiaktiv.no/artikkel/2332/tre-seiere-paa-fem-dager.html
http://www.skiaktiv.no/artikkel/2329/fiskvik-igjen.html
http://www.skiaktiv.no/artikkel/2314/broedreoppgjoer-i-egebergrittet.html
http://www.skiaktiv.no/artikkel/2312/fiskvik-fosser-fram.html
Eirik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar