onsdag 29. august 2012

Birkebeineren


Da var vi altså kommet så langt. De 96 kilometrene fra Rena til Lillehammer var det som avsluttet årets sykkelsesong for min del. Ikke umulig at jeg slenger meg med på noen småritt utover høsten, men den planlagte sesongen er altså over. Systematisk trening bilr derfor byttet ut med jakt og liknende. Noe Søndagen bar stort preg av. Det kommer jeg tilbake til.

Birkebeineren var altså sammen med et par andre ritt denne måneden et av hovedmålene mine denne sesongen. En pallplass i klassa, samt topp 15 totalt var det jeg håpet på. Gjennom starten av August fikk jeg bekreftet ovenfor meg selv at dette var mulig. Formen på Grenserittet og spesielt Vasan var nok noe av det råeste jeg har hatt inne noen gang, toppform! Toppform er jo som kjent vanskelig å holde på over tid, og kjente på Kongerittet forrige at tendensen var litt dalende.

Uansett var jeg både spent og positiv da Lørdagen kom. Grisenervøs, men det er vel sånn man må regne med. Kom fint ut i starten, og inn i bakken lå jeg fint framme. Var kanskje litt vell ivrig da jeg prøvde å kjøre inn et lite brudd opp mot Skramstad. Både jeg og Anders hadde lekt litt med tanken om spurtprisen på forhånd, men ingen av oss hadde særlig mye å stille opp med da spurten gikk. Uansett satt vi fint med over toppen, det var jo tross alt viktigst. Ned djuposet kjørte jeg veldig bra og avanserte faktisk en del plasser. Inn i terrenget satt jeg da i 10 posisjon ca, og var klar for å springe som f... Avanserte enda noen plasser opp bakken, så da vi satte oss på sykkelen igjen var Norgestrøya rett foran meg. Forskjellen på meg og mannen i norgestrøye var da at han var klar for å mate på gjennom terrenget, mens jeg på min side var så pinne stiv at jeg så stjerner. Klarte alikevel å karre meg etter de 10 første ut av terrenget, STOPP! Var assa så sliten når vi kom ut så klarte rett og slett ikke og henge på bakhjulet.

Satt å dingla for meg sjøl i et minutts tid før gruppa bak kom å kjørte meg inn. En bra gruppe med blant annet Anders, Joakim og Tor Halvor. I en bakke der stopper Anders opp og snur sykkelen på hue, punka! Kjipe greier. Vi kjørte etterhvert inn tetpulja igjen. Dvs utenom Manengen og noen som hadde dratt etter.
Så kom dagens værste øyeblikk, som ga hele greia en skikkelig bismak. Han foran meg hopper plutselig over i motsatt spor, foran meg sitter en mosjonist som er tatt igjen. Rekker ikke reagere før jeg kjører inn i bakhjulet hans... vingler att og frem, holder på og gå i bakken, men klarer akkuartt å holde meg på sykkelen mens jeg kommer meg rundt. De bak meg kjører inni meg igjen og det blir en skikkelig velt. Jeg kommer akkuratt unna, men snur meg å ser at folk å sykler ligger strødd. Blant de som ligger der er det Steffan, Joakim og Tor Halvor. Utrolig kjedelig, og det var en jævlig følelse da jeg sykla videre sammen med pulja. Blir irritert på han foran meg, og irroitert på opplegget som gjør at disse situasjonene oppstår. Såklart kunne jeg oppfattet situasjonen før, men føler på en måte jeg satt på feil sted til feil tid. Det som var værst var dem det gikk utover. Joakim er forslått og bryter... Steffan kjører seg opp igjen, men svir jo av mye krutt og i tillegg virker ikke girene hans. Tor Halvor hører jeg ikke noe mer fra før jeg ringer han på tur hjem. Da jeg spør han om hvordan det går sier han at han har både paracet og Cognac stående i skapet. Det sier seg da selv at han også har fått seg en real trøkk...

I bakkene opp fra Kvarstad kjøres det hardt i pulja og jeg blir sittende i den siste. Dessverre er formen som antatt, litt svakere enn for noen uker siden. Fortsatt bra, men den siste godfølelsen mangler. Det kjøres bare jevnt til vi nærmer oss avslutningen. Målet mitt var forsatt innen rekkevidde, hadde jeg kommet i mål blandt de første i gruppa, samt at jeg hadde slått Wengelin hadde det blitt pallplass og topp 15 J Slik gikk det definitivt ikke. Med stiv gaffel og to nullere hadde jeg vel heller ikke forutsetningene på min side. Var sjanseløs ned der og havna for sikkerthetsskyld helt sist i gruppa. Kjipt, men sånn er det. Endte altså på en 21.plass totalt og en 4.plass i klasse. Litt utenfor det jeg hadde håpet, men men sier meg greit fornøyd likevel. Har tatt noen steg den siste måneden som gjør veien mot neste år langt mere spennende.

Søndag var det klart for årets første dagpå reinsjakt. Ettersom jeg har skrevet så mye allerede og jeg burde lagt meg skal jeg si det kort. Sov 3 timer natt til Søndag à15 timer i fjellet àskøt den enste simla jeg så hele dagen Jà3 timers bæring med 60 kg sekkàsengeliggende Mandagà nye muligheter i Knutshø til helga!
Det var det. Kommer med en evaluering av sesongen etterhvert.

Eirik



søndag 19. august 2012

Helt KONGE:)

Hallo,

Har ventet lenge på å kunne ta steget helt opp på øverste trinnet på pallen i år, og i går kom øyeblikket. På tide i grunn siden det gjenstår ett ritt nå og det er Birken, og der skal det holde hardt å stå øverst, men selvfølgelig satser jeg på det lell!

Kongerittet i Nannestad sto på planen som en siste test før Birken. 65 km kun på grus med noen lange og seige bakker var optimal Birktrening. Når det i tillegg pissregna hele veien så ble det enda mer relevant i forhold til neste helg. At brillan må kastes tidlig, gjørme og sand spruter oppi fra hjulet til mannen foran så synet minner mest om meg selv om jeg skulle spist en kilo fisk (som jeg er allergisk mot om du lurer, fisk er ikke skadelig for synet for vanlige folk:)), bremsan uler som en skadeskutt harepus og sand og møkk trenger inn i alle lager og deler og sliper som sandpapir. Dette er forhold alle som har syklet over fjellet fra Rena til Lillehammer siste årene har blitt godt vant med. Alle er lite fornøyde utenom de som selger sykler som gnir seg i henda over alt utstyret som er klart for dynga når "moroa" er over. Men nok om det, starten gikk og det ble satt fart fra start. Feltet var sterkt med flere sluggere på start så det var helt klart at det ville gå unna.

I første bakken kjente jeg med en gang at beina var gode. Jeg satt lett og fint med og bidro mye i front. Vi ble fort en gruppe på ca 15 mann og innover flatene gjorde Lien mye jobb som vanlig. I første lange bakken satte jeg meg i front og kjørte jevnt, snudde meg og så at gruppa var mindre og at jeg plutselig satt 30 meter foran alle andre. Tenkte at hva for noe lurium er det dem hell på med nå??? Ble skeptisk, snudde meg en gang til å så at de skar grimaser der bak, og det var ikke slike grimaser som barn kommer med når de får playstation 3 på julaften eller når man gløtter på babes som vandrer lettkledd på stranda en varm sommerdag.. Neida, det var uttrykk jeg tolket dit hen at det var mye melkesyre i låra og at de jobbet hardt for å sitte med. Jeg viste lite medfølelse og holdt tempoet, men skjønte det var for tidlig å stikke så lot dem bare jobbe helt opp før de kom seg inn på bakhjulet. Eirik var med gruppa (lett å se hans hode over alle andre når man ser bakover gruppa, dietten med flaggstangfrø i oppveksten har da bidratt til noen praktiske fordeler...) Men lagkompis Even var desverre borte og gruppa besto av ca 8-9 mann. De neste milene gikk på kuppert grusvei, litt støting innimellom (fra meg selv inkludert) men jeg hadde god kontroll og kunne kjøre meg opp og ned i feltet og lage litt ball, det er en god følelse, ikke kjent det slik på en stund...

Husket at det skulle være en lang bakke mot slutten, så tenkte at her skulle det settes fart igjen. Satte meg bak i feltet for å lade opp med en gel før jeg trodde det nærmet seg (opptatt av mat som alltid). Da svinger vi brått inn i en kneik, og mens jeg er mest opptatt med mitt har unge Hagen satt fart og fått noen meter. Slenger på et tyngre gir, reiser meg, tråkker forbi hele gruppa og starter jakten på Carl Fredrik i tet, etter noen hundre meter er jeg oppe og vi øker til gruppa. Bakken er lang mannen i firhjuling foran feltet opptrer som Pål Anders Ullevållseter. Han kjører opp og ned mellom oss og gruppa så grusen spruter og forteller at vi har 40 sekund over toppen. Det er ikke mye med ulvegjengen med alfahann Lien i gruppa bak, så jeg og Carl Fredrik tråkker hardt de siste par milene til mål og holder god fart. Likevel nærmer de seg litt bak, men strålende at Stormo (på lag med Carl Fredrik) og Eirik sitter i gruppa bak og ikke drar et kvekk, sykkel er jo lagsport, ikke sant Martin Andersen? (). Med to km igjen skjønner jeg at dette klarer vi og forberder spurt, uten å være frekk må jeg si at den vant jeg rimelig lett Carl Fredrik:) Dermed årets første seier og selvtilliten på topp, sannsynligvis alt for høy fram mot neste helg... Eirik kom  inn til 5. plass etter å ha blitt most av Stormo i spurten..

Håpet på masse fete premier med Samsung og Glava som hovedsponsorer. Tanker om galaxy/lesebrett eller livstidsleveranse av glava isolasjon svirret, men endte med et fat på str med et bilhjul og som veide ti kg, sikkert fint, men tror lesebrettet hadde blitt mere brukt av unge Fiskvik:)

Uansett et fint ritt som var bra arrangert, praktisk med en runde, masse servering underveis og i mål så kreditt til arrangøren... Diamanten fungerte nok en gang optimalt under krevende forhold. Lørdag ettermiddag ble det sykkelshineing til birken med grundig vask åpning av kranklager og styrelager, hvor det måtte renses og smøres samt at bremseklosser ble byttet, så nå er min kjære Apex 29LTD klar for Birken!

Brukte dagen i dag til noen timer på sykkel med herlig gjeng, stopp på Kikut for påfyll av kalorier, videre til Kalvøya hvor grill, bading og mengder kald cola sto på planen, jeg er ingen badeløve så satte definitivt mest pris på grillmat og cola.


 Fiskvik gutta drar feltet ut i første bakken.

Møkkete ja...


 Sportslagergutta må hjem å trene mer.
Anders

lørdag 18. august 2012

Kongerittet

Regner med storebror kommer til å skrive et lengre innlegg om dagens ritt, ettersom han offesielt har gjenerobret tronen som den beste i familien. Han vant altså.. jeg nummer 5. En særdeles bra dag for gutta det :) Etter første uke på Høyskola, bada meg i sol hver dag, var det assa klart for sykkelritt og regnet lavet selvfølgelig ned som bare det. Ser ennå ut som hver bokstav jeg skriver står to ganger , ettersom brillan gikk før vi hadde passert et kvarter.

Gikk jevnt hardt i starten, vi tre (Anders, Even og meg selv) fra Hedmark-terrengsykkel var alle fremme å dro litt i starten. Utover ble draviljen vesentlig mindre, og det ble etterhvert mye Geir Lien i front. Anders var sprek hele veien, og i en av de tøffere bakkene ca halvveis mata han på i front å skrella av mye av feltet. Etter ca 45 km var det en ny lang bakke. Carl Fredrik Hagen ledet ann og trøkka til inn i bakken. Fikk noen meter før Anders kom fykende forbi oss og tok han igjen. Jeg satt igjen i front i feltet bak. Helt ypperlig ettersom han var den sterkeste av oss i dag. På toppen fikk de over 40 sekunder, noe som holdt helt inn :) Av oss 4 bak hadde jeg og Lars Petter Stormo folk i tet og dro ikke en meter. Geir og Bersvenn prøvde det de kunne for å kjøre inn, men det gikk ikke. Anders vant sin spurt, det gjorde ikke jeg så da ble det ingen pall, men en super dag for både brødre og Hedmark-Terrengsykkel som tok enda en seier.

For min egen del var nok formen litt dårligere enn de forrige helgene, men har tro på at en rolig uke gjør at vasanformen kommer tilbake til helga igjen. Synes dette var en veldig sterk seier av Anders, med en veldig høvlig gjeng i teten og ca 1000 ryttere på start.

Snakkes på Rena neste helg!


http://www.skiaktiv.no/artikkel/2435/fullklaff-for-fiskvik-i-kongerittet.html

sykkelaktiv allerede ute med en fin artikkel.

Eirik



mandag 13. august 2012

Cykelvasan

Nå har jo Anders akkuratt greia ut i det vide og det brede, men får vel skrive litt om hvordan jeg oppfatta turen fra sälen til mora også. Som det sto på sykkelaktiv.no (http://www.skiaktiv.no/artikkel/2382/fokus-paa-aa-holde-paa-formen.html) var fokuset denne uka bare og holde på formen fra Grenserittet. Den planen så ut til å gå skikkelig i dass da snørra kom lurende på tirsdag og onsdagsmorgen var nesa tett som meierismør. Og sykle fort, puste og pese samtidlig som nesa er full av meieresmør er nok ikke noen god kombo! ble derfor veldig bekymra, men håpet det bare var noe forbipasserende. Utover dagen fikk jeg vondt i halsen, typisk dårlig tegn. Dette bedret seg ikke særlig mye før Fredag. Etter og ha vært på bryllupsteltoppsetting på casa d Tuveng Torsdag, fikk jeg noen superpiller mot halsvondt av den nygifte doktoren på Tuveng (Gratulerer så mye Elin og Tor Halvor :)) etter endt dugnad. Dette så ut til å gjøre susen! (takk igjen)

Jeg og Anders dro avgårde til Sverige fredagmorgen for å sykle en times tid på starten da vi kom fram. Ettersom jeg hadde to dager på sofaen i kroppen kjørte jeg noen små drag i bakken for å føle litt på ting. Det kjentes slettes ikke så verst ut, så skjønte da at jeg var klar til start Lørdag.

9 håpefulle var vi fra Hedmark-terrengsykkel som sto på start. Jeg var pissnervøs før start for og si det rett ut. Vet ikke hvorfor, men kombinasjonen at sjukdom hadde lurt i kroppen gjennom uka, og at jeg egentlig visste at formen var kanon var nok noe som gjorde at jeg ble mer nervøs enn vanlig. Kom bra ut fra start, og inn i bakken var jeg kanskje rundt 30. plass. Tempo føltes greit, så jeg avanserte ganske fort og la meg sammen med de første for å unngå noen uhell i starten. En stabel av gode svensker, nordmenn og en italiener som er ranka topp 20 i verden gjorde startfeltet til "knallsterkt +". Første gangen jeg sykler vasan, så løypa var ukjent. Men en beskjed som var klar fra lagkompisene var å ligge langt fram når vi skulle inn i første terreng ved Mångsbodarna etter ca 20 km. Dette gikk igrunn ikke helt etter planen ettersom en aldrende landsmann kjørte som en villmann i feltet og holdt på å legge meg og seg selv i asfalten to ganger på 2 minutter.

Slapp heldigvis unna, og inn i terrenget kjørte jeg det jeg kunne for å komme meg lenger frem i feltet. Tapte ikke så mye på vei inn så kom etterhvert frem til de første. Ut av terrenget var vi ca 10 mann i tet. Tempo var ikke all verden så teten besto etterhvert av ca 15 - 20 mann. og av de var 5 av oss fra Hedmark-terrengsykkel :) rått!! og i dag igjen viser vi oss som Norges beste maratonlag på sykkel.

Helt frem til 6 mil hadde jeg fantastisk gode bein, la meg foran i en del bakker og prøvde å mate på det jeg kunne uten å brenne alt krutt. Synes jeg hadde kjørt bra lenge og følte fortsatt jeg hadde mye krutt på lager, men så kom bakken ved Oxberg. Der var det flere som hadde mere krutt innabords, og i 6 posisjon måtte jeg se at de 5 første seg fra meg. Vegard Fredheim sto midt oppi bakken der jeg slapp og ropte noen alvorsord uten at det så ut til å hjelpe. De fikk en liten luke, men ikke stort mer enn 15 sekunder da vi var på toppen. På toppen kom Anders bakfra i et fryktelig tempo. Med et mål for øye klinka han til med ei vannvittig føring, Jo ble med på moroa og tok neste føring før jeg tok en og da var vi en stor tetgruppe igjen. Videre gikk det sånn i rykk og napp, og det skjedde ikke spesielt mye før det gjensto 3 km. Da gikk tempo til himmels, og det var bare å tråkke det man var kar om for å posisjonere seg inn mot spurten. Da vi etterhvert kom inn på oppløpet, hadde jeg søtte 3 km nesten bånn fjøl. Var så pinne stiv at jeg kan ikke kan få sagt det, og klarte ikke å spurte i det hele tatt. Anders ble forhindret av en velt, og tapte mye tid, men så ikke akkuratt ut som Cavendish der han kom han heller. Han lurte deg forbi på slutten, noe som førte til at vi ble nummer 14 og 15. Ser bare frammi der at Steffan og Joakim henger langt bedre med, de kom inn på 5 og 6 plass. Anders nevnte alle plasseringene på laget, fantastisk :) Herlig å være en del av denne gjengen. Mangla mye på slutten for å kunne gjøre det bra i spurten, men uansett gøy å være med å kjempe om seieren helt til siste slutt.

Det ble jo ikke noe kort innlegg i det hele tatt, men på 95 km med moro sitter man igjen med en del inntrykk. Nå har jeg flyttet til Oslo og er klar for skolegang. Blir mest sansynlig Kongerittet til helga før sesongen avsluttes med birken helga etter.

Eirik



søndag 12. august 2012

Cykelvasan

Hallo,

Grusklassikere som perler på en snor i august og den klassiske distansen fra Sälen til Mora sto på programmet i helga. Sist jeg tilbakela denne distansen i mars måned var det 20 minus på start og arman var gele når jeg kom i mål. Håpet på en bedre opplevelse denne gang, og forutsetningene var nok bedre med hjul og styrke i beina mer avgjørende enn krutt i arman. Sola var tilstede som sist, men temperaturforskjellen var 40 grader. Løypa er småkuppert med mye grov grus og kjerrevei, ikke teknisk vanskelig men mye småkuler og tempovekslinger. Altså skulle det passe meg bra så jeg håpa på å reise kjerringa etter Grenserittet

Hedmark Terrengsykkel stile mannssterk og vi var 9 mann på start. Etter en kanonsterk laginnsats på Grenserittet ville vi vise oss fra samme side i helga og befeste vårt posisjon som Norges beste maratonlag. Ut fra start kjente jeg beina var gode opp første bakken og jeg kjørte meg faktisk helt opp i tet. Innover de første grusveiene var det jeg og Jr som tauet på feltet. Og det var ikke noen hvilket som helst felt med det ypperste av terrengsyklister fra skandinavia fra start. Mångsbodarna ved ca 20 kilometer er et avgjørende sted og selvfølgelig ble jeg litt for passiv her og havnet litt bak i gruppa. Kan ikke slutte å irritere meg over folk som "tror" de er seierskandidater, kjører kamikaze, blenger seg fram og lager farlige situasjoner langt fram i feltet, men som burde sittet i ro lenger bak der de ender i mål. Det er de samme hver gang, det blir farlig hver gang og de detter av hver gang...

Jeg avanserte forbi masse folk i skauen og tråkket det remmer og tøy kunne holde, kikket opp og så desperat at tetpulja hadde fått ei luke. Avstanden klarte jeg å stabilisere, men ut på veien igjen fikk jeg høre at luka opp var 30 sekunder. Skjønte at en bakke på ca 1 km var min sjanse og når jeg så teamkompis Gullhaug i ryggen skjønte jeg at det var bare å kline til. Nådde høyeste puls siden ca. år 2002 opp bakken. Jeg og Håkon klarte å kjøre inn tetgruppa, beina sto i vinkel rett ut når jeg kom inn på halen av gruppa og jeg ba til høyere makter om at ingen ville sette inn et støt inn i neste terrengparti. Heldigvis gikk det greit så jeg fikk slengt innpå en gel og stabilisert kroppen litt. Innså at det var bare å ligge bak en stund for å få igjen et snev av krefter men tempoet var jo såpass så det var lettere sagt enn gjort. I en kneik synes jeg tempoet stiger og spør Steffan om hvem i svarte h..... er det som drar i front nå, gløtter opp og ja, det er minifiskvik. Full av energi drar han tetgruppa. Når jeg i etterkant tenker på dette går tankene 3-4 år tilbake til en sti mellom Sparsjøen og Savalen. Eirik har kjøpt en brukt sykkel av Knut Erik og tenker å sykle litt, jeg tar han med på en 6 mils rundtur med et innlagt stiparti som slettes til og med muttern kunne syklet gjennom på en over middels god dag:) Jr kløner og velter x antall ganger siden han ikke får løst ut sykkelskoa, han blir bløt og kald når han bikker i en liten bekk og alt dette går selvfølgelig utover meg. Kjeftskurene sitter løst og han hater sykkelen og egentlig hele tilværelsen der og da. Han gir muttern beskjed i etterkant at detta ska han aldri mer gjør.. Nå sitter han her med sykkelproffer som er ranket topp 20 i verden og den svenske mesteren på hjul og drar tetgruppa, så ikke den komme for et par år sea, undrenes tid er ikke forbi.

Det går i rykk og napp inn til mål, noen gang styggfort, noen gang rolig, men jeg skjønner etterhvert at dette går mot spurt. Jeg vet det mange i feltet fort vil leke ball i hatt med meg i spurten så gjør noen forsøk på å kjøre fra, men det blir halvtamt siden jeg innerst inne vet at det er ikke sjans, de andre er for sterke... Siste 3-4 kilometerne mot mål går det styggfort og jeg bruker alt av krefter på på jolde min plass i rekka, selv om den er litt for dårlig. Har likevel hjulet til teamkompisene Wengelin og Kjøren og tenker at dette er plassen å sitte, drømmescenarioet at de kliner til, jeg henger på, lurer meg forbi 10 meter før mål og tar seiern er lagt opp.... Så 500 meter før mål går Wengelin i bakken, Kjøren hopper over og Fiskvik blir stressa og svinger ut av stien og ut i graset. Mister all fart og må svi av spurten litt for tidlig for å komme inn i gjen i tetgruppa. Er da pinne stiv når den egentlige spurten starter. Klarte å karre meg inn til en 14. plass akkurat foran Eirik som blir 15. Ser Joakim juble fremme ved målstreken så skjønnner vi har noen langt framme. Resultatet for vår del ble Steffan 5, Joakim 6, jeg 14, Eirik 15, Kjell Arild 19. Altså 5 mann som var med å spurtet om seieren. Helt utrolig innsats av laget som består av amatører som kjemper mot proffer og elite. Kult å være en del av en slik gjeng! Med ytterligere et par mann inne på 23. og 32. plass er det helt maks... Ryktes at teamsjef Kalle hadde noen fryktinngytende føringer i gruppe 2 så det lover bra før Birken. Hadde ikke Håkon punktert og Knut Erik vært hjemmeværende med sykdom hadde nok de vært i gruppe 1 også, for en gjeng...

Når vi i tillegg har Norges beste langere og servicecrew må vi nok kunne kalle oss Norges beste lag!:)


Bilde fra spurten, jeg og Eirik skimtes bakerst, Steffan og Jaokim bedre med..
Anders

onsdag 8. august 2012

Jeg vil jeg vil, men får det ikke helt til..... enda:)

Hallo,

Vært stille som graven fra meg på bloggen siste tiden. Det skyldes jo at jr. stort sett har stukket av med alle medieoppslag og 1. plasser, makan til pr kåt type skal du lete lenge etter. Han er relativt høy på pæra om dagen så bør jekkes ned litt snart.. Mobbet han fryktelig etter alle lokale ritt med at dette var bare lek og moro og at han måtte vente til de stor rittene, men etter nytt nederlag i Grenserittet må jeg bare innse at han er ikke god å slå lenger:)

Grenserittet er et ritt som skulle passe meg godt, men 24. plass er ikke i tråd med forventningene. Må bare innse at formen ikke har vært som jeg har håpet siste tiden.. Etter noen dager midt i juli med drøyt 40 i feber har jeg ikke funnet tilbake til formen. Håper på en opptur i Sveriges skoger på CykelVasan til helga. Trenger dette før hverdagen innhenter meg med oppstart etter sommeren på jobben på mandag. Hadde håpet på at sommerferie skulle gi overskudd og form, men pila har nok pekt andre veien.. Kanskje for mye feriemat, bryllup og latmannsliv ikke er bra for helsa i lengden?:)

Testet formen før Vasan på en hardøkt med Knut Erik i dag, og må bare innse at det ikke var hæla i taket, fikk litt deng av lynet på DBSn, men lever i trua om at det snur til helga.. Hele laget viser gode takter og med gamlefar Repshus i front fikk vi vist oss bra fram sist helg, det har vi relativt store planer om å gjenta på lørdag.. Eliten og proffer fra inn og utland skal bli lang i maska når et rødt/svart tog med avdanka amatører fra Hedmark tråkker til:)

Link til fakta om dagens økt,
Planen var et kontrollert drag, tre harde og ett litt roligere igjen på slutten, ser ut til at det gikk etter planen!

http://www.brytonsport.com/mapTrackView/2?id=961761

Anders

søndag 5. august 2012

14.Plass Grenserittet

Med et rekordsterkt felt fra Strømstad til Halden, lå alt til rette for at Grenserittet 2012 skulle bli en hard batalje. Det stemte. Jeg kom til slutt i mål på en 14 plass totalt, noe som holdt til 3.plass i klassa : ) fornøyd, bare 5 nordmenn foran meg. Rittet består av 82 km med mye flat grusvei, men også litt småkuperte svingete traktorveier samt noen stipartier. Det er derfor avgjørende og  hele tiden klare og ligge langt fram i gruppa si, ettersom det ofte er store puljer og det blir en trekkspilleffekt i disse svingene slik at de siste alltid må kjøre inn igjen noen meter. Dette følte jeg at jeg klarte veldig bra store deler av rittet.

Kjente tidlig at beina var vannvittig gode, skjønte etterhvert som tetgruppa ble mindre og mindre at her ligger min første mulighet til å gjøre noe virkelig stort. Prøvde og ligge langt fremme i tetgruppa, men det gjør jo alle og det ble kjørt hardt for og riste av folk litt etter litt. Etter ca 20 km kom vi inn i et terrengparti, hvor vi skulle opp en litt småteknisk bakke over noen svaberg. Jeg sov kanskje litt i inngangen til stien og havna litt langt bak. Han foran meg klumsa litt, og jeg klarte ikke å holde meg på sykkelen. Måtte av å springe. Sjanseløst og komme seg oppå igjen før toppen. Folk føk forbi meg i tur og orden. Da jeg omsider kom opp og kjørte ned igjen på andre siden, var det ut på vei.  Et godt stykke foran meg ser jeg tetpulja deise avgårde. Faen, toget går, og jeg står igjen uten noen som helst mulighet til å kjøre de inn på egenhånd. Ser bak meg at Joakim og 6-7 andre kommer, skjønner at vi kommer til å danne pulje to.

Knut erik og Steffan dro avgårde med første pulja. Etter rittet hører jeg at de også har falt av teten i terrenget, men at Knut Erik tok med seg Steffan og kjørte seg opp igjen til teten. Kjørte inn 35 sekunder, utrolig sterkt. Som Steffan sa ”utruleg at det er så mye trøkk i de pipstelka der på flatmark”. Dette skulle vise seg og komme Hedmark-Terrengsykkel veldig til gode. Steffan spurta nemlig inn til 3.plass Totalt. Fantastisk! Han tar sin kanskje beste plassering i karrieren i en alder av 45 år, det er noe å tenke på.

Jeg og Joakim lå og cruiste i gruppa i ca 4 mil. Vi var begge av de sterkere i gruppa. Da det nærmet seg mål var det enkelte som prøvde noen støt uten videre hell. Med blandt annet Geir i gruppa var det for mye watt tilstede for å kjøre fra. Et par km før mål var det inn på smal grusvei, oppløpet var i motbakke. Jeg sa til Joakim at vi måtte komme oss tidlig inn på grusveien. Vi kom inn som 1 og 2! Den siste mila lurte krampa så fort jeg reiste meg, men følte meg fortsatt bra da også så kjørte bare jevnt hardt i front. Det var bare to i gruppa som slo oss, det holdt til at vi begge kom topp 15, noe vi begge er fornøyd med.

Jeg har med dette klart en av mine målsetninger denne sesongen. Topp 15 i en av de store grusklassikerne. At det skulle komme i det første var veldig gledelig J Har aldri følt meg så bra noen gang. Dette var som jeg skrev kanskje min store mulighet til å være med teten inn i et stort ritt, en liten kløning var kanskje det som var utslagsgivende. Men men, jeg er kjempefornøyd uansett.  Anders kom i mål et par minutter etter i gruppa bak meg. Han er litt skuffa, noe jeg skjønner veldig godt. Han har nok vel så mye inne som meg på et sånt ritt, og med litt bedre klaff på form og rittutvikling hadde han vært med teten. Men i et så stort ritt med så bra startfelt må alt klaffe for å lykkes. Det skiller så lite, så en liten feil er nok til havne baki leksa. Hedmark – Terrengsykkel stilte for første første gang fulltallig denne sesongenJ 11 mann. Veldig gledelig å se de som har vært på sakdelista i lengre tid var tilbake igjen. En ny dag hvor langingen fungerte perfekt, supre damer dette laget innehaver altså!

En uke til Vasan, for min del gjelder det bare og prøve og holde på det jeg har inne resten av sesongen.

Eirik


Sterk lagkjøring av gutta i midten gjorde at vi sto igjen med pallplass!