søndag 11. mai 2014

På bærtur på Sørlandet

Årets Norgescup skulle innledes et sted på Sørlandet med rittet Å i Heiane. Knut Erik måtte kjøre Norge på langs fra Tynset, så han ankom allerede torsdag. Jr og jeg kom vimsende etter i Caddybilen utpå dagen fredag. Ettermiddagen brukte vi til treningstur og løypesjekk. Rittet er ikke noe prioritert ritt for min del. Med en travel hverdag må man spare toppformen til de rette dagene. Denne lørdagen på Sørlandet er definitivt ikke en av disse dagene for min del. Ryktene gikk om en løype som ikke passer meg. Og ryktene var det hold i. Løypa bar preg av mye sti i myr og bratte bakker. Altså det absolutt motsatte av hva jeg ønsker meg. Skjønte kjapt at dette ville en slags kattens lek med musen. Men at musen ville være overlegen. Den store klumsete katten vil bare kave seg fast i gjørma. Litt som Tom og Jerry. Dette kunne fort utvikle seg til et slags Å i Helvete for min del. Heldigvis er Knut Erik både lettere på badevekta og bedre på myrløping enn meg. Dermed hadde vi forhåpninger om å hevde oss da slagplanen ble lagt over en bedre pizza fredag kveld.

Hadde slike mareritt i dobbeltsenga jeg delte med Jr natt til lørdag.
Lørdag morgen er alt som det pleier, ikke så mye er nytt fra fjoråret. Nesteby lager Helios havregrøt til gutta mens Jr drikker kaffe som andre drikker vann. Når vi ankom start hadde Jr lagt igjen hjulpinnen sin på parkeringsplassen utenfor Lillesand Apartments, halvtime ekstra i bil på Jr der altså. Ut fra start lørdag gikk det i rolig tempo bak en smått kaotisk master. At de fleste holdt seg på sykkelen var mer flaks enn forstand. Jeg ble feig og havna litt bak. Dermed satt jeg med halen mellom beina langt bak i feltet da vi dundret inn på første stiparti. Kø, kjefting og stress er det som foregår bak i baktroppen og vips hadde teten ei luke. Ingen krise for min del, men verre at Jr og Knut Erik hadde klart å surre seg enda lengre bak i feltet enn meg. Ut på veien igjen prøvde jeg det jeg var kar om for å kjøre meg og Knut Erik opp i teten igjen, selvsagt med minimalt hell. Etter noen minutter hardkjør fortalte beina at det er mai. For tidlig for året, det går ikke. Så mens jeg satt med syresjokk gikk seierstoget, egentlig før rittet egentlig var i gang. Kjedelig..

Men kjedeligere skulle det bli. Etter ca 55 min kjøring satt jeg plutselig helt alene på en kjerrevei, ingen foran, ingen bak, ingen merkebånd. Faen... Syklet rundt neste sving, ingenting. Kun en stokkand å se, samt ei jævla skogdue som bråker i ett sett. Bare for å si at du i villamarka, utenfor allfarvei. Du er som Monsen, på villspor, du har surra deg bort, dobbeltfaen. Banner noen gloser, håper ingen hører meg. Er jo på Sørlandet, heldigvis er det lørdag, ikke kirketid. Tar den sure U-svingen. Ruller noen minutter tilbake og finner et skilt med pil ut til venstre på en sti. Havner inn i mosjonistgrupper, teten er flere kilometer framme i skogen, langt utenfor skuddhold. Bruker noen minutter på å finne motet. Konkluderer med at jeg har lite mengdetrening og trenger noen harde turer. Har ikke kjørt til Sørlandet for å bryte. Det handler om sportsånd også. Man bryter ikke om man kan komme seg til mål. Bestemmer meg for å kjøre hardt til mål. Får 2,5 time i gjørme og mudder. Opp og ned på "heia" som de kaller det i her i sør. Passerer noen syklister nå og da.

Kvakk-Kvakk. Når denne karen kommer ruslende midt i løypa skjønner man at man er på villspor..
Får tid til å tenke litt mens jeg knoter her alene i skogen over stein og myr. De fleste Sørlendinger vil nok hevde at vi alle er skapt i Guds bilde. Men jeg er ikke skapt for slike løyper. Trenger mer fart, fast underlag og en måned til med sykling. Da skal det bli andre boller. Eller kanskje det må bli mindre boller. Alle med et lite snev av naturfag i sekken skjønner at en på drøyt 80 kilo synker lengre ned i myra enn en på 60. Og at i bratte bakker er 60 kilo mer praktisk enn 80+. Det handler om gravitasjon, som igjen gir ekstra friksjon. Finner det som en slags forklaring på hvorfor jeg ikke hevder meg i slike ritt. Mager trøst... Men bruker det som motivasjon til "mine" ritt kommer! Er jo litt stas å sykle i flaggtrøye for en traust og sindig sindig Østerdøl. Vil bruke min tid i manesjen til å prestere litt med flaggtrøya også. Ikke komme rullende en halvtime bak alle andre som en forvillet sirkusklovn i flaggdrakt!

Ble stort sett one man show langt bak alle andre..
Ruller inn i mål, blir 20 ett eller anna. Jr noen plasser bedre. Knut kjører seg sterkt opp og blir 4. Rå prestasjon etter å regelrett ha surra bort sjansen i starten. Herlig! Vi oppsummerer helga på McErn og ruller hjem. Slitne og revansjesugne!

Anders

mandag 5. mai 2014

Ballen sparket i gang

Bare få dager etter påske var brødrene brothers på Tynsetferd igjen. Med lange skareturer, både på skøyteski og sykkel i bagasjen var det lørdagkveld klart for å sette seg i Kiaen fra Granrud bilverksted. Sesongstarten var faktisk bare timer unna for undertegnedes del denne helgen. Sammen med medlemene i mitt andre hjem, Lunden 24 H, rullet vi nedover mot Tigerstaden igjen. For tredje dag på rad ringte klokka 06.00 søndagmorgen. Kroppen forlot motvillig lakenet for å forberede seg til ritt. Trøtt, en ukomfortabel kaktus som lurte i halsen og en sliten kropp etter timer på fjellet. Toppetasjen var likevel bestemt på å kjøre ritt, pakket derfor den flunka nye 27,5” sykkelen fra DBS inn i caddybilen og duret avgårde.

Tynset på sitt beste
En drøy time kjøring rullet Caddybilen meg rett inn i løvens hule; NC-åpning i Rundbane på Darbu. Kattens lek med musen holder vel nesten ikke mål her, men i nærheten er det vel. Forventningene var nada, forhåpningene var å få flest mulig runder før svensken i den jeveste svenske drakta kom dansende for å sende meg ut av dansen. På rundbane blir du plukka ut når du blir tatt igjen med en runde. Læppa som vi ville sagt i Ø.dalen.

I solskinn og lune forhold skulle løypa beskues. En løype med mye moro, og mye utfordringer. Konkluderte vel med at det skulle være mulig å holde seg på sykkelen hele veien, så la det som et delmål i bakhodet. Ready-set-go! Bakerst i elitefeltet, sammen med noen andre fortumlede maratonryttere var det nå bare å gjøre sitt beste. Etter tre og en halv tur over styret, et sidebein forslått i møte med ei ubeleilig plassert bjørk, granatsjokk for blodpumpa og masse komiske scener for tilskuerne var det etter runde 4 slutt på moroa. Like flatt bakdekk som en italiensk pizzadeig. Idet bakhjulet var på igjen, med ny grønn latex innabords kom den blågule trøye dansende bakfra. Game-set-match... Da var det bare å gå all inn frem til runding. Alt i alt en fin dag med mye moro og ikke minst god trening. Knut Erik syklet å, han rakk akkurat ikke ut på siste runde før svensken kom å gjorde livet surt.

Ei uke senere. Maratonsirkuset sin tur til å ta av, Helgøya. Fjerde året på råd jeg sykler Helgøyatråkket, stort sett endt med rullegardin på runde 2 samtlige ganger. Tenkte at i år får det da fadern meg være tid for å ende denne nitriste visa. Foruten doc B var vi 4 andre gutta fra teamet på plass. En løype som passer både Knut Erik og Bersvenn bra, meg og Anders litt dårligere. Står på start og memorerer fra mitt første Helgøyatråkk fra noen år tilbake. Jeg og Anders ligger å bader i lyngen oppi en skråning, med verktøyposen strødd over hele løypa. Uvenner og utilfredse. Ødelagt sykkel og laaangt bak. Nå, noen år senere kan jeg gløtte opp på startstreken å registrere at den samme personen står i norgestrøye med startnummer 1. Smått surrealistisk.



Dagens matchplan er enkel. Ikke sprekk som en dong... Beholder isen blandet med colagel i magen på runde 1. Tar det ”pent”. Ut på runde 2 i rygg på norgestrøya. Tipper vi er innafor topp 15. Noe som er en ca målsetning. Mister Norgestrøya i motbakkene, men kjører den inn igjen i terrenget. Runde 2 går fint. Krampa begynner å lugge idet jeg skal over toppen av øya for fjerde og siste gang. Bra disponert for en gang skyld. Synes nedoverbakken på andre siden av toppen plutselig er lengre enn runden før. Det har sin naturlige forklaring, har sykla feil. Jævli surt, men må bare snu 180o på løpe opp igjen. Kommer etterhvert til et skilt ”brå sving til høyre”. Skiltet er riktignok jevnet med jorden, så feilsyklingen har sin logiske forklaring. Karrer meg akkuratt in topp 15, og sier meg ok fornøyd med det. Mesteparten av eliten på plass. Som antatt var det Knut Erik og Bersvenn som hadde mest å stille opp med her. Deilig sykling av begge gutta førte til en enda deiligere 2.plass for Knut Erik og en råsur DNF på Bersen. Han var så uheldig og fly over styre en tur like før mål. Med et framhjul liknende et 8-tall ble det naturlig nok vanskelig å fullføre. Hadde ikke doktoren vært på andre siden av havet med en rødpølse eller to i hånda er jeg sikker på at han også hadde vært en mann å regne med her.

Anders med jr`s røde armer i buskene bak



Med tanke på at helgas plan var å sykle JH-ritt søndag la jeg og Anders ut på en 10-minutters resttur etter rittet på lørdag. Restturen endte rett og slett med DNF. Utmattede gutter med seriøse mageproblemer etter overdose av gel og sportsdrikk. Langflate med totalt drita endte vi i grøfta... Bare å ringe Mari i kiaen,dama som fikser alt.



Søndag var gutta mot alle odds på startstrek igjen. Med magen under kontroll! Knut Erik var også på plass igjen. 74 flate av totalt 75 km på landevei endte i år igjen med en umulig oppgave. Vi prøvd det vi kunne å komme i fra, men med 20 mann i Lillehammerdrakt som kontrollerte var det håpløst. Etter mye rykking å napping var lactatverdien i beina= sjanseløs i spurten. En bra økt er uansett med i bagasjen til Oslo igjen. Avsluttet en glimrende hælj med hjemmelaget pizza. Et kjempetips for en sunnere og bedre bunn er å bruke sammalt spelt fra Helios istedenfor hvetemel. Da blir det grovt og godt!



6 dager til norgescup åpning i maraton på Sørlandet. Fint å være i gang:)


See you!

jr