Cykelvasan

Nå har jo Anders akkuratt greia ut i det vide og det brede, men får vel skrive litt om hvordan jeg oppfatta turen fra sälen til mora også. Som det sto på sykkelaktiv.no (http://www.skiaktiv.no/artikkel/2382/fokus-paa-aa-holde-paa-formen.html) var fokuset denne uka bare og holde på formen fra Grenserittet. Den planen så ut til å gå skikkelig i dass da snørra kom lurende på tirsdag og onsdagsmorgen var nesa tett som meierismør. Og sykle fort, puste og pese samtidlig som nesa er full av meieresmør er nok ikke noen god kombo! ble derfor veldig bekymra, men håpet det bare var noe forbipasserende. Utover dagen fikk jeg vondt i halsen, typisk dårlig tegn. Dette bedret seg ikke særlig mye før Fredag. Etter og ha vært på bryllupsteltoppsetting på casa d Tuveng Torsdag, fikk jeg noen superpiller mot halsvondt av den nygifte doktoren på Tuveng (Gratulerer så mye Elin og Tor Halvor :)) etter endt dugnad. Dette så ut til å gjøre susen! (takk igjen)

Jeg og Anders dro avgårde til Sverige fredagmorgen for å sykle en times tid på starten da vi kom fram. Ettersom jeg hadde to dager på sofaen i kroppen kjørte jeg noen små drag i bakken for å føle litt på ting. Det kjentes slettes ikke så verst ut, så skjønte da at jeg var klar til start Lørdag.

9 håpefulle var vi fra Hedmark-terrengsykkel som sto på start. Jeg var pissnervøs før start for og si det rett ut. Vet ikke hvorfor, men kombinasjonen at sjukdom hadde lurt i kroppen gjennom uka, og at jeg egentlig visste at formen var kanon var nok noe som gjorde at jeg ble mer nervøs enn vanlig. Kom bra ut fra start, og inn i bakken var jeg kanskje rundt 30. plass. Tempo føltes greit, så jeg avanserte ganske fort og la meg sammen med de første for å unngå noen uhell i starten. En stabel av gode svensker, nordmenn og en italiener som er ranka topp 20 i verden gjorde startfeltet til "knallsterkt +". Første gangen jeg sykler vasan, så løypa var ukjent. Men en beskjed som var klar fra lagkompisene var å ligge langt fram når vi skulle inn i første terreng ved Mångsbodarna etter ca 20 km. Dette gikk igrunn ikke helt etter planen ettersom en aldrende landsmann kjørte som en villmann i feltet og holdt på å legge meg og seg selv i asfalten to ganger på 2 minutter.

Slapp heldigvis unna, og inn i terrenget kjørte jeg det jeg kunne for å komme meg lenger frem i feltet. Tapte ikke så mye på vei inn så kom etterhvert frem til de første. Ut av terrenget var vi ca 10 mann i tet. Tempo var ikke all verden så teten besto etterhvert av ca 15 - 20 mann. og av de var 5 av oss fra Hedmark-terrengsykkel :) rått!! og i dag igjen viser vi oss som Norges beste maratonlag på sykkel.

Helt frem til 6 mil hadde jeg fantastisk gode bein, la meg foran i en del bakker og prøvde å mate på det jeg kunne uten å brenne alt krutt. Synes jeg hadde kjørt bra lenge og følte fortsatt jeg hadde mye krutt på lager, men så kom bakken ved Oxberg. Der var det flere som hadde mere krutt innabords, og i 6 posisjon måtte jeg se at de 5 første seg fra meg. Vegard Fredheim sto midt oppi bakken der jeg slapp og ropte noen alvorsord uten at det så ut til å hjelpe. De fikk en liten luke, men ikke stort mer enn 15 sekunder da vi var på toppen. På toppen kom Anders bakfra i et fryktelig tempo. Med et mål for øye klinka han til med ei vannvittig føring, Jo ble med på moroa og tok neste føring før jeg tok en og da var vi en stor tetgruppe igjen. Videre gikk det sånn i rykk og napp, og det skjedde ikke spesielt mye før det gjensto 3 km. Da gikk tempo til himmels, og det var bare å tråkke det man var kar om for å posisjonere seg inn mot spurten. Da vi etterhvert kom inn på oppløpet, hadde jeg søtte 3 km nesten bånn fjøl. Var så pinne stiv at jeg kan ikke kan få sagt det, og klarte ikke å spurte i det hele tatt. Anders ble forhindret av en velt, og tapte mye tid, men så ikke akkuratt ut som Cavendish der han kom han heller. Han lurte deg forbi på slutten, noe som førte til at vi ble nummer 14 og 15. Ser bare frammi der at Steffan og Joakim henger langt bedre med, de kom inn på 5 og 6 plass. Anders nevnte alle plasseringene på laget, fantastisk :) Herlig å være en del av denne gjengen. Mangla mye på slutten for å kunne gjøre det bra i spurten, men uansett gøy å være med å kjempe om seieren helt til siste slutt.

Det ble jo ikke noe kort innlegg i det hele tatt, men på 95 km med moro sitter man igjen med en del inntrykk. Nå har jeg flyttet til Oslo og er klar for skolegang. Blir mest sansynlig Kongerittet til helga før sesongen avsluttes med birken helga etter.

Eirik