Jada. Det er litt oppoverbakke på ulike fronter for tida. Men først kan jeg se lit bakover.
Treningen tidligere i høst har vært sånn passe:) Tenkte å variere en
del, men på årets første innebandyøkt med jobben spillte jeg 10 min før
en god kollega tryna oppå foten min og rista så ut som en håndball de neste to ukene (skal ikke henge ut vedkommende klums, men han tråkka på ei kølle og tryna som en sandsekk på foten min, på ringeklokka til leiligheta hans står det Reinertsen, da kan dere leke detektiver sjøl..) Er seks uker siden nå, men ikke vært mulig å løpe på foten etterpå.
Dermed har treningen bestått av sykling, uttallige timer trasking på
jakt (bra jeg ikke skal leve på fangsten til neste høst...) og bittelitt styrke (ja, innetrening er kjedelig....)
Så tilbake til nåtid, ligger her nå i morfinrus etter å ha operert skulder i går. Dette er tredje gang jeg opereres for skulderinstabilitet, altså skulder som går ut av ledd for å si det på godt norsk. Høyre er operert tidligere og er ikke helt bra, venstre har vært operert tidligere og har definitivt ikke blitt bra, så gjort et nytt forsøk der nå. Skuldrene mine har definitivt satt meg tilbake som syklist, siden jeg i underbevisstheten holder igjen litt i tekniske partier og nedover. Hindringer som kan medføre ubetydelige velt for øvrige syklister, vil alltid kunne gi skulder/skuldre ut av ledd for min del, og tro meg, det er ikke kult.. Legene har operert artoskopist tidligere, og dette var planen også denne gang, men Dr. Lidegran informerte at om han fant det nødvendig ville han åpne opp hele skuldra. Jeg sovnet (prøvde å unngå som vanlig, men begynner å bli rutinert på den fronten og narkosen vinner hver gang..). Våknet noen timer senere og ble raskt informert om at skuldra ikke så bra ut, så den hadde blitt åpnet opp, det var satt inn diverse plastplugger og festet igjen (Dr. Bjørnstad mente det var gunstig med plast og ikke metall siden det sparer vekt til neste sykkelsesong). Alle leddbånd på framsiden av skulderen var rett og slettrevet av. Legen sammenlignet dette med en hengekøye som kun var festet i ene enden. Altså ikkje braaaaaa..
En større operasjon medfører mer smerte så tok ei natt ekstra på Tynset krankenhaus for å kunne få nok smertestillende. Nå venter en rolig periode før jeg som smått kan sette meg på sykkelrulla etterhvert. Håper på å være tilbake i full sving ved juletider. Da med masse pønsj i låra etter harde økter på rulla. Orker ikke lange økter på rulla så blir kort og intensivt. Kjøpte meg Tacx Flow MP rulle før operasjonen så håper på å få montert denne til neste uke (Dvs. håper at noen hjelper meg med dette siden jeg er enarmet banditt om dagen). Den første måneden må jeg sitte rett opp ned på rulla med fatle uten å støtte armene på styret. De som har prøvd dette vet at syra kommer snikende relativt mye raskere enn vanlig, så den som vil sette Fiskvik på plass kan kjøpe seg lik rulle å utfordre til duell over nett, da er oddsene for suksess gode... Håper nå at jeg opererer skuldre for siste gang, livet med fatle er ikke for kult. Blir nå en ny vinter med fokus på å gjenopprette styrke og bevegelighet rundt skuldrene, men jeg må innrøme at jeg trenger å motivere meg for dette... Å gå inn å trene styrke når skiløypene eller sykkelen venter ute er en utfordring for meg.. Men, det er i oppoverbakke det går oppover!
Har idag sett på pressekonferanse fra Ullevål og desverre dukker den ene saken opp etter den andre med folk som bruker og har brukt dop til helt andre formål enn å lindre operasjonssmerter. Skjønner aldri å undre meg hvor dumme folk kan bli. Dette har ingenting med de verdiene jeg forbinder med idrett å gjøre. Doping og er så fjernt fra alt jeg forbinder med idrettsglede som det er mulig å komme. Jeg holder på med det jeg gjør siden jeg elsker følelsen av å være i god form, nyte en sykkeltur i fjell og mark eller føle mestringsfølelsen når man presterer på grunnlag av gode forberedelser. Håper vi slipper fler skandaler fremover nå, det har vi som deltar på rettferdig grunnlag fortjent. Juksemakere kan holde seg unna, de ødelegger for seg selv og alle andre som føler idrettsglede.
Mvh. Anders
Det er bare å stå på Anders!
SvarSlettEn fattig trøst er at det er ikke nå du skal vinne sykkelritt, det er til sommeren (selv om grunnlaget kanskje legges i vinter?).
Med litt motgang så får du trent "huggu" i allefall og det kan komme godt med når syra kryper oppover øra til sommeren.
Stå på :)
Per Roger