torsdag 25. april 2013

Parkert i Maridalen...

Det er vår i luften, syklene fra DBS er i hus og tatt i bruk, og våre flotte drakter fra Craft glinser om kapp med sola ute på veien om dagen.. Har omsider kommet skikkelig i gang på sykkel, men nesten utelukkende på racer enda. Ikke all verdens av mil, men fått kjørt en del harde økter. Noe lagtempo med banden i Maridalen og et par økter opp Svettern (Skeidbanen-Tryvann).

Tråkket føles generelt elendig enda, i alle fall i bakkene, men heller ikke det store på flatmark, kanskje har det blitt for mye kakeklubb gjennom vinteren? Ble regelrett pissa på av Bersvend opp Grefsen sist uke, han på terrengsykkel, jeg på racer, men han desidert først på toppen.

Får trøste meg med at kalenderen viser april enda. Denne våren har jeg også lagt inn noen nye utfordringer i kalenderen. Har bestemt meg for å gjennomføre Birktrippelen i år, det betyr jo bare en ny øvelse i forhold til tidligere, Birkenløpet i starten av juni. Mens rennet og rittet gir følelsen av mestring, flyt, teknikk som sitter og mye moro, vet jeg at løpet nok blir 20 km med hat og smerte for min del... Siden jeg uansett skal løpe litt før dette skal jeg også løpe et par etapper i Holmenkollstafetten og være med på NM duathlon (løp+sykkel+løp). Sistnevnte blir en morsom utfordring på en ny arena..

Jeg har vært så heldig å få bli med i triathlonklubben Royal Sport. Og for en brutal start, innmeldigen foregikk i kombinasjon med klubbtestløp i Maridalen 2 km løp+ 10 km sykkel+ 2 km løp i kveld. Ikke avskrekkende langt, men du verden så slitsomt når det står på. Aldri vært med på dette før, men pakket joggeskoa i sekken og syklet oppvarming inn i Maridalen. Relativt spent på løpsformen med to løpeturer i beina siste 7 måndene, begge med Anders P(Porno Anders som han gjerne ble kaldt når han var på høyden med ball i beina) i Berlin på personalseminar sist helg. Hjelper heller ikke på at begge turene nok ble gjennomført med litt undersudd av søvn og overskudd av helt andre ting fra natten før... Hang meg på bestemann fra start, tenkte i 200 meter at dette er jo null stress, men så sa det også stopp. Gampet med blytunge elefantsteg inn til runding, og etter tidenes treigeste skobytte var jeg klar på sykkelen, resten av gutta på temposykkel, jeg på vanlig racer. Denne delen gikk ok, men klarte ikke hente inn noe. Så, dagens sjokk, overgang sykkel til løp igjen. Etter et nesten like skrøpelig skobytte var det ut på løping igjen, beina strittet i mot, men prøvde å flytte dem framover. To km med smerte senere var jeg i mål. nesten to min bak vinneren.. Men akkurat raskt nok til å få bli med i klubben:)

Konklusjonen er at noe må gjøre i mai måned! Målet er et realt skippertak i mai, mens andre skal være i form denne måneden, skal jeg bruke tiden på å komme meg i form!

Anders

onsdag 24. april 2013

Vondt skal vondt fordrive?


Det satser jeg alle pengene mine på om dagen. For fy søren for et opplegg disse trykkbølgene er. At smerte er fellesnevneren her er det vel liten tvil om. Vanskelig å beskrive følelsen, men det å sage seg i hånda var ihvertfall bare peanuts i forhold. Mens jeg er inne på snekkertemaet vil jeg trekke en liten paralell for å prøve å beskrive lidelsen. Ta en piggemaskin av røsslig kaliber å press på  rett mot beinet i kneet og kjør på!For de som har sett hva en piggemaskin gjør med en betongvegg er det bare å tenke seg... 

Ryggen står i en bue på benken, svetten kommer fortere enn opp til Skramstad, grimasen i ansiktet likner den som Håkon Guldhaug har når syreverdiene overstiger det kritiske punktet i konkurannser og høyrebeinet(som skal være avslappet) går i takt med bølgene i det andre beinet. Dette skal være ganske gode indikasjoner på hvordan denne seansen har foregått over tre ganger. Sikkert litt av et syn 

I tillegg til denne behandligen har jeg også tapet opp en hel del denne uken, at problemene kan stamme fra hoftene er ikke helt utenkelig. Har også vært en tur på Torshov sport på sykkeltilpassning denne uken. Sittestillingen  min så ut til å være rimelig bra, eneste "grepet" var at jeg fikk med meg et par nye såler ettersom hulrommet under foten visst var en del større enn normalen. Prøver å jobbe med/ finne ut av eventuelle småting som kan provosere. Denne skaden er sansynligvis rimelig marginal, så den vil sikkert ligge på lur hele tiden. Krysser fingrene for at det nå går mot slutten på denne særdeles dårlige knevisa. Tør ikke innstille meg på hva som blir årets første ritt, jeg følger de råd som blir gitt så får rittene vente til jeg er klar. I mellomtiden samler jeg noen timer på styrkerommet og med badeshorts og dykkebriller. Litt ukult når våren for alvor begynner å melde seg i hovedstaden, men ikke så mye å få gjort med så det for gå for en periode...

Snakkes i bassenget på domus de neste ukeneJ


Eirik  

tirsdag 16. april 2013

Hva kan det holde til?

Det er det store spørsmålet man spør seg noen ganger..  Det nærmer seg sesongstart for syklister rundt om i landet og ryktene begynner å svirre. Hvem har trent bra i vinter, hvem har løst treningskoden og hvem er på vikende front? En runde på ulike hjemmesider og ryktene i miljøet tyder på at mange har gjort en særdeles god trningsjobb i de mørke timer.. Noen rapporterer om drøye 7000 km på sykkel siden januar, andre om 30 treningstimer per måned eller langtur og intervall på sykkel annenhver dag gjennom påsken. Andre igjen har tilbrakt halve vinteren på to hjul langt sør for polarfronten.. Bra jobba folkens! For min egen del har jeg ikke slike tall å vise til, langt derifra, mine km på to hjul hittil i år skremmer ingen.. De fleste som kjenner meg vet at jeg er svært glad i å trene, problemet er jo bare at de aller fleste som satser maratonsykling er minst like treningsvillige:) Jeg har verken tid, motivasjon, ambisjoner eller ønske om å sitte 20-30 timer på sykkelen i uka. Tror ikke det er resepten for meg med full jobb ved siden av. Defor må jeg ta igjen alle disse timene med å trene smartere enn de andre... Treningsmengde måles i timer x intensitet og siden jeg har færre timer enn mange må jeg justere opp intensiteten.

Siden jeg har langt flere mil med ski enn på sykkel i vinter trenger jeg tid før fomen kan noverføres til to hjul. Derfor har jeg ingen store mål for de første rittene, planen er en miniformtopp i juni og at storformen skal komme snikende til grusrittene i august..

Siste skitur i marka 14. april. I mørke, kalde novemberkvelder går man i kø i en kort runde på den første snøen med masse grus som stikker frem. En vårdag i april med skareføre og masse snø har man milevis med trikkeskinner nesten helt alene mens orrhanen spiller opp til dans i bakgrunn. Dette har jeg aldri skjønt, det er i april det er fint på skitur!

Kom endelig skikkelig i gang på sykkel sist uke, søndag trengte jeg derfor littt variasjon og avsluttet skisesongen i Nordmarka med en skøytetur på skaran. Kommer nok ikke nærmere følelsen av å fly enn å skøyte i medvind på panserskare over Bjørnsjøen mot Kikut! Sist uke har jeg trent svært bra synes jeg, selv om langturene har uteblitt, det frister lite på kalde og bløte vårdager. Siste uken har sett slik ut treningsmessig:

Onsdag: Sykkel landevei 2 timer. Sone 1.
Torsdag: Ski skøyting 2 timer. Sone 2.
Fredag: Sykkel, terreng i skiløypa. 1.5 time. 20+20+15 min intervall. Sone 3.
Lørdag: Sykkel, landevei 2.5 time. Sone 1.
Søndag: Ski skøyting. 2.5 time. Sone 1.
Mandag: Sykkel, landevei, 1.5 time 4x11 min intervall sone 3/4.
Tirsdag. Sykkel, landevei, 2 timer, 4x 12 min intervall sone 3. 

Totalt: 14 timer. Tallet skremmer nok ingen, og vi får se til sommeren hva det holder til. Sykkeltråkket mangler det mye på enda. Fikk bank av evigunge Støen opp Grefsenkollen i går og slått i spurten av Mikkelsen på siste tempodraget i Maridalen i dag, til og med stopperkjeme Jacobsen holdt bakhjulet mitt helt inn.. Men revansjen vil komme gutter, og den skal svi... Nå venter fire dager i Berlin på jobbtur, blir nok ikke all verden fokus på sykkel der, selv om joggeskoa nok blir med i bagen, så får vi se hvor mye de blir tatt i bruk..

Nå er det duket for skikkelig kveldsmat, uten mat og drikke duger helten definitivt ikke. Heliosrundstykker og frokostblanding med smeltet smør, syltetøy og iskald melk til... Rett og slett en god avslutning på dagen.

Nystekte Heliorundstykker med havregryn.

Masse godt og mye energi i denne frokostblandingen!

Anders

torsdag 11. april 2013

Det går ikke alltid som man har tenkt


Nei, det gjør ikke det... Enten det er fotballkampen på tven, bakevarer som skal stekes helt perfekt eller bare et kne som gjør som det vil, så går det ikke alltid som man tenker. Og bra er vel det på et vis. Det hadde jo nesten blitt litt kjedelig hvis alt hadde gått nøyaktig etter planen hele tiden også. Men men, nå er det hverken fotballkampen eller bakevarene jeg tenker på denne gangen, selv om begge delene har blitt gjennomført med blandet hell før(muffinsbaking uten melk i røra går trått). Kneet som altså så ut til å være på bedringen meldte seg igjen med sine problemer sist Lørdag.

Kjedelig..... føler egentlig jeg har vært flink gutt og tatt til etteretning de rådene som har blitt gitt. Rådene har i hovedsak dreid seg om å gjennomføre et fornuftig timeantall på sykkel, og et særdeles ”ufornuftig” timeantall med tøying. Da dette ikke ser ut til å gjøre nytten heller, er neste råd på lista hjem til kjære Tynset  på trykkbølgebehandling hos Lars B. Krysser fingrene for at dette gjør susen slik at jeg får kommet i gang snart. Kriblingen i beina begynner å passere et urimelig nivå.

 Nå er det ikke slik at jeg inntar sofaen på heltid selv om sykkelen må stå parkert i disse Aprildager... Skiføret i marka er tross alt ok+ enn så lenge ;)




Den opprinnelige planen var å åpne sesongen med første runde av Norgescup rundbane på Fiskum neste helg. Det gir seg vel selv at dette går i dass, forsovidt på ubestemt tid, men regner med å  starte opp med et par landeveisritt i kommende månedsskiftet. Det første rittet jeg har noen forhåpninger om, må vel bli åpningen av Norgescupen i maraton som er Montebellorittet i slutten av mai. Et ritt som totalt sett har gitt meg tre timer med dårlige minnerJ De 3 timene kom alle under fjorårets ritt. Ettersom farten var tillnærmet lik det en flodhest ville hatt på trehjulssykkel samtidlig som at melkesyreverdiene var tillnærmet lik den en viss rbk-spiller ville hatt under en 5-mil på ski , føler jeg at jeg har alt å vinne denne gangen. Det kan jo bare blir bedre! (bank i bordet)

Krysser fingrene for at trykkbølgene nå ordner sakene og lager litt god stemning. Fikk unnagjort et par intervaller på sykkelen før det ble vondt igjen, og det kjentes da ikke så gærent ut.

En god trøst er at storebror og gjengen på Mailand nå i tillegg til den velkjennte Fredagskakeklubben også har innført Mandagskakeklubben. Kjapp hoderegning sier meg da at de kiloene ekstra med kake to ganger i uka veier opp for mine manglende sykkelturer nå i starten.

Eirik

lørdag 6. april 2013

Trollstreker...

Mange langrennsløpere og de aller fleste syklister med litt sunn fornuft i toppetasjen pakker bort konkurranseskia etter Birkebeinerrennet. Men jeg klarte selvfølgelig ikke det. I dag var det klart for verdens lengste skirenn, Troll Skimaraton, 95 km. Løypa går fra Venabygdsfjellet til Sjusjøen og er forholdsvis flat, altså masse staking. 600 stk var på startlista og etter en kjapp sjekkrunde fant jeg ingen overmenn blant disse. De fleste i eliten er jo på NM på Budor, og med 5 laken til vinneren vrimlet dollartegnene i bakhodet når jeg la meg fredag kveld. Kunne en syklist stikke i vei med vinnerpotten? Var som vanlig høy på pære på hytta kvelden før og uttalte at seier var målet, og at det kunne jeg klare om ikke noen uventede "bavianer" etteranmeldte seg. Klokka 04.10 i dag ringte klokka og det var bare å sprette inn i skidressen og komme seg ned på bussen. Måtte faktisk gå noen 100 meter på ski med hodelykt fra hytta og ned. Tenkte i mitt stille sinn i køa på bussen at sannelig er det forskjell på folk. Mari er på spahelg i Son, jeg står opp midt på natta og sitter på en tettpakka buss der jeg febrilsk prøver å klemme ned så mange halvtørre brødskiver som mulig til frokost, og skal tilbakelegge 95 km på ski...

Drøye timen senere var vi framme ved start på Venabygdsfjellet. Gradestokken viste -5 grader og lettskyet pent vær, med pansespor innover vidda lå alt til rette for en flott dag. Smurte med tørrvoks og la skia klar til start i første rekke, fortsatt ingen uventede kanoner å se i området. Siste forberedelser ble gjort og vinnertaktikken ble lagt, så tilbake til start, men hva fader.. Der står jo plutselig et par av de tidligere nevnte "bavianene". Dammen fra United Bakeries og en svenske med staver på høyde med en middels flaggstang tripper opp ved siden av meg i frontlinjen av feltet. Ryktene sier at denne svensken var godt innafor topp 40 i Vasan og Dammen er jo en av Norges fremste på langløp, tid for plan B, men den var jo ikke lagt... Begge de to har i tillegg blanke ski og skal stake hele veien, stakkars folk tenker jeg..

Startskuddet på Venabygdfjellet, knapt nok lyst når vi legger i vei, Fisken med krum rygg nesten midt i bildet.. 


Startskuddet gikk og vi la i vei i et bedagelig tempo, det holdt 3-4 kilometer før Dammen ble utålmodig og klinket til, jeg lå litt bak i feltet, men ingen hengte seg på.. Hva nå? Kan ikke tenke lenge, seierstoget går nå! Gikk ut av sporet på kanten av løypa og la meg på stavene, pløyde forbi resten og fikk tettet luka. Vi to gikk i fra resten og tankene begynte fort å svirre, hva har jeg rota meg inn i nå? Ikke mer å tenke over, Dammen har vært mye sjuk i vinter, sprekker sikkert, bare å bli med.. Man samler jo ikke hederlige plasseringer, det er seieren som gjelder!

Dammen drar for det meste men jeg bidrar innimellom, merker at farten går ned når jeg er framme, og merker godt at jeg bruker mer krefter enn min konkurrent. Vi holder sammen til vi har gått 25 km, herfra klarer jeg ikke å holde bakskia hele veien og streber alltid noen meter bak. Etter 3 mil innser jeg nederlaget, dette går rett og slett ikke.. Fortsetter jeg dette kjøret havner jeg i båra bak scooteren hjem.. Må bare kule ned litt, ta en bar og se Dammen dampe i vei. Merker allerede at jeg har brukt mye krefter, og belager meg nå på at det blir en ensom dag framover fjellet,med en mental kamp for å holde tempoet oppe. Når disse tankene florerer passerer jeg skiltet som sier 65 km til mål, altså Birken pluss 11 km, aiaiai, dette kan bli en hard dag. De neste 50 kilometerne blir ensomme, bestående av opp og nedturer, kramper her og der og daue bein som kjennes som to stylter når jeg prøver å gå diagonal mellom all stakingen. Prøver å nyte de flotte forholdene og naturen oppå fjellet, med varierende hell.. Når 10 km gjenstår kommer svensken med flaggstangstavene som en torpedo bakfra, jeg er ferdig så klarer ikke engang tanken på å henge meg på. De siste 6-7 kilometerne er en kamp. Følelsen er vanskelig å beskrive, men alt er tomt og man er helt kraftløs. Heldigvis er det en del kjentfolk ute å heier mot Sjusjøen, når jeg hører navnet mitt prøver jeg å se litt mer presentabel ut, løfter blikket å prøver å øke frekvensen. Dette hjelper litt..

Karrer meg i mål, blir nummer 3 totalt på tiden 4.43, men det er mye vann mellom båtene så er et hav bak vinner Dammen.

Dagens oppsummering:
Skirenn på cirka 5 mil er en kraftprøve, 95 er tortur..
Flate skirenn er ikke min ting.
Cola på siste matstasjon var svært godt etter 10-12 stasjoner med sportsdrikk.
Gratis middag ved målgang er et særdeles bra tiltak, flere bør følge dette!
Fjellet er fantastisk i april.
Dette blir årets siste skirenn....

Takk til Troll Skimaraton for et flott arrangement og Rikke og Espen for overnatting på hytta!

Anders