Så kom smellen...

Mens Eirik kastet glans over 4summit og tok hjem en velfortjent og oppskriftsmessig seier, var jeg og Knut Erik på Skeikampen for å sykle Bukkerittet i helga. Aldri deltatt på rittet før, men Knut Erik fristet med mye flytstier og morsom sykling på fjellet. Med en god følelse siste ukene hadde jeg derfor forventninger om å hevde meg helt i teten.

Jeg plukket om Knut og sjefslanger Rita kl 7 lørdag, så satte vi kursen for Skei. Motivasjonen sank imidlertid jevnt med kilometerne vestover på Frisveien. Gudbrandsdalen var tung, våt og kaldt. Lite som minnet om midtsommer. Eneste pluss var de to karene vi møtte i hardt driv på sykkel opp fra Ringebu. Sa til resten i bilen, hvem i helvete sykler intervall opp bakken her kl 8 en regntung lørdag? Joda, det var to leger fra Tynset. Dr. B foran og Dr. F halsende et minutt bak. Gutta var på bryllup på Ringebu, men lar aldri muligheten til en hardøkt gå fra seg...

Været ble bare dårligere og dårligere, motivasjonen var sunket under bakkeplan. Ved ankomst Skei var det 6 grader og høljregn. Altså bare å finne fram vinterklær. Men de var jo på Tynset, det er jo midtsommer! Ull var med, buff lånte jeg av Knut og vinterhansker av Johannes Hovde, tusen takk gutta!

Første stigningen var på grus. Jeg og Knut satte en jevn fart og faktisk datt alle andre av! Merkelig, jeg hadde da fortsatt et gir til. Altså bra form som antatt... Kanskje hadde gutta fra kalde nord en fordel i slikt vær også? Men når det flater ut blir vi kjørt inn av gjengen bak. Dermed er vi 8-9 stk som smeller sammen inn i første terrengparti. Knut Erik drar og jeg ligger i fjerde posisjon. Ideelt, ligger her lenge.. Så starter ballet. Jeg kløner litt over en bekk og mister 20 meter. I gjørmehullet etter tar gutta foran en liten u-sving rundt. Unødvendig, her kjører jeg rett fram, skal hente det tapte. Over en stein, ned i gjørma. Framhjulet forsvinner i det som minner om kvikksand. Fisken flyr over styret. Sitter nesten fast i gjørma, men river både meg selv og sykkelen løs. Det uler og bråker i sykkelen, alt er bada i gjørme. De nye hanskene jeg lånte av Johannes ble trødd ned i gjørma. De blir nok aldri helt rene igjen. Blir litt automatgir en stund da det er bare klin i gir og hansker. Manengen kommer forbi i dette basketaket. Han hjelper meg litt nærmere tet, men i siste steinete utforkjøring før veien blir jeg frakjørt. Fader, for feig, igjen! Blir sittende med Vika, vi er 30 sekunder bak. Inn på neste sti, plutselig er Knut Erik med oss, han har punktert over en elv, men rett før langing så har bytta hjul.

Ja, det var klinete på Bukkereittet!

Vi tre kjører sammen, holder omtrent samme fart som teten gjennom et lang terrengparti. Vi passerer en bekk ut på veien... Klirrrrrrrrrrr, det er en helvetes spettakel i framhjulet. Må stoppe, er frambremsen som har kilt seg i all møkka, får bent den ut igjen og fortsetter. Men Vika og Nesteby er borte, faen. Da blir det solokjøring, i vind, regn, sauemøkk og gjørme.. Tar meg en bar, spiser et bitt før jeg gliper hele shiten, gjørma har gjort hanskene til såpe. Huff... Motivasjonen er laber. Bakbremsen begynner også å svikte, bremseklossene er nedslitt. Har ikke bytta på en stund, og i slike forhold forsvinner de fort. Helvete.

På et par lange strekk ser jeg meg både fram og tilbake. Langt fram til folk foran, en kommer jagende et par min bak. Passerer også Vika, han har flerret dekket, "game over" for han. Så i en ny dyp bekk ser jeg Nesteby, han har punktert, igjen. Ser Kia`n min med Rita er på plass med et nytt hjul igjen, flaks i uflaksen for hans del, servicedama alltid på plass! Kia`n er fristende. Varm og tørr. Har en cola og en partypack med Snickers liggende der også. DBSen er sliten, kun frambremser igjen, girøre er bøyd etter en velt i søla i forrige terrengparti samt at girwirene er trege. Men jeg skal til mål, dessuten kan jeg ikke sitte i bilen slik jeg ser ut. Minner jo mest om en gjørmebryter. Inn mot mål har de laget en "bonussløyfe" oppe alpinbakken. Sikkert moro i finvær, virker idiotisk nå. Ingen gir funker oppover, må sykle på det jeg har. Nesteby når meg igjen. Så noen S-svinger ned mot mål. Kjører over en stein, hører et smell. Velkjent følelse av felg mot stein og punktering. Ser på bakhjuler, der er det luft. Flaks. Så kommer svingen, klemmer inn frambremsen som er eneste jeg har, ingenting skjer. FAEN... Løser ut pedalene, prøver å bremse med beina. Vanskelig i høy fart. Får bremset litt, klinker pedalen i skarpleggen og bikker over på siden. Det er bare tragikomisk.. Er 50 meter nedenfor svingen, må løpe opp igjen og videre i mål. Blir 7 totalt.  Sykkelen og rytter er moden for service og rekreasjon. Partypacken med Snickers i bilen er dagens opptur. Burgeren på Ringebu, spekematen og kaker på onkels 50-årslag samme kveld går også ned på høykant! Dagen ble ensom, tung og bløt. Men måtte kun av sykkelen et par ganger selv om det hadde vært monsunregn siste dagene før start. Nå noen dager etterpå er jeg enig i at løypa er kanon. Flere mil med flytstier. På finværsdager er dette noe som anbefales!

Det er tirsdag, kroppen er restituert, sykkelen er fiksa og sommeren har ankommet Tynset. Har sykla to fine turer siste to dager. Nå gjenstår en rolig tur og en kort hardøkt før to ritt i Trysil til helga. Er ute på sykkeltur og kjenner at fader, jeg må på dass. Sykler innom hytta, tømmer tanken og kommer meg videre. Rett hjem, ny dasstur, ikke bra. Magen varsler uro og den jobber som en gammel dampmaskin. De neste to timene oppsummeres med skytteltransport til dassen og stigende feber. Noterer 39,8 på termometeret før jeg inntar dop. Drit! Natta blir lang. Det vaeksler mellom kvalme, dass, svetting, frysing og skjelving. Formen i dag er laber. Morgendagens toppritt er avskrevet, har et håp om Trysilritt lørdag, men da må maten begynne å feste seg, snarest. Klassisk at smellen kommer når høydepunktene nærmer seg og formen er god! Dette ble mye dritprat Det blir slik når dagen går med til driting. Eneste intervallene man får gjort unna er mellom sofan og dass.

Min beste venn de siste 3 dagene

 
Anders