Opp som en løve ned som en skinnfell...

Sist uke kan oppsummeres med driting og feber.. Fram til fredag morgen, tok 4-5 imodium. Dette skal redusere hastigheten gjennom tarmen. Dr. Bjørnstad nevnte at jeg kunne risikere å ikke drite på to uker, og at jeg etterhvert kunne rape møkklukt. Magen stoppa opp litt, satte i vei mot Trysil. To ritt og et utdrikningslag var den opprinnelige planen. Fredagens topprit gikk uansett vasken. Men prøvde meg på sykkel etter mange dager på sofan. Tråkka opp Trysilfjellet og så Knut Erik vinne og jr bli tredjemann på toppen. Bra start på helga for laget. Kroppen min kjentes OK, kunne jeg starte i morra?

Inntok hotellet og middag, første måltid hele uka som ikke var loff, biola, cola eller potetgull. El det vil si, cola ble det, med pizza til. Magen svarte med en dasstur, men mer fast enn på lenge. Gjennom natta var det mye liv i tarmen, den jobba hardt, mye gasser og lyder. Bra Knut Erik som lå i samme rom hadde sov i ro i ørene og snørr i nesa. Merka ikke stort.

Det er lørdag morgen, starter dagen på dass. Selvfølgelig. Frokost, ny dasstur.. Grubling. Skal jeg starte? Hadde jeg vært hjemme hadde det ikke vært tema, men er jo i Trysil uanset nå da. Sola skinner, det er 23 grader og løypa er kul. Gir faen, gjør noe jeg nok ikke bør, tar 2 imodium, på med Helios DBS drakta og ruller på start. Taktikken for dagen er soleklar. Energilageret er minimalt, må spare på kreftene og bruke de på rett tid. Her kan det ikke sløses. Opp første bakken sitter jeg med enkelt. Kjenner kroppen godt, det funker brukbart. En stor gruppe er med over toppen og kun dieselmaskina Geir Lien er særlig dravillig, han har tatt på tempodrakta for dagen. Assosiasjonene går til TdF og Tony Martin sine kamikazeføringer når bruddene hentes inn før spurterne skal gjøre opp. Geir har noen føringer som virkelig strekker feltet. Men alle er med, har litt dårlig samvittighet for at han må gjøre all jobben. Men må bruke hue i dag. Pulja dundrer innover de dype skoger. Uten Repshus, han har tryna. Heldigvis kommer han uskadd fra det. Jeg ligger langt bak. Vi kommer gjennom en sving. Jeg husker dette stedet. Nå går det mye oppover, så inn på sti. Dette er muligheten til å kvitte seg med mange. Jeg setter meg i front, kjører jevnt hardt. Knut Erik leser meg som en åpen bok, vi har kjørt mye sammen. Skjønner at her er det muligheter. Uten at jeg sier noe tar han over føringen og holder tempoet. Lagarbeid på sitt beste! Ut av terrengpartien er vi tre mann. Jeg, Knut Erik og bestefar Lierhagen. Geir og noen Solørfolk halser bak. Vi må bare kjøre. Jobber godt sammen. Så inn i det lange stipartiet nedover, her skal det avgjøres. Vi har demper, Lierhageb stiv gaffel. Vi kommer oss først på stien, kjører hardt nedover skauen. Lierhagen blir borte, punktering.

Jeg og Knut Erik samarbeider strålende mot mål, som alltid. Kjører likt over. To halvskrale typer, ingen gidder å spurte eller kjøre fra. Maksimal uttelling med særdeles dårlig oppladning!

 

To glade gutter inn til delt seier.

 

Så er det utdrikningslag. Lars Andreas kommer dundrende inn i mål ca 40 min etter oss, slår Stig Erik i spurten. Stickan er tatt av krampa. Så går det slag i slag utover kvelden. Tar det litt pent for min egen del, kroppen er ute å kjøre. Kl 01.00 slutter imodiumen å virke. 3-4 gang på ramma på Trysils eneste utested. Alle som har vært på herredassen på et utested ute i de sene nattetimer vet at det ikke er en trivelig opplevelse. Jeg legger meg med magebråk, Lars legger seg svimmel. Han er drukket ut. Det har vært en strålende dag!

Da er det bare å samle krefter Lars A, blir en lang dag...

Mandag er febern tilbake og magen har rykket tilbake til start. Dvs. starten av sist uke, altså flere turer på dass hver time. CRP verdien har gått til himmels. Legene har skrevet ut resepter på ulike heksekurer. De er enige om at sauemøkk på Bukkerittet nok er grunnen til elendigheten. Men begynner å gå meg på nervene nå snart to uker etter. Føler meg som et vandrende apotek da jeg prøver alt mulig lurium for å få magen til å roe seg, men den står i mot alle forsøk.

Til helga er det NC molde, kroppen tåler ikke et stunt a-la sist helg en gang til. Må bli helt frisk til lørdag, om ikke blir det ingen tur til Nordvestlandet. Fryltelig kjedelig, er lei sofan. Sommerferien må regnes som fiasko enn så lenge. Men vi har tre andre sterke karer på laget som vil bite fra seg, jeg må komme meg til høsten.

Anders