I drømmenes verden er alt mulig...

Som idrettsutøver bør man ha drømmer og sette seg mål. Dette gjelder uansett nivå og ambisjoner. Jeg satte meg noen mål da jeg bestemte meg for å bli med å starte DBS Helios høsten 2012.

Med full jobb må jeg bruke av fritiden til trening, restitusjon, arbeid med drift av laget og alt anna. Som om ikke det var nok må jeg være støttekontakt og sykkelmekaniker for lillebror også. For å holde hodet over vannet trenger jeg noe å jobbe mot. 

Treningsturer i skog og mark er flott avkobling. Jeg trenger nesten aldri noen ytre motivasjon og ut å trene. Dette er noe man må like, eller helst elske. Jeg elsker det. Drømmen er de lange rolige turene med ski eller sykkel en solskinnsdag. Da er jeg i flytsonen, alt er bare fryd. Det er bare et problem.  De hardeste konkurrentene har den samme kjærligheten. Noen elsker det enda mer tror jeg. Samtidig vet jeg godt at man ikke blir noen vinner av rolige koseturer. Det som gjør deg bedre er de knallharde intervalløktene. Dette er de harde fakta. Uten klare mål blir snarveier, koseturer og flytsonen for fristende. Dessuten må jeg bruke tiden godt. Jeg trener mindre enn mange av mine konkurrenter, halvparten av noen. Da må man kompensere med å være smartere..

Det er målene som driver meg til å ofre det lille ekstra. Til det siste draget opp til Skjennungen når bena skriker etter sofan og en kald cola. Til hardøktene inne på rulla. Til sykkelturene i 5 grader, nordavind og pissregn. Til å bli hjemme med gullrekka alle de fredagene gutta er på byen. Drømmen om de store målene gjør det verdt å ofre alt dette. Kun de som holder på med dette skjønner hvorfor man gidder, hvordan man tenker, de andre kan bare late som de forstår…

Men hva er målene i mine drømmer? Joda, der kretser mye rart. Store reinsbukkker, en dame med stor mage fra Alvdal og to kilos ørreter bor der. Men de lever i symbiose med tre lørdager i august. Ikke tre vanlige lørdager. Grenserittet, CykelVasan og Birken. Mine tre hovedmål på sykkel i 2013. De største rittene, der alle ønsker å passere målstreken først. Der er også mine drømmer. Mitt mål er satt til topp 5 plassering i ett av rittene. Selvfølgelig vil jeg vinne, men målene man setter må være realistiske. De skal være vanskelige men oppnåelige. Som amatør mot proffer er topp 5 realistisk med full klaff. Men er man først topp 5, ja da kan man også vinne om absolutt alt går veien...

Våren på to hjul ga meg noen svar. Som vanlig var jeg tungstartet. Som planlagt! Mye ski i vinter. Grei form, men ikke på sykkel. Måtte bruke tid, som planlagt! Man kan tillate seg det når hovedmålene er i august. Kanskje er det bare en fordel, man kan ha en stigende kurve hele sommeren. Det var min plan. Det gikk etter planen. Frem til en regntung lørdag tidlig i juli. Bukkeritt på Skeikampen. Mye gjørme, mye gørr og etter alt å dømme noe sauemøkk. Dette sendte planen min ut på et langt villspor. Men nå er jeg tilbake, på det rette sporet.. Vinnersporet!

Jr har nok også sine drømmer om dagen, det kan han redegjøre for selv. Jeg tror han har mest mareritt. Om kuler på str med tennisballer i rumperegionen. Matteeksamen. Feriebein. Flate dekk. Og kanskje noen kjedelåser han kjøpte av en uteligger i Oslo på vårparten. Kan han bruke dette til å finne aggresjonen som må til for å lykkes i helga? Da braker det løs..

Målgang CykelVasan 2012, brødrene Fisk skimtes bak i bildet, parkert i spurten. I år skal dette endres..

Anders