Dette var det første synet jeg møtte ved målstreken på Halden festning. Jr i vater, midt i veien. Sliten type. Heldigvis hadde han puls. Men man ser at folk er i ferd med å iverksette førstehjelp.. |
Jeg var ikke seedet i første rekke. Plassert et stykke bak. Forbannet meg over han som hadde bestemt dette skulle få angre. Jr seedet foran, jeg lenger bak, skandale. Startskuddet smeller. Kaoset i gang. 100 sykliste suser gjennom Strømstads gater. 10 av dem oppfører seg som bavianer. Går som det må, flere velt og kaos. Lyden av karbon som smeller i asfalten er lett gjenkjennelig. Den skjærer i ørene. Bruker tid, men kommer meg ok fram i feltet.
Så inn i første terrengparti. Farten i tet skrus opp noen hakk, pulsen enda fler. Klamrer meg med tetgruppa som kommer løs. Tipper ca 40 stk er med. Egentlig ikke peiling. Fokuserer kun på å holde følge. Inn og ut av terrengpartier. Svinger til høyre og venstre. Full spurt ut av hver sving. Det går i et voldsomt tempo. En etter en faller av. Knut Erik er også med i feltet. Siste jeg så av Jr var at en tryna foran han. Umulig å stoppe i detta tempoet så jr klinka inni han. Så en DBS som spratt i været og Jr med svalestup. Gikk nok bra med han. Hørte både "helvete" og "jævla idiot" bak meg. Hadde ikke tid til å se bakover selv. To sekunder uten fokus og man ligger i grøfta.
Jeg har havnet litt for langt bak i feltet. Det går som et trekkspill. Må tette småluker hele tiden. Når de er tettet må jeg bruke 5 sekunder på å få igjen pusten, kanskje drikke en skvett. Så er det ny sving og ny spurt. Dårlig trend, bør komme meg fram i feltet. Jevnere fart der. Ved passering 25 km er jeg nr 3 og bra framme. Her skal jeg sitte! Plutselig er også jr oppå siden av meg i gruppa. Får fortjent skryt, har tettet luka etter flygeturen. Over svabergene etter 30 km havner jeg og Knut litt bak, kjører det vi kan ute på veien og tetter akkurat luka. Med makspuls kommer vi akkurat innpå halen. Er lettet over å være innpå igjen, litt ukonsentrert i neste sving, svusj... Framhjulet styrer rett fram i en sving. Mister fullstendig kontrollen og suser i grøfta. Holder meg på sykkelen, men klinker skarpleggen i pedalen og taper 30 meter. Spurter det jeg kan. Får med nød og neppe tetta luka til gruppa. Men sitter med makspuls på halen. Akkurat når jeg er innpå kommer vi inn i dagens tyngste bakke. En skikkelig bratt kneik med grov grus. Kommer akkurat på at jeg pratet med Carl Fredrik Hagen for to dager siden. Om vi var sprek skulle vi rykke over toppen på denne bakken. Jeg sitter bakerst med lungespreng og hjertebank. Rykk er ikke-tema. Spørsmålet er, kan jeg snike meg med opp? Gløtter opp, faen, joda Hagen drar feltet. Rykket kommer nok på toppen.
Rykket kom. Visste det kom, men klarte ikke bli med. Teten siger i vei over toppen. Jeg sitter på setet, krampetendenser, makspuls og stinn av syre. Toget går, uten meg! Martin Andersen og Sondre Kristiansen detter også av, vi prøver å kjøre på. Men toget har forlatt perrongen for siste gang i dag. De siger sakte fra. Vi ser dem aldri mer. Blir en motløs, slitsom og tung tur siste halvdel. Piffen og motivasjonen forsvant med tetgruppa. Heldigvis er Andersen gira. Etter å ha brukt ei mil på å få at pusten kjører vi tre jevnt til mål. Krampene tar jeg med meg helt til Halden.
Knut Erik lagets beste, men vi presterte for dårlig hele gjengen. |
Jr på pallen i klasse M20-24. Han er fortsatt ung, om han er lovende får andre vurdere.. |
Kaffestopp på Lilloseter dagen derpå. |
Her er det mye godt! |
Anders
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar