Jeg vil jeg vil, men får det ikke helt til..... enda:)

Hallo,

Vært stille som graven fra meg på bloggen siste tiden. Det skyldes jo at jr. stort sett har stukket av med alle medieoppslag og 1. plasser, makan til pr kåt type skal du lete lenge etter. Han er relativt høy på pæra om dagen så bør jekkes ned litt snart.. Mobbet han fryktelig etter alle lokale ritt med at dette var bare lek og moro og at han måtte vente til de stor rittene, men etter nytt nederlag i Grenserittet må jeg bare innse at han er ikke god å slå lenger:)

Grenserittet er et ritt som skulle passe meg godt, men 24. plass er ikke i tråd med forventningene. Må bare innse at formen ikke har vært som jeg har håpet siste tiden.. Etter noen dager midt i juli med drøyt 40 i feber har jeg ikke funnet tilbake til formen. Håper på en opptur i Sveriges skoger på CykelVasan til helga. Trenger dette før hverdagen innhenter meg med oppstart etter sommeren på jobben på mandag. Hadde håpet på at sommerferie skulle gi overskudd og form, men pila har nok pekt andre veien.. Kanskje for mye feriemat, bryllup og latmannsliv ikke er bra for helsa i lengden?:)

Testet formen før Vasan på en hardøkt med Knut Erik i dag, og må bare innse at det ikke var hæla i taket, fikk litt deng av lynet på DBSn, men lever i trua om at det snur til helga.. Hele laget viser gode takter og med gamlefar Repshus i front fikk vi vist oss bra fram sist helg, det har vi relativt store planer om å gjenta på lørdag.. Eliten og proffer fra inn og utland skal bli lang i maska når et rødt/svart tog med avdanka amatører fra Hedmark tråkker til:)

Link til fakta om dagens økt,
Planen var et kontrollert drag, tre harde og ett litt roligere igjen på slutten, ser ut til at det gikk etter planen!

http://www.brytonsport.com/mapTrackView/2?id=961761

Anders

14.Plass Grenserittet

Med et rekordsterkt felt fra Strømstad til Halden, lå alt til rette for at Grenserittet 2012 skulle bli en hard batalje. Det stemte. Jeg kom til slutt i mål på en 14 plass totalt, noe som holdt til 3.plass i klassa : ) fornøyd, bare 5 nordmenn foran meg. Rittet består av 82 km med mye flat grusvei, men også litt småkuperte svingete traktorveier samt noen stipartier. Det er derfor avgjørende og  hele tiden klare og ligge langt fram i gruppa si, ettersom det ofte er store puljer og det blir en trekkspilleffekt i disse svingene slik at de siste alltid må kjøre inn igjen noen meter. Dette følte jeg at jeg klarte veldig bra store deler av rittet.

Kjente tidlig at beina var vannvittig gode, skjønte etterhvert som tetgruppa ble mindre og mindre at her ligger min første mulighet til å gjøre noe virkelig stort. Prøvde og ligge langt fremme i tetgruppa, men det gjør jo alle og det ble kjørt hardt for og riste av folk litt etter litt. Etter ca 20 km kom vi inn i et terrengparti, hvor vi skulle opp en litt småteknisk bakke over noen svaberg. Jeg sov kanskje litt i inngangen til stien og havna litt langt bak. Han foran meg klumsa litt, og jeg klarte ikke å holde meg på sykkelen. Måtte av å springe. Sjanseløst og komme seg oppå igjen før toppen. Folk føk forbi meg i tur og orden. Da jeg omsider kom opp og kjørte ned igjen på andre siden, var det ut på vei.  Et godt stykke foran meg ser jeg tetpulja deise avgårde. Faen, toget går, og jeg står igjen uten noen som helst mulighet til å kjøre de inn på egenhånd. Ser bak meg at Joakim og 6-7 andre kommer, skjønner at vi kommer til å danne pulje to.

Knut erik og Steffan dro avgårde med første pulja. Etter rittet hører jeg at de også har falt av teten i terrenget, men at Knut Erik tok med seg Steffan og kjørte seg opp igjen til teten. Kjørte inn 35 sekunder, utrolig sterkt. Som Steffan sa ”utruleg at det er så mye trøkk i de pipstelka der på flatmark”. Dette skulle vise seg og komme Hedmark-Terrengsykkel veldig til gode. Steffan spurta nemlig inn til 3.plass Totalt. Fantastisk! Han tar sin kanskje beste plassering i karrieren i en alder av 45 år, det er noe å tenke på.

Jeg og Joakim lå og cruiste i gruppa i ca 4 mil. Vi var begge av de sterkere i gruppa. Da det nærmet seg mål var det enkelte som prøvde noen støt uten videre hell. Med blandt annet Geir i gruppa var det for mye watt tilstede for å kjøre fra. Et par km før mål var det inn på smal grusvei, oppløpet var i motbakke. Jeg sa til Joakim at vi måtte komme oss tidlig inn på grusveien. Vi kom inn som 1 og 2! Den siste mila lurte krampa så fort jeg reiste meg, men følte meg fortsatt bra da også så kjørte bare jevnt hardt i front. Det var bare to i gruppa som slo oss, det holdt til at vi begge kom topp 15, noe vi begge er fornøyd med.

Jeg har med dette klart en av mine målsetninger denne sesongen. Topp 15 i en av de store grusklassikerne. At det skulle komme i det første var veldig gledelig J Har aldri følt meg så bra noen gang. Dette var som jeg skrev kanskje min store mulighet til å være med teten inn i et stort ritt, en liten kløning var kanskje det som var utslagsgivende. Men men, jeg er kjempefornøyd uansett.  Anders kom i mål et par minutter etter i gruppa bak meg. Han er litt skuffa, noe jeg skjønner veldig godt. Han har nok vel så mye inne som meg på et sånt ritt, og med litt bedre klaff på form og rittutvikling hadde han vært med teten. Men i et så stort ritt med så bra startfelt må alt klaffe for å lykkes. Det skiller så lite, så en liten feil er nok til havne baki leksa. Hedmark – Terrengsykkel stilte for første første gang fulltallig denne sesongenJ 11 mann. Veldig gledelig å se de som har vært på sakdelista i lengre tid var tilbake igjen. En ny dag hvor langingen fungerte perfekt, supre damer dette laget innehaver altså!

En uke til Vasan, for min del gjelder det bare og prøve og holde på det jeg har inne resten av sesongen.

Eirik

Sterk lagkjøring av gutta i midten gjorde at vi sto igjen med pallplass!

1.Plass Femundrittet og Olsokkrittet

Heihei

To førsteplasser på sykkelsetet og et bryllup i flotte omgivelser på Kvikne er det som kort oppsumerer en flott helg. Første setningen forklarer også hvorfor jeg valgte og stå over dagens nm for de som lurer på det.

Lørdagens Femundritt ble 82 km i regnvær (igjen....). Men det har man jo etterhvert blitt vandt til, så alle hadde nok tatt høyde for det. Både jeg og Anders var klare til start, og med en eneste bakke på hele rittet ga igrunn taktikken seg selv. Riste av flest mulig, forhåpentligvis alle og kjøre sammen til mål. Visste at dette kunne by på noen problemer, ettersom Engerdalens store sønn sto på startstreken, nemlig skiløper Martin Andersen. En kar med vannttig bra kapasitet, men med vesentlig færre sykkelmil i beina enn meg og Anders.  Dette var vi jo selvfølgelig klinkende klar over, og da bakken kom var det bare og støte på tur.

Jeg kjente tidlig at beina var bra, og jeg trodde egentlig jeg at Anders skulle være ensom på toppen. Det var ikke tilfelle. Martin hadde også gode bein og kjørte inn mange støt. Da det dro seg mot toppen, ble bakken brattere og jeg skjønte at dette var siste mulighet. Lukka øya, sto opp og tråkkå på det jeg kunne i motvinden. Fikk ikke noe stor luke, men fikk ei lita ei som jeg kunne prøve og øke før det bikket nedover igjen på sti. Av de som var igjen i teten bak var det Anders, Martin og en skiløper til. To skiløpere på stivgaffel, i regnvær, og på nedoversti er ofte lik klumsing. Derfor gunna jeg på det jeg kunne nedover og fikk helt klart en større luke til vi var i bånn. Med 6 mil paddeflatt til mål bestemte jeg meg bare for og kjøre jevnt. De kjørte innpå meg jevnt og trutt bakfra da vi kom ned. Selvfølgelig helt uten hjelp av Anders som ikke dro en meter for og kjøre inn meg. Dette har for øvrig Martin skrevet om på sin blogg, jovial lesing :)(http://martinandersen.blogg.no/1343550035_femundsrittet__mitt_l.html)

 Plutselig klarte han ene av de tre bak og støte seg opp til meg. Vi byttet på og dra før vi kom inn i et nytt terrengparti, der kjørte jeg av han igjen, og med 5 mil til mål, ingen gruppe som jagde bak bestemte jeg meg bare for og kjøre tempo inn og satse på at det holdt. Det gjorde det :) Superfornøyd med rittet da jeg kom i mål, beina var kanongode og taktikken fungerte opptimalt. Anders kom i mål halvannet minutt etter meg. Han hadde parkert de to andre på slutten. Selvsagt hadde han det... jeg har små problemer med og skjønne at han omtrent kunne kjørt meg inn på egenhånd om han ville det. Men i frykt for og dra med de to andre gjorde han ikke det. Dette var en lagseier, som brødre og teamkamerater er det naturlig og hjelpe hverandre dersom det er nødvendig for å vinne . Dagen ble helt optimal! dobbelt Hedmark-Terrengsykkel, dobbelt Fiskvik.

Søndag var det Olsokkritt i Tylldalen. 3 mil grusvei og et meget lokalt startfelt var passlig dagen etter bryllup med et ritt i beina. Fik ei luke i første bakken som jeg økte hele veien til mål. Fint vær og god stemning som vanlig når tylldalen arrangerer olsokkritt :) Fikk med meg en stol jeg ikke har sett alt for mye på enda, og et gavekort på den kjære g-sportbutikken på Tynset. Begge deler kommer meget gått med! da har jeg et møbel til jeg kan ta med meg når jeg flytter.

Sykkelaktiv.no følger bra med på hva jeg driver med om dagen. Så mange saker det har vært det siste uka nå tror sikkert alle leserne der at jeg er tidenes mest pr-kåte fyr. Men men, det er vel ikke det værste.

http://www.skiaktiv.no/artikkel/2332/tre-seiere-paa-fem-dager.html
http://www.skiaktiv.no/artikkel/2329/fiskvik-igjen.html
http://www.skiaktiv.no/artikkel/2314/broedreoppgjoer-i-egebergrittet.html
http://www.skiaktiv.no/artikkel/2312/fiskvik-fosser-fram.html

Eirik

Seier i Egebergrittet.

Gårsdagens egebergritt endte med spurtseier over storebror :) et av hans mål denne sesongen gikk altså i vasken. "Holde bruttern bak meg i alle ritt jeg stiller i" Det er jo en milepæl det...  Rittet foregikk på Tolga, 27 km langt, noe som skulle vise seg og ta 1 time og 10 min. En variert løype med mye jobbing! det var artig det. Storebror påstar han kunne kjørt fra meg opp, men han skjønte vel såpass at hvis vi skulle ha kappkjørt ned igjen på sti, med 20 sekunders differanse ville han komme tapende ut av den duellen. Begge ville nok ofret litt mer enn hva fornuften tilsier på et slikt ritt, derfor må det vel sies at han tok en lur avgjørelse ved at vi kjørte sammen ned og avgjorde i spurten. Den ble aldri veldig spennede ettersom jeg kom ned bakken til sætersgård først, og dermed var det vanskelig for han og gjøre noe!

Dermed var dagens stilling 2-0 til meg ettersom jeg også tok spurtprisen. Ingen av oss var vel igrunn klar over at det var noen pris før skiltet "spurtpris 300m" dukket opp. Senior ble for hissig på grøten, sto umiddelbart opp i front i motvind og mata på det han kunne. Han tok en edwald, stivna, og jeg kunne rykke forbi rett før linja.

Vi fikk begge en bra økt, fikk litt konkuranse av en kar fra TVK som gjorde at vi fikk trent på litt rykk og napp i starten. Vi fikk også trent på å holde høy fart i lett terreng, noe som er ganske slitsomt. Så dette ble en artig kveld, med mye utbytte, på kort tid. Lørdag er det femundsritt, så ikke så lenge til neste gang startnummeret kan festes på diamanten :) Hei så lenge!

http://www.skiaktiv.no/artikkel/2314/broedreoppgjoer-i-egebergrittet.html

Eirik

Tid for skippertak igjen...

Etter forkjølelse, skytteltransport mellom senga og dassen i Molde, drøyt 40 i feber og knekt ramme siste par ukene var det tid for å brette opp armene og ta i et tak sist uke.

Ingen ritt på planen i helga som var, men to dagers bryllup i Sømådalen. Meget god stemning og en strålende helg utpå dalan! Bildene under viser noen glimt fra sist ukes aktiviteter. Det har blitt en bra uke hvor jeg har fått kombinert ferie, turliv og trening. Skal i bryllup til helga også så blir ikke NM, et par lokale ritt før alvoret i august starter med Grenserittet neste helg!

Jeg og Otto fikk en kort fjelltur på sykkel mellom slagene i helgas bryllup, vi prøvde oss på toppen av Gloføkkampen 1325 moh på sykkel, måtte ta bena fatt siste par hundre meterne. Masse stein og slitsomt opp, kult ned. Otto smakte på lyngen tre ganger:)

Dagstur på sykkelen i Knutshø med Knut Erik, strålende med stopp på Romsdalssetra i Einunndalen for en bedre lunsj.

Toppen av Rondeslottet 2 178 moh. Ble bra støl av to dager i Rondane!

Mari på vei mot toppen.

Anders

2.Plass Moratråkket

Jeg klarte altså ikke og dy meg. Jeg som skrev i forrige innlegg at det ble rittpause i helga. Det ble det ikke ... Men jeg har fått trent  mengde som jeg tenkte, og når beina da ikke var helt håpløs når det nærmet seg Lørdag var valget om å starte enkelt. Vi var 3 fra laget som stilte til start. Steffan, Kjell Arild og meg selv. Feltet var ikke all verden så vi dro til i første lia og fikk fort ei lita luke på de andre. Da det flata ut på toppen ble det liggende ei større gruppe bak oss og kjøre. Vi var derfor nødt til å kjøre jevnt hardt for og holde unna . Kjell Arild fikk det litt etthvert og datt av. Det gikk helt til vi var igjennom første terrengparti, etter det så vi ikke noe til noen.

Jeg og Staffan kjørte sammen nesten hele veien. Han dro nok mest, men følte jeg fikk bidratt en del. 5 Km før mål ble jeg rett og slett kjørt av i en svingete nedoverbakke. Litt unødvendig og dette av akkuratt der, men tror uansett det skulle holdt hardt og slå han på slutten. De gamle er fortsatt eldst! Kom i mål  ca 10 sekunder bak han, og Kjell Arild fulgte på plassen bak. Sa ble en bra dag for Hedmark-Terrengsykkel med de 3 øverste plasseringene av 3 mulige. Jeg er også fornøyd med egen innsats, spesielt med tanke på at kurven peker oppover for hver helg som går. Det er under to uker til grenserittet og ting begynner og gå i riktig retning.

Anders er på bryllup i helga og sykler derfor ikke no ritt!

Hadde årets lengste sykkeltur på Onsdag. Fido sparte ikke akkuratt på noe mye når han fikk oppdrag som veiviser. Brovold var også med,som det vil komme fram av bildene under. Ute i 9 timer og 20 min, drøyt 8 timer sykling. En lang fjelltur, kort forklart Tynset-Spasjøvollan-Nytrøa-Finnhauan-Gløtlegeret-Einundalen-Romsdalsseter-Markbulia-Rødalen-Nytrøa-Spasjøvollan-Tynset. En kjempe fin tur. Totalt denne uka med dagen i dag og et kort ritt i går blir det ca 20 timers trening. Det er jeg fornøyd med midt i sesongen.

http://app.strava.com/activities/13990463 her er stravalink før batteriet gikk.

Brovold kaver i lyngen etter og ha godt overende

                                                  Stor stemning med cola på Romsdalsseter.



Eirik

Solan Gundersen Styrkeprøve

Da er det 5. rittet på 3 helger unnagjort. Bestemte meg for og stille på Solan Gundersen da jeg sto opp i dag, til tross for at været var som det pleier. Regnet lavet ned, baggen var full av bløte sykkelklær, og sykkelen var omtrent som jeg forlot den etter gårdagens ritt. Var ikke bare bare og stå opp av senga med de beina jeg hadde heller. Men etter frokost og en kaffekopp og litt tegn til lysning utendørs meldte rittlysten seg fort på, og jeg tynet med meg Anders ut for og fikse sykkelen. Må vel være såpass ydmyk og si at han har gjort en god jobb fra sidelinja denne helga. Langing og sekundering i går, og hare på slutten i dag. Jeg så tydelig på han at det var en plaget sjel som ikke stite til start i dag, men fornuften slo vel inn og han bestemte seg tidlig i morrest for og stå over. Sånn jeg har sett han de siste dagene må jeg vel si at det virket som en lur avgjørelse.

Dagnes ritt ble ingen høydare for min del. Det kunne jeg vel heller kanskje ikke vente, men moro og delta uansett. Tor Halvor var klar igjen i dag, det samme var teamkompisen hans Lars Ove Thoresen og Bersvenn Støen. Espen Wethe fra Gresvig var også og finne på startstreken. Ut fra start dro Thoresen til i et vannvittig tempo, jeg kjente tidlig at dette ikke var noen god dag, så jeg var nødt til og slippe tidlig. Han og Tor Halvor dannet tetduoen, mens Bersvenn og Espen kom på plassene bak. Beina mine var pinnharde, bakkene var lange og seige, og tempo ble deretter. Klarte bare og sitte i en jevn dur hele veien. Det gikk dessverre litt for sakte, så det ble en del minutter bak til vi var oppe.

Da jeg nærmet meg flat-tron får jeg øye på Thoresen oppe i bakken, han så ut til og ha stivna litt. Seg jevnt innpå han, og oppå flat-tron utgjorde vi en duo. Tenkte og sitte bak han over flatene for og så prøve og knekke han oppover svingene til mål. Jeg snur meg og får øye på en savalen-trøye som kommer innpå oss ganske fort. Skjønner fort at det er skiskytter Vegard Bjørn Gjermundshaug. Prøvde derfor og øke tempo litt igjen, men det hjalp ikke i det hele tatt. Han tok meg igjen og suste rett forbi. Prøvde og henge meg på, men det fantes ikke krefter til det. Det rev litt ekstra at det var en skiskytter som kom forbi, men han sykla for fort til at jeg klarte og gjøre noe med det . Thoresen datt etterhvert noen meter bakover han også så jeg klarte og holde han bak meg til mål.

Kom i mål som nummer 5 på tiden 57.09, litt lenger bak i leksa enn jeg hadde håpet. Dette ble ikke overaskende en litt halveis dag uten noe særlig trøkk. Uansett artig og være med på det lokale, fikk med meg et shotteglass og noe hårpleiegreier fra chilli, så kom da ikke helt tomhent hjem :) I dag som i går ble Tor Halvor dagens mann. Han kom inn på tiden 51.20 hvis jeg ikke husker helt feil i farten. Det må sies og være en meget sterk tid!! Han retter nå nesen mot nm i Kristiansand 28.Juli. Han blir ingen god mann og ha med og gjøre der. Veldig artig at både Tor Halvor og Knut Erik varter opp med sånne resultater. Og ha så gode syklister i nærområdet er ekstremt motiverende.

Nå venter en liten treningsbolk på to uker. Har kommet tilbake etter skaden og fått noen moderate resultater. Har både håp og tro på at et par uker med bra trening nå, etterfulgt av litt hvile gjør at det løsner litt. Jeg må fortsatt heve meg et par hakk for og klare og prestere det jeg håper når August med sine grusklassikere melder seg. Rittaktivitenete før Grenserittet nå blir sansynligvis egebergrittet på Tolga neste Onsdag og Femundrittet neste helg igjen. Muligens et lokalt ritt den påfølgende søndagen også.

Under er et par bilder fra gårdagen.

Eirik

NC 4 Molde Challenge

Da er jeg akkuratt hjemme etter 3 timer med blodslit i Molde. Det  kjennes i beina! Etter noen dagers ferie på vestlandet har siste del av ferien funnet sted i rittbyen. Hadde derfor prøvd litt av løypa og var klinkende klar over at Norgescupens 4. runde kom til og bli en skikkelig manndomsprøve. Slapp derfor teten litt før enn jeg vanligvis ville ha gjort. Det var ikke så mange steder man bare kunne ligge bak og dingle i denne løypa, så derfor prøvde jeg heller og kjøre jevnt hardt og ha litt å kjøre med på slutten. Dette følte jeg at jeg gjorde og det holdt til en 17.plass. Kjørte sammen med Beitemyren hele rittet, så vi kjørte bra i lag. Rykka litt fra han i siste terrengparti, ble for ivrig som vanlig og dro rett til skogs i første sving... Satte meg fortomla opp uti busjen og kjente at alt kunne begeves, hoppa opp på sykkelen igjen så fort jeg kunne. Han kom akkuratt forbi, jeg tråkka meg inn på bakhjulet hans igjen og satte inn et nytt rykk på flata før mål, og denne gangen holdt jeg meg på sykkelen.

Knut Erik reddet igjen lagets ære, med en sterk 2.plass. Han drev og fabla om at han var litt skranten noen dager i forveien her, men typisk han det, så skranten var han ikke ;)

Dagens vinner var også en god bekjent. Tor Halvor slutter aldri og imponere! Skjønte han hadde noe på gang ettersom han plutselig tok turen til Molde. Og han gikk rett og slett til topps. Makan! Bersvenn Støen tok 4.plassen, så vannvittig god innsats av Nord-Østerdalen i dag.

I morra er det Solan Gundersen Styrkeprøve som står for tur, dersom beina ikke føles helt håpløs.

Snakkes der.

Eirik

Nedturen fortsetter...

Etter at minifisk trakk det lengste strået i Topprittet var stemningen særdeles god på hotellrommet før lørdagens Trysilritt. Moro for Eirik etter skaden. Men klarte ikke spare meg for kommentaren om at det var flaks for han at jeg sto over. Siden jeg har vært litt forkjølet denne uke sparte jeg kruttet til lørdag og serverte dermed fredagens seier på sølvfat til Eirik. Alle vet jo at han hadde blirr nr to med meg på start:) Men nok om det..

Yr.no kunne fredag melde om lettskyet pent vær og 23 grader i Trysil på lørdag så bagen var pakket deretter. Vi kan si det sånn at det var skivebom, vi våknet lørdag til lyden av plaskende regn. Himmelens sluser åpnet seg skikkelig i Trysil denne lørdagen i juli og det hadde vært mer riktig med snorkel og sydvest enn hawaiishorts og ankelsokker i bagen. Men med en god frokost innabords var Fiskvikgutta klar for å lage show i Trysils skoger.

Opp bakkene fra start gikk det pent og pyntlig og ingen ville dra særlig, da gikk det som det pleier, Geir Lien måtte lede plogen. Jeg og Eirik tok noen føringer men satt stort sett å dingla med og og prøvde så godt vi kunne å holde øyene klar for grus og sand i søla. Vi var fortsatt 10-12 mann inn i første terrengparti da jeg og Steffan tok kommandoen og satte opp farten. Ut på veien igjen var noen borte, bra tenkte jeg. Til min store fortvilelse oppdaget jeg at også jr var forsvunnet. Videre var status quo helt til 50 km da Steffan satte fart inn i et stiparti. Jeg havnet i 5 posisjon bak gamlefar Beitemyren inn i stien og han var litt for ivrig på bremsene så vi tapte noen sekunder. Når han heller ikke gadd å bidra til å dra oss opp igjen til tet når vi kom ut på veien ble vi kjørt inn av Lien og Flemming Kristiansen. Med god fart og supre bein dundret vi inn mot siste terrengparti med god los på teten og jeg hadde seier i blikket, men SÅ...... Geir sklir litt på en traktorvei, jeg sitter bak mister kontrollen og havner på sida.. Spretter fort opp igjen full av adrenalin og er godt fornøyd med at det gikk jo bra, bare å ta igjen de tapte sekundene. Så kommer nedturen, styret er vridd og giret står rett ut, skjønner da at slaget er tapt og tar slukøret fram verktøy og starter operasjonen med å få Diamanten farbar inn til mål. Dette går fort og jeg hopper på og tråkker videre, motivasjonen har sunket fra toppen av en skyskraper til under gulvnivå og det handler bare om å trille inn til mål. Sykler inn i terrenget og har plutselig følelsen av å sykle på en fulldemper, først litt behagelig, så litt merkelig, så total nedtur da jeg hører lyden av karbon som gnisser. Ser ned, ramma er ødelagt! Da er motivasjonen også under kjellernivå, men å stå av midt i skogen i pøsenede regn er jo lite vits så triller til mål. Ingen når igjen meg, beina er kanongode men resultatet stusselig. Slik er livet, det er jo en del av syklingen å holde seg på sykkelen også... Steffan hentet imidlertid hjem seiern i helga også, strålende innsats av min gode lagkompis som virkelig begynner å vise gryende høstform.. Jr kommer kjørende til mål med bil, knekt bakgiret, så dette var ikke dagen.. 

Bildene sier sitt om stemningen i målområdet.

Foto: Østlendingen

Søndag var det tid for fjellsykkeltur for å glemme lørdagens nedtur i Trysils dype skoger... Gutta godt fornøyd dagen derpå med at kvelden etter rittet ble benyttet i godstolen med en film framfor slukking av sorger på galla på savalen... Yr.no meldte om pøsregn men det så vi ikke noe til, vi undrer litt om statsmetrologene er i feriemodus

Denne uka skulle benyttes til ferie på nordvestlandet med Dalsnibba, Geiranger og Trollstigen som noen av innslagene før vi skulle ende opp i Molde og avslutte med NC ritt her i morgen. Takket være strålende service fra Basse på Alvdal/Tynset Sport og Espen Wethe i Gresvig var syklene klar for ny dyst og ny ramme til meg er allerede på plass, strålende service! Feriefølget besto av meg, Mari, Jr, Knut Erik og Rita. Været var spådd bare passe men vi reiste i vei med godt mot, og tro det eller ei, Yr bommet igjen og ukens spådde regnvær har uteblitt, kanskje vi bør bytte værtjeneste? Ferien startet bra med masse kake og kaffe på Lom bakeri og sykkeltur opp på Dalsnibba og ned til Geiranger. Der hadde damene sjekket inn og inntatt spaavdelingen. Neste dag var det fergeturer og sightseeing til neste stopp som var Valldal, her gjennomførte vi gutta en kort intervalløkt i en av Nordvestlandets meget bratte bakker. Tok meg et glass rødvin etter dette, og syntes dette gjorde vel store utslag, så et par timer etter kom stjernesmellen. Tilbrakte mye av kvelden på ramma og begynte å fryse...Tok tidlig kveld med feberkramper etter å ha tømt magen x antall ganger. De neste 30 timene hadde jeg mellom 40,5 og 39,5 i feber avhengig av hvor mye paracet jeg hadde innabords. Et fryktelig tungt døgn og tur til Molde fulgte. Skjønte fort at helgens ritt gikk vasken.. Nå i dag er formen noe bedre, men magen er fortsatt ute av funksjon og feberen er ikke borte. Men orker i alle fall å åpne øynene i lysest. Håper å komme meg såpass så jeg kan lange til gutta i morra, Eirik og Knut Erik har testet morgendagens løype og ryktene sier at det blir en kraftprøve..

På vei mot Dalsnibba før vi nådde tåka...

Toppen av Dalsnibba 1476 moh, vi er nesten over tåka og sola lyser gjennom.

Anders

 

Trøbbel for Fiskvik-brødrene

Det var underoverskrifta jeg møtte på Østlendingen sin nettside Lørdagkveld. Dag to i Trysil ble på ingen måte noen god fortsettelse fra fredagens ritt. Vi våknet til et ubeskrivelig regnplask Lørdagmorgen . Til tross for at yr.no kunne melde om fine sykkelforhold var det alt annet enn det som var realiteten.

Med litt over 1000 deltakere og en del gode navn på startstreken, var jeg klar over at jeg bare måtte prøve og klamre meg med. Det gikk ganske fint. Forholdsvis fornuftig tempo opp bakken fra start, og deretter var det bare og legge seg inn i rulla bak Geir L. Dvs han dro og vi andre lå etter.

Været var jo som beskrevet over, helt forjævlig. Regn under sykkelritt medfører at sykkelen begynner og fjuske, sikten gjennom brillene blir totalt fraværende, og trivselsfaktoren synker også en del hakk. Inn i første terrengparti lå vi fortsatt 8-9 mann i tet. Jeg skjønte at her ville det skje noe og hadde derfor prøvd og gjøre minst mulig en stund og samle litt krefter. Rakk ikke og bruke noen av dem før jeg fikk en feilgiring, pang! og girøret sto rett ut. Så noen folk rundt svingen og løp det jeg kunne bort dit for og få hjelp. Heldigvis var det en kar der som hadde ei tang med seg, sånn at han hjalp meg og bøye det inn igjen. Pulje 2 passerte rett før jeg kom meg på sykkelen igjen, så jeg tråkkå på og tok greit igjen den pulja. Satt og dingla litt der før skiltet "singeltrack 500 m" dukka opp. Tråkka på for og komme av de første inn i terrenget, det klarte jeg, men ved førse tråkk inn på stien hørte jeg et enda større "pang" enn forrige gang.... "synd det" hører jeg en tosk rope bak meg. Ser at hele bakgiret bare henger og dingler og skjønner fort at Trysilrittet 2012 er noe jeg helst vil bli ferdig med. Traska vel ca 50 minutter i pøsregn, med hjulet i den ene hånda og sykkelen i den andre før jeg fant noen som kunne kjøre meg til målområdet. En hauløs følelse... Bedre blir det ikke når Kvisle kommer humrende bak meg og sier "hm hm hm synd det Junior hm hm hm".

Da jeg ettervhert traff Anders i målområdet spurte vi i munn på hverandre hvordan det gikk. Han sier at han har gått på snørra og knekt ramma, så da var det bare og innse at dagen hadde blitt en stor nedtur for begge to. Redningen var at Steffan tok seieren :) dermed ble det dobbeltseier for Hedmark Terrengsykkel i Trysil

Mandag morgen var det rett ned på vårt andre hjem, Alvdal-Tynset sport. 10-delt xtr-bakgir fantes ikke på lager. Men Moen slo opp katalogen og fant riktig gir og ordnet slik at det kommer med posten kanskje allerede i morgen. Makan til serivce det er på de gutta der. Utrolig takknemlig for all hjelpa jeg får derfra. De har reddet både meg og Anders når vi har hatt delemangel/tidsklemme mange ganger...

Nå bærer det til vestlandet på en liten ferietur. Ny norgescuprunde i Molde på lørdag så da passer det fint med en liten ferietur først. Søndag venter Solan Gundersen Styrkeprøve, litt spent på hvordan det blir etter et beinhardt ritt i Molde.

Eirik

Legger ved en del bilder og et par linker til Østlendingen sine saker fra de to rittene i helga.

http://www.ostlendingen.no/sport/eirik-og-berit-til-topps-i-topprittet-1.7435676
http://www.ostlendingen.no/sport/repshus-rekord-i-trysilrittet-1.7436041

Berit Gjelten fra Alvdal vant dameklassa på fredagens Toppritt.

Jevn match...