Etter at minifisk trakk det lengste strået i Topprittet var stemningen særdeles god på hotellrommet før lørdagens Trysilritt. Moro for Eirik etter skaden. Men klarte ikke spare meg for kommentaren om at det var flaks for han at jeg sto over. Siden jeg har vært litt forkjølet denne uke sparte jeg kruttet til lørdag og serverte dermed fredagens seier på sølvfat til Eirik. Alle vet jo at han hadde blirr nr to med meg på start:) Men nok om det..
Yr.no kunne fredag melde om lettskyet pent vær og 23 grader i Trysil på lørdag så bagen var pakket deretter. Vi kan si det sånn at det var skivebom, vi våknet lørdag til lyden av plaskende regn. Himmelens sluser åpnet seg skikkelig i Trysil denne lørdagen i juli og det hadde vært mer riktig med snorkel og sydvest enn hawaiishorts og ankelsokker i bagen. Men med en god frokost innabords var Fiskvikgutta klar for å lage show i Trysils skoger.
Opp bakkene fra start gikk det pent og pyntlig og ingen ville dra særlig, da gikk det som det pleier, Geir Lien måtte lede plogen. Jeg og Eirik tok noen føringer men satt stort sett å dingla med og og prøvde så godt vi kunne å holde øyene klar for grus og sand i søla. Vi var fortsatt 10-12 mann inn i første terrengparti da jeg og Steffan tok kommandoen og satte opp farten. Ut på veien igjen var noen borte, bra tenkte jeg. Til min store fortvilelse oppdaget jeg at også jr var forsvunnet. Videre var status quo helt til 50 km da Steffan satte fart inn i et stiparti. Jeg havnet i 5 posisjon bak gamlefar Beitemyren inn i stien og han var litt for ivrig på bremsene så vi tapte noen sekunder. Når han heller ikke gadd å bidra til å dra oss opp igjen til tet når vi kom ut på veien ble vi kjørt inn av Lien og Flemming Kristiansen. Med god fart og supre bein dundret vi inn mot siste terrengparti med god los på teten og jeg hadde seier i blikket, men SÅ...... Geir sklir litt på en traktorvei, jeg sitter bak mister kontrollen og havner på sida.. Spretter fort opp igjen full av adrenalin og er godt fornøyd med at det gikk jo bra, bare å ta igjen de tapte sekundene. Så kommer nedturen, styret er vridd og giret står rett ut, skjønner da at slaget er tapt og tar slukøret fram verktøy og starter operasjonen med å få Diamanten farbar inn til mål. Dette går fort og jeg hopper på og tråkker videre, motivasjonen har sunket fra toppen av en skyskraper til under gulvnivå og det handler bare om å trille inn til mål. Sykler inn i terrenget og har plutselig følelsen av å sykle på en fulldemper, først litt behagelig, så litt merkelig, så total nedtur da jeg hører lyden av karbon som gnisser. Ser ned, ramma er ødelagt! Da er motivasjonen også under kjellernivå, men å stå av midt i skogen i pøsenede regn er jo lite vits så triller til mål. Ingen når igjen meg, beina er kanongode men resultatet stusselig. Slik er livet, det er jo en del av syklingen å holde seg på sykkelen også... Steffan hentet imidlertid hjem seiern i helga også, strålende innsats av min gode lagkompis som virkelig begynner å vise gryende høstform.. Jr kommer kjørende til mål med bil, knekt bakgiret, så dette var ikke dagen..
Bildene sier sitt om stemningen i målområdet. 
Foto: Østlendingen
Søndag var det tid for fjellsykkeltur for å glemme lørdagens nedtur i Trysils dype skoger... Gutta godt fornøyd dagen derpå med at kvelden etter rittet ble benyttet i godstolen med en film framfor slukking av sorger på galla på savalen... Yr.no meldte om pøsregn men det så vi ikke noe til, vi undrer litt om statsmetrologene er i feriemodus
Denne uka skulle benyttes til ferie på nordvestlandet med Dalsnibba, Geiranger og Trollstigen som noen av innslagene før vi skulle ende opp i Molde og avslutte med NC ritt her i morgen. Takket være strålende service fra Basse på Alvdal/Tynset Sport og Espen Wethe i Gresvig var syklene klar for ny dyst og ny ramme til meg er allerede på plass, strålende service! Feriefølget besto av meg, Mari, Jr, Knut Erik og Rita. Været var spådd bare passe men vi reiste i vei med godt mot, og tro det eller ei, Yr bommet igjen og ukens spådde regnvær har uteblitt, kanskje vi bør bytte værtjeneste? Ferien startet bra med masse kake og kaffe på Lom bakeri og sykkeltur opp på Dalsnibba og ned til Geiranger. Der hadde damene sjekket inn og inntatt spaavdelingen. Neste dag var det fergeturer og sightseeing til neste stopp som var Valldal, her gjennomførte vi gutta en kort intervalløkt i en av Nordvestlandets meget bratte bakker. Tok meg et glass rødvin etter dette, og syntes dette gjorde vel store utslag, så et par timer etter kom stjernesmellen. Tilbrakte mye av kvelden på ramma og begynte å fryse...Tok tidlig kveld med feberkramper etter å ha tømt magen x antall ganger. De neste 30 timene hadde jeg mellom 40,5 og 39,5 i feber avhengig av hvor mye paracet jeg hadde innabords. Et fryktelig tungt døgn og tur til Molde fulgte. Skjønte fort at helgens ritt gikk vasken.. Nå i dag er formen noe bedre, men magen er fortsatt ute av funksjon og feberen er ikke borte. Men orker i alle fall å åpne øynene i lysest. Håper å komme meg såpass så jeg kan lange til gutta i morra, Eirik og Knut Erik har testet morgendagens løype og ryktene sier at det blir en kraftprøve..
På vei mot Dalsnibba før vi nådde tåka...
Toppen av Dalsnibba 1476 moh, vi er nesten over tåka og sola lyser gjennom.
Anders
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar