Otto med skråblikk på Montebellorittet

Lørdag var vår gode venn Otto med oss på ritt. Slik opplevde han en dag med gutta i Helios DBS:

 

 

Da var første terrengsykkelritt unnagjort og i løpet av lørdagen var det en fellesnevner som gikk igjen, nemlig at landevei er for jålete og forutsigbart, terreng er for guttakrutt og ting kan skje! På lørdag skjedde det en hel del.

 

Dagen ble lang. Sykkelkona har stålkontroll på teamet lenge før fuglen twittrer, hun fôrer sjåføren med brød og juice på vei fra fortet i Torshaug. Så opp til vestbredden for å hente jr. Ser ut som han har vært på eksamensfest i 3 dager til ende. Sliten og trøtt setter han seg i bilen og forteller om fredagens intervalløkt. Fire drag opp mot slottet Ullevålseter. Totalt blottet for selvtillit formidler han svake prestasjoner i krigen med motbakken. Trodde selv ikke han var så dårlig, men han er gira på å starte, å prøve, å teste formen fra Sande til Konnerud. En krigsferd. Anders er mest fortivla på teamets vegne da Nesteby, obersten, har pådratt seg lyskestrekk i gjennomkjøringa og er usikker på om det blir start. Troppen tar samling, kringvern og stiller til start. Litt stress med liten tid før start. Alltid slik, samme stress hver gang. Nesteby og Fisken henger bra med i front etter ca 7 km med motbakke. En i sone 3, en i litt mer rød sone, men gir fra seg et rop for å gi tilskuern et tegn på at han har kontroll. Jr roper om en sko. At skoen er ødelagt. Det skulle ikke bli eneste gangen jr måtte stoppe og gjøre tiltak med utstyret. GPS’en viser 17 min stillstand etter diverse skotrøbbel og kjedebrudd. Utstyrskongen.

 

Hangaround’n til teamet starter først 2:15 etter elitesoldatene og etter en sykkeltur for å se frontkrigerne er det bare å legge seg i sola. Samle krefter, spare krefter. Sykkelen er klar. Mannen er klar. Brødskive med brunost og honning blir fortært og roen kan senke seg. 1,5 t til start. Leser terrengsykkel og ser på damer. Hører på den nye skiva til BigBang. Leser litt mer i Terrengsykkelbladene som lå utdelt på bordene. Alle fra 2012. Lest de før. 1 t til start. Hører på Lars Vaular med Nonsens. Det er ikke nonsens, bra låt. Pakker lommene, pusser brillene. 55 min til start. Det er deilig med god tid. Begynner så smått å røre på meg da jeg ser fler og fler hingster med tykt oljelag på glattbarberte legger, sinnsyke sykler med carbon og bloddopa lår med startnr i pulje 1. Det er 15 min igjen til start og nervøs står jeg klar i startbåsen, bare ett problem. Jeg må tisse. Skikkelig tisse. Får ikke tissa. Starten går og jeg vurderer å tisse i bib’n. Dropper det. Tar fatt på klatringa. En i pulje 1 kom tydeligvis for sent til elitepulja og gruppa sprekker opp med en gang. Får en grei start, det går fort. Fort nok. Løypeprofilen stemmer ikke med virkeligheten. YT-spurten er på toppen. Ikke 3 km før toppen. Inn i terrenget. Kort terrengparti. Alle er samla ut av det. Går sakte på grusen. Så inn i terrenget igjen. Her begynner dramaet. Diamanten, som for øvrig blir solgt på G-sport, som for øvrig er mange hakk bedre enn XXL, har ikke helt dagen i dag. Kjede vil heller ligge rolig på krankarmen enn på drevet. Det hopper av. To ganger. Jeg mister gruppa i terrenget. Ikke vanlig. Jeg begynner å tenke på forklaringen teamet skal få når jeg kommer i mål. Bestemmer meg fo den klassiske. «Tunge bein, i dag igjen» Men så heller løypa samme retning som det frittfallende ølet Bøgedahl. Godt øl. Fin løype. Kaster alle hemninger og kjører det jeg kan. Ingen kone og barn hjemme. Jeg hører Kaggestad sr. rope meg i øret; glem kone og barn Otto, glem kone og barn! Jeg svarer at jeg ikke har kone og barn. Det ser man på farta. Kjører inn gruppa. Stiv i låra. Første som skjer er at vi kommer inn i et villaområde, asfalt, motbakke. Stoppa opp. Ikke pga verdivurderinger, fine hus, men pga at låra er stive. Gjørme til knærne. To gutter står i gata med hageslange. Ber dem spyle. De bommer. 100 meter, mister kjede. Mister gruppa. Diamant er fortsatt bedre enn XXL. Siste 10 minuttene blir solo. Bestemmer meg igjen for å gi teamet en forklaring. «tunge bein, i dag som alltid». Langeteamet møter meg i mål. Skuffa. Mista gruppa. Ble nr 29, kunne blitt nr 25. Verden er grusom. Tung dag. Ser på flaska. Er ca 0,45 liter igjen. Flaska tar 0,7 liter. Rart man har tunge bein. Må ikke tisse lenger.

 

Bart/skuffa…

 

Blir revnsjesugen.

 

Oppsummering: Jeg har skuffa, Fisken spyr, sitter i ei mauertue. Jr har stått mest i ro, under rittet. Nesteby har punga fra en god plassering. Rita har bursdag og kjører med bagasjelokket åpent for å feire. Sykkelkona er rolig som skjæra på tunet. Lover Hangaround’n colastopp. Dama har stålkontroll, har definitivt prestert best av alle i Teamet. Igjen.

 

Jr riper opp bilen til Per. Per blir sint. Aggresjonen skal vi ta ut i toppresultater førstkommende lørdag. Vestmarkrittet. Asker står for fall. Ses i skogen, der det skjer. Landevei og bakken opp til Askerhallen er historie. Hvertfall for totusenogtretten.

 

Anders og Gudfaren.  Anders smisker. Baker.

 

 

 

OTTO A. SOLBERG