På bortebane..

Jada, jeg skulle prøve meg på bortebane i går, som løper... Dagens oppdrag var to ganger opp Besserud på Holmenkollstafetten, først på Lørenskog friidrett deretter for jobben. Oppkjøringa med joggesko startet fredag for en drøy uke siden, det endte med pinne stive legger og lett gange hjem etter to drag.. Og det oppsummerer hele sist uke, pinne stive legger! På fredag gikk jeg til innkjøp av varmekrem og prøvde beina på en 30 minutters joggetur med noen drag. Konklusjonen ble at jeg skal komme meg to gang opp Besserud..

Så feil kan man ta.. Varmet opp, smurte inn leggan med tigerbalsam og varmekrem så peppermyntelukta lå over hele vekslingsfeltet på Slemdal, fikk stafettpinnen og la i vei. Løpssteget er definitivt ikke optimalt, det har det aldri vært, og låra er alt for stor og klumpete, men leggan føltes fin, i 5 minutter.... Akkurat i det jeg passerte Korketrekkern i velkjent gampestil hørte jeg et knepp i leggen, alle som har hatt strekk kjenner igjen følelsen, smerten kom momentant... Adrenalinet dunket i glohete blodårer, så kom meg til toppen uten å tape for mye.. Men skjønte at dette er ikke bra, haltet meg ned igjen.. Ringte Tom som skulle løpe lille Besserud for jobben og meddelte at han måtte løpe tvert gjennom vekslingsfeltet på Slemdal, jeg hinket meg på T-banen hjem. Tom var ikke i ekstase, men tok det som en mann.

Denne muskelen blør...

Vel hjemme ble beinet kaldt og det var bare å innta sofan, den har jeg også holdt i hele dag. En skikkelig strekk bak i tjukkleggen, og for de som har sett mine legger så er de av den virkelig tjukke typen.. Planen om langtur på sykkel gikk rett i dassen, tror mulignes sykkel kunne gått, men prøver å bruke hue nå for en gangs skyld..

Innledet langhelga med Askerrunden på landevei sammen med Anders J, Otto og Øyvind (Ø). Som vanlig får fikk jeg oppsummering av Anders på mail etterpå, komisk som alltid:

Askerrunden 2013 - Lang

Våkner. Ser at beina er 1 grad mer hjulbeint enn vanlig, særlig det venstre. Men kanskje er det fordel med en lite aerodynamisk kropp, det regner, asfalten er våt,

jeg frykter den asfalten, den er ikke min venn

Normal frokost. Forsøker å være normal famileefar, men tankene kretser rundt rittet, jeg mentalisrerer det jeg har lovet Ø --> å gå i brudd i Lierbakken.

Kjører utover mot Asker med en vannvittig Brasil-sykkelcap på hue.

En familie ser på meg gjennom sine bilvinduer. Med vantro blikk kan de konstatere at en gal mann kjører rundt i en bil som har fått rundjulig av takplasserte sykler.

Har god tid. Så ringer telefonen. Fisken forteller at starten er flyttet frem.

Full fres nå. Fisk skrur gir og Otto aerodynamiserer barten slik at den blir som en slags spoiler i ansiktet hans. Nå er det seriøst.

Harley Davidson følgesykkel. Dyre tråsykler på alle kanter. Carbonhjul og mye fint. Prøver å skjule den orange skjøgen min så godt det går for å ikke skjemme ut peletonen.

Start!

Ok fart ned bakken. Otto roper at jeg ser nervøs ut. Hans første vokale solar-pleksus-melding under rittet. Han liker å slenge med leppa i den bakken. Slik er han.

Fin fart mot Slemmestad. Null problemer, men våt asfalt.

Så kommer den. Bakken. Opp mot Nærsnes. Fisken forsvinner i en Epostim foran. Ø og Otto svømmer som krill bak. Jeg flakser oppover som en rømt oppdrettslaks i ukjent farvann.

Men utaktiske saker. Blir aleine. Klarere å plukke to typer. Dene ene i rosa kjører loco ned mot Ramton. Må la ham gå. Tråkkern inn igjen på flatene, men da ern ferdig og jeg blir syklende foran aleine. Bare å roe for å vente på krillfisken.

Så kommer de. En stim. Ca 30/40 krill. Blir litt dill og dall og noen sporadiske rullegreier med vekslende hell. Har fine bein. Har vent meg til racer nå og føler meg tryggere i bakkene. Men ned Fra Røyken ligger det litt Epofisk i veien. De har kjørt i autovernet i 60.

En diger lastebil senker peletonens fart. Dust. Han kan ikke vite mye om 40årskrisa. Megaidiot.

Så endelig.

Lierbakkene.

Kjører taktisk bak Otto. Sparer meg litt. Så bakken, setter opp dampen - rykker. Sykler med rett høyrebein og hjulbeint venstre og begge armene ut til sida som en klovn i manesjen.

Får luke.

Luka vokser.

Peletonen krymper.

Luka krymper.

Peletonen krymper.

Øyvind vokser.

Peletonen krymper.

Øyvind tar meg igjen.

Se på halen sier han.

Jeg ser på ham, men han er haleløs.

Kan han ha fått melkesyredelirium?

Se på halen bak, lang rekke med slitne menn på dyre sykler.

De 3 billigste syklene foran.

Men Ø rykker.

For en styrke.

Han sitter elegant på sykkleen ikledd en vannvittig tåpelig tykk sykkeljakke.

Han får 10,20,30,40,50 meter.

Men ikke mer.

Vi spiser inn på ham.

Vi har ham snart,

og når det flater ut er han kjørt inn.

Men kun 8 mann er igjen av de 40 som var samla i bånn.

For en patetisk samling i bånn.

For et historisk øyeblikk - mitt første brudd!

Øs kontrabrudd, nok en sak for historiebøkene.

Forvirra over vår egen taktikk må vi overlate til en nå usedvalig pigg Otto å føre han.

Han virker sterk - jeg får mistanke om bloddoping - den slår inn når man skulle vært slått ut.

Barten gir ham en sinnsyk fart.

Jeg er redd for at han skal lose oss til Dikemark Asyl for innleggelse,

men han holder stø kurs retning Asker.

Rulla er i gang igjen.

Ustabil rulle.

Inflasjon og deflasjon avhengig av hvem som tar føring og luker på størrelse med Fiskens lunger.

Syk fart ned mot Asker. Som lokalkjent frykter jeg travle rundkjøringer, men vaktene gjør god jobb.

Så flatt og daft en stund før det sykles miniloco ned mot Holmen fra Asker Kirke. Frykten er borte nå. Jeg har utvikla meg. Bakkespurten nærmer seg. Vi er samla. 8 edssvorne menn. Langsom fartsøkning oppover etter bensern. Otto, en fra Asker CK og jeg danner en tettrio. Ø like bak. 500 meter før mål sier Otto - ta spurten du Anders...

Så får jeg blikket.

Det blikket som Lance ga Ulrich.

Iskaldt, nådeløst, så tråkker Otto og jeg må innse at jeg er midtstopper, lårene vil ikke...

de får beskjed,

men holder ulydig lav fart,

jeg sier at nå må dere komme igjen,

men jeg snakker for døve lår.

Otto slår meg med 5 sekunder.

jeg slår Ø med 19.

Ø vant bakkesprinten i Lier. Men han sykla bakken fortere på gjennomkjøringa.

Han er i følge Otto best på trening.

Men til knapt å ha sykla vil jeg kåre Ø til dagens mann.

Fisken ble 5 totalt.

Bra. Vi var 11 min bak Fisk og Austad.

Så høydepunktet. Nedsykling. Sykla til søstra mi hvor vi alle 4 fikk kaffe. Beste koppen til nå i 2013.

Men. Fytti. Fisken lot sin gravide kone sitte i bilen på parkeringa og vente mens vi koste oss med kaffe. For en mann. For en kone, eller kommende kone.

Montro om han har forlovelsesringen rudnt fingern på mandag...

Siste ord: Nyt det Otto. Til neste år skal jeg øve inn følgende replikk: - ta spurten du Otto...

Og så skal du få et blikk som får carbonet i sykkelen din til å bli til aluminium og beina til til å bli tykkere og tyngre enn Monolitten.

Med Vennlig Hilsen

Anders Jacobsen