Vestmarksrittet, spabehandling på to hjul..

Om leire er bra for huden, vil jeg virkelig ha glatt og fin hud fremover..  Vestmarkas skoger er mettet med vann, og når løypa blir testet både tidlig og sent i ukene før start blir det klinet. Det tørka nok noe opp etter 24 timer med opphold det siste døgnet før rittet. Men ved avreise Oslo ringer Anders J med liverapport fra Asker "sprutregn". Jaja, ubåt og våtdrakt har jeg lagt igjen hjemme, men med grove dekk på sykkelen er jeg så klar som jeg kan bli. Jeg er eneste fra laget på start. Mens Anders J stiller fra treningsgruppa vår. Otto er også påmeldt. Måtte kaste inn håndduken. Prøvde å leke bajass innpå Movann før i uka, endte på skinka på ei glatt trebru. Ryktene blandt byens syklister sier at de hadde konkurranse ned ei steinrøys med en bru og 90 graders sving i bunn. Kule gutter med baggyshorts som tror de er uovervinnelige, endte på legevakta i Oslo. Amatører..

Løypa er 46 km med mye høydemeter, grusvei oppover og stier nedover er en gjenganger. Morsomt vil mange si, rikelig med muligheter til å fly over styret i gjørma vil andre si. Parkerer på start ved Dikemark, faktisk på sinnsykehuset. Men her er det sinnsyke tendenser også i dag. Jeg er omgitt av glinsende sykler og carbon glinser så langt øyet kan se. Hører folk diskuterer, dekk, utvekslingsvalg og brillevalg. Ja, mange diskuterer til og med hvilken sykkel de skal bruke og om de burde ha klippet knastene på sidene av dekket sitt. Idioter, jeg stiller med min DBS hardtail, eneste mulighet, og slår dem lell...

Utstyret er bedre på et vanlig turritt i Norge enn på WC ritt i utlandet. Proffene kjører ikke på alt det dyreste siden det ofte ryker etter en økt, men nordmenn kommer rullende i hver sin SUV og plukker ut det beste av det beste. Galskap...

Elitefeltet er ikke stort, men det er noen kanoner. Ut fra start er det masterbil. Team Hard Rocx danner diamantformasjon bak masterbilen. Jeg skjønner at her må man være på hugget. I første bakken øker farten og vi blir fort færre.  Første terrengparti, Karlsen må smake på gjørma da han flyr inn i ett tre. Resten detter av, vi er bare tre mann igjen fra Solli og innover. Det går i rykk og napp. Og to mot en er feigt! Saw kjører i sedvanlig rykk og napp stil. Bjerkset ligger på hjul og jeg må tette alle smålukene. Jeg og Saw får en luke i en av de sugende bakkene, men da Bjerkseth detter av stopper også Saw opp. Han ser dumt på meg og setter seg bak. Sykkel er lagsport så selv om det er irriterende skjønner jeg at det må bli som. Så langestasjon etter 14 kilometer. Mulig jeg er i undertall, men har den beste servicedama. Mari har sykla fra start og til langing. Gjennom gjørme og vanndammer for å gi meg en flaske med sportsdrikk. Hun sykler en snarvei videre og er også på plass ved Semsvann etter 35 km. Alltid en glede å møte ho underveis, og alltid leverer hun. Tenk om alle på laget hadde vært like stabile i prestasjonene.

Det er litt kattens lek med musen i Vestmarka, og tilslutt kommer Hard Rocx gutta i fra. Inn i neste terrengparti er jeg 30 sekunder bak. Har lagt planen for dette partiet, sykle til det stopper, deretter løping. Som sagt så gjort, god taktikk, er nesten i rygg når vi er ute igjen på grusen. Halser bak Bjerkseth videre, Saw er borte. Cruiser ned til Semsvann, ingen punktering ned bakken (har fjorårets tre punkteringer ned bakken i bakhodet, så kjører litt Bestemor stil). Ser meg bak i bunn, en kvit torpedo kommer bak meg. Hva faen,  hvor kom han fra? Han er raskt opp på siden, det er Saw. " Wrong" brøler han ut i det han passerer, i en dyrisk fart. Klarer ikke ta bakhjulet. Men når han tar igjen Bjerkseth 20 meter fremme senker tempoet seg. Han rykket forbi meg bare for at jeg ikke skulle bli med opp. Forbanne irriterede, men smart, hadde gjort akkurat samme selv. På en såpeglatt sti ned et jorde kjører jeg inn gutta. Ja noen gnir seg nok i øynene nå, men Fisken hadde en god teknisk dag på sykkelen. Vi er samlet inn mot Borgenskogen. Ingen vil dra, det er stille før stormen. Det uler og skriker i sykler, fargen på dem er umulig å se, gjørme dekker alt, de lengter etter en vask. Men ikke enda, 5 km gjennom Borgenskogen først. Brate kneiker, og mye svinger på glatt flytsti. Ikke Fisken i sitt ess, men dette er dagen han skal vise seg fra en ny side. Bjerkseth kjenner skogen som sin egen bukselomme. Saw støter seg opp de bratte kneikene med. Jeg gjør mitt, men mister noen meter, det blir 10 sekunder. Så siste bratte bakken i Borgen før to lette km før mål. Bakken alle prater om, kan den sykles? Hard Rocx gutta løper. Dette er min sjanse, jeg holder stimen over gjørmebadet i bunn, finner letteste gir og kliner til oppover. Kommer halveis, "kling", motstanden er borte, hører en tilskuer roper at "kjedet røk". Jeg svarer "Faen" pluss noen ord som ikke gjentas nå. Tar et kjapt øyråd med meg selv, jeg løper til mål. Mekking av et kjede som er impregnert i gjørme frister ikke. De to øverste plassene ryker, løper som om jeg skulle hatt djelvelen bak meg. Vil på pallen. Gjennom gjørmehul, over røtter og på klinkhard asfalt. Leggene verker, sykkelsko har ingen demping. Kramper.  Ingen bak, kan det gå?? 200 meter igjen, så er det "game over". To eller tre syklister kommer susende forbi. Jeg "svartner" og jogger inn. Blir 6. tilslutt. 3.30 bak. Tapte dette på løpingen. Pallplass, heder, ære, premier og alt som hører med røk med kjedet. Trøstespiser boller og potetgull i mål, det hjelper ikke. Vil hjem, men bilen er parkert noen 100 meter unna og jeg har en sykkel uten kjede. Mari har sykkel og sekk, tar tak i reimene. Henger meg på henne. Folk ser sjokka ut, hvem er dette? Sykler ritt, men gidder ikke sykle til bilen! Henger på sin gravide dame som må dra han til bilen. Sur ser han ut til å være også. Makan! Mari puster bra i motbakkene, jeg møter de lamslåtte blikkene som stirrer på meg, de tror ikke det de ser. Gidder ikke forklare situasjonen, ser dumt på dem tilbake. Mari smiler. Setter meg i bilen, tar en Northug, kommer meg vekk fra Dikemark, vil hjem.

Vel hjemme er det heldusj av syklist og klær, sykkelen står uten kjede innsausa i møkk, brillene som jeg la i baklomma før Borgenskogen er borte, sikkert hoppa ut mens jeg "ælja" siste to kilometerne mot mål. Ikke min dag. Tenk om jeg bare hadde løpt den kneika. Lett å være etterpåklok. Adrenalin og alt for høy puls påvirker dømmekraften, ikke i positiv retning. Sunn fornuft er lagt igjen ved start. Men vi i Helios DBS ser alltid mot toppen, og "safer" ikke inn 3. plasser.

Formen var bra. Gjorde bra figur i klart undertall mot Team Hard Rocx. Men det er det ingen som bryr seg om, det er resultater som teller. Neste helg skal de komme. Raumerrittet står for tur.

På vei hjem ringer jeg Anders J. Han er ingen mester i skogen, så håper å søke trøst hos en som kanskje har surra det til enda mer enn meg. Det stemmer, han er i røde kors teltet. Har smakt på gjørma 5-6 ganger og avsluttet som skogsarbeider i Borgenskogen. Prøvde å rydde en bjørk av veien, tapte kampen. Bjørka står, han blør. Men rytterne pratet om en lang skalla mann på en White Killer som suste forbi på hvert veistrekk. Men som minna mest om en forvirret landeveisrytter som hadde meldt seg på feil ritt i skogen. Historien gjentok seg for hvert eneste stiparti. Jeg smiler lurt og tenker mitt. Bare vent til han møter flate grusveier på Nordsjørittet neste helg. Blir en hard nøtt å slå.

Anders