Hallo!
Jeg har ikke gått i dvale selv om jeg ikke har gitt så mye
lyd fra meg den siste tiden. Litt sløvhet, kombinert med mange ting som fyller
tiden om dagen må vel ta skylden for det. Som student blir det jo alltid en
viss form for skippertak når slutten av semesteret nærmer seg. Noen er bedre i
rute enn andre, men travle uker blir det mot slutten uansett.
Ukene etter JH-rittet har vært ganske lik ukene før
JH-rittet. Frem til uken vi er i nå har det blitt sykkelturer annenhver dag med
tidsbegrensning. Selvsagt langt i fra ideelt, men likefult helt nødvendig. Var
hos fysoien på onsdag og ble faktisk erklært helt frisk igjen. Så heretter kan
jeg trene normalt. Nå blir det neppe noen skikkelige kvalitetsuker før skolen
er over, men at flere av øktene vil foregå på sykkel blir ihvertfall deilig. Og
ikke minst viktig.
Siden JH-rittet har jeg vært med på både Helgøyatråkket og
en united bakeries-cup. Var egentlig påmeldt terrengsykkelrittet også, men det
ble dessverre litt for tidlig med et så langt ritt. Resultatene på de to jeg har
vært med på har ikke akkuratt vært noen høydare.
For å begynne med Helgøya gikk det som det pleier får jeg
vel nesten si. Det er jo ingen hemelighet at Helgøyatråkket er en skikkelig
jobbeløype og en kraftannstrengelse av de sjeldne. Her gjelder det å disponere
kreftene bedre enn på grusrittene. Jeg har hatt for vane å slite litt med
akkuratt dette utpå den lille øya i Ringsaker, i år var selvfølgelig intet
unntak... Ut i fra forutsetningene synes
jeg det gikk greit i første del av rittet. Prøvde å finne et ”fornuftig” tempo
som ikke var så alt for langt bak de første. Dette gikk bra i nesten en runde,
men da var det også over. Beina var så ubeskrivelig vonde inne ved runding,
krampa hadde allerede kommet for å bli. Etter bare 1.15 på klokka! Den siste
runden ble bare en kamp for å komme til mål. Måtte til og med av sykkelen for å
tøye krampe utover i runden. Lå i en oppoverbakke å rulla rundt i smerter mens
andre ryttere kom forbauset forbi. Har Fiskvik blitt gal tenkte de? Kom meg til
slutt til mål alt for langt bak, sjeleglad for at det første som møtte meg i målområdet
var en colaboks! stort pluss til arrangørenJ
Står vel fortsatt som DNF på resultatlista uten at jeg egentlig vet hvorfor,
men det spiller forsovidt ikke noen stor rolle rolle.
Når det gjelder ub-cupen gikk det et par hakk bedre.
45-minutters ritt passer meg nok en god del bedre pr. nå. Rittet besto av en moro
rundbaneliknende løype på Bjerke. Hver runde, av totalt seks besto av litt
diverese moro inne på travbanen før det var ut av banen ned en bratt bakke på
baksiden og opp igjen. Dette gikk fint til ca halvveis, da var det så mye kødd
med folk som hadde kjørt feil og greier at løpet ble avbrutt. Det å følge en
runde i et 8-tall ble nok litt for mye tenking i kampens hete. Det ble bestemt
at det skulle kjøres fellesstart med to runder til for å kåre en vinner. Hang
med de fremste frem til spurten etter de to rundene, men der var jeg også
sjanseløs. Må prøve å bedre den egenskapen.... Uansett moro og fikk en god
følelse egentlig. Tror at det vil løsne på de lengre og større rittene når jeg
får litt flere sykkeltimer i beina!
I morra er det klart for møte med de aller fleste på
NC-åpningen på Konnerud. Montebellorittet er erfaringsvis en rimelig hard
batalje, så spent på hvordan dette kommer til å gå. Denne uka har jeg oppi det
hele vært småforkjøla så ikke fått sykla noe særlig hardt. Derfor vært ute en
tur på morran nå, det føltes ikke særlig bra for å være helt ærlig! Men gøy
blir det uasnett, så får jeg bare se hva det kan holde til.
Eirik
Fra en fin vårdag tidligere i år |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar