mandag 11. februar 2013

Et vintereventyr...

Overskriften er nok en dekkende beskrivelse av forholdene i Nordmarka på lørdagens Holmenkollmarsj.. Kulda var bitende i Sørkedalen, men når vi nådde soloppgangen på Heggelivann var det et vakkert skue som møtte oss. Sporene var som trikkeskinner gjennom hele marka, de ytre faktorene var altså maksimale.. Bare så synd at man ikke hadde til til å stoppe å nyte alt dette...

Dette var årets første turrenn for meg, jeg hadde bare gått en stafettetappe i NM før dette. Der stillte jeg lite forberedt og det viste seg på resultatlista, kroppen fikk sjokk og jeg var ikke klargjort for det som ventet. Konkluderte derfor med at om jeg skulle gå fler turrenn måtte noe gjøres. 13 dager og et lite skippertak senere var jeg spent på utfallet. Har jo trent noen år nå, og vet litt om hva jeg må gjøre for å komme i form...

Så tilbake til start i Sørkedalen... Lenge før dagslyset hadde våknet en grytidlig lørdag satt hele Helios-DBS stappa som sild i tønne på skyttelbussen innover til start. Skiene var ferdig smurt og vi spratt rett av bussen og plasserte skiene i god startposisjon langt fremme i pulje 1. Jr har sagt sitt om scenene som utspillte seg på en av de 100 utedassene som var plassert ut, så henviser til hans innlegg for mer detaljer.. Men må jo innrømme at man tenker sitt om jr også. Første jeg ser av han i Sørkedalen er at han står i V-formasjon over et bål å slår OL floka... Mens folk flest stiller opp med stor ryggsekk, vintersko og god dunjakk. Stiller minifisk med 15 liters birksekk, mokkasiner og softshell. Selvfølgelig blir det iskaldt.. Når jeg omsider har kommet meg ut av dassen og testa ski er det bare å sende baggasjen med traileren å stille seg på start. Speakeren teller ned, 2 min.... 1 min... men hvor i helvete er jr??? Vi andre står i høyspenn, men skia til jr ligger å venter sidenav meg uten at eieren er å se. Tenker hva f... skal jeg gjøre med skia hans.. flere hundre mann står bak oss og skia hans ligger midt i veien, tankene blir imidlertid avbrutt av en anpusten og dunderspekt kar som kommer løpende som en gal gjennom feltet. Jr, rekker starten med 30 sekunder. Da har jeg glidet og smurt skia hans samt lagt dem ut for han. Han har ikke testa dem og kommer 30 sek før startskuddet smeller, om jeg hadde lagt rødt klister under HELE skia hadde ikke han merket det før han ville gå rett på snytskaftet på første stavtak...

Starten gikk og jeg så ikke mer til resten av Helios-DBS foruten Dr. Bjørnstad som raskt var oppe på bakskiene mine opp bakkene mot Heggelia. Skia satt som spiker og jeg la meg i pulje 2. Så teten rett foran meg lenge og følte meg svært lett og fin, men valgte å bli i pulje 2. Innså at å gå meg opp til teten, gå med disse et par mil for så å sprekke som en dong, det gidder jeg ikke i dag.... Forholdene og kroppen føles for god til å gjøre den feilen enda en gang. Begynner jeg å bli gammel?? Holder meg i en gruppe med 7-8 mann uten at jeg synes tempoet er særlig høyt, spesielt på flatene er jeg nede i komfortsonen og skiene er i tillegg gode. Slik går kimometrene unna gjennom marka helt fram til Fyllingen. Her detter Dr. B av lasset over isen, tror armene hans verket godt på denne tiden, for tempoet var egentlig ikke så voldsomt. Så smeller Eriling Christiansen til i bakken mot Kobberhaughytta, Jeg visste det ville komme, men hva hjelper det når jeg ikke klarer å løpe fortere i fiskebein? Den siste mila inn blir jeg dermed gående alene. Holder imidlertid koken bra inn til mål og når igjen blandta annet et par mann fra Team Xtra som har gått rett i veggen, og den veggen var nok av murstein, for de løftet ikke blikket når jeg passerte... Bakkene i VM løypa mot mål i Kollen er som alltid tunge, men karrer meg inn til 22. plass. Brukte 2.45 på de 54 kilometerne og havnet drøye 12 min bak Eldar Rønning som vant...

Takk til skiforeningen for et strålende arrangement.. Flotte løyper, blide folk og  god sevice på drikkestasjonene samt masse god servering ved målgang i Kollen.. Her er det noen arrangører som har litt å lære!:)

Resten av dagen ble benyttet til påfyll av mat og sofaliv. Kropen var utmattet og total ubalanse, for jeg hadde tatt meg skikkelig ut, det kan jeg... Kaldsvetting, feber, mage som vrenger seg, sårt bryst, stiv rygg og kramper i beina er konsekvensene av dette, og alle disse bivirkningene slo ut for fullt lørdag ettermiddag.. Hardt å være kar! Men jeg kommer tilbake, og vurderer Grenaderen til helga, 90 kilometer i samme terrenget, da må noe endres, for 35 km til etter målgang i dag hadde ikke vært gjennomførbart...

Anders

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar