FORNØYD: Storebror med smilet på plass før nederlaget i minigolf mot undertegnede
Nei, så definitivt
ikke! Ordtket har til de grader sitt på det tørre etter en ukes ”samling” på
Malaga. Jeg var i utganspunktet spent på
hele greia, ettersom kneproblemer har
hengt over meg den siste tiden. Turen var uansett betalt, så jeg bestemte jeg
derfor for å reise ned å gi det en sjanse. Plan B med alternative muligheter lå
pakket i kofferten dersom ting skulle gå som fryktet.
Og det gjorde det.... 2 timer ut på dag 1 begynte luggingen
å melde seg på utsiden av kneet. Skjønte med en gang at dette kom til å bli
håpløst, så trillet bare skuffet hjemover. I løpet av timen det tok å komme seg
hjem var smerten doblet med tja, ca 3 eller 4 ganger. Satt derfor sykkelen bort
først som sist. Kjedelig, men sant. Da var det bare for meg å finne fram den
nevnte plan B som inneholdt joggesko, løpetights, badehette og dykkebriller.
En halvtimes løpetur unna hotellet vi bodde på i
Torremolinos lå noe som het ”Olympic park Torremolinos”. Et knallbra anlegg med
både svømmebassenger, treningsstudioer og det meste en kan tenke seg av
innedørs aktiviteter. Etter råd fra lege og fysioterapaut var jeg redd for å
legge ned for mange timer løping, ettersom det også er såpass stor belastning
på kroppen. Derfor var det badehetta og dykkebrillene som var mest i bruk.
Et lite problem som fort dukket opp var jo at
jeg
søren ikke klarte å svømme bryst på vanlig måte. Bøyen i
kneet ble så stor når jeg kjørte brystbevegelsen at det gjorde jo også vondt.
Jeg svømte derfor rundt i 5-10 timer den forrige uken med en fot helt strak! Det går ikke fort, og ser latterlig dumt ut.
Måtte derfor oppholde meg i feltet ”slow swim” Men men, trening ble det. Det
har også blitt noe krål, men det blir for slitsomt i lengden.
På dag 3 tenkte jeg å få kjørt en hardøkt. Eneste muligheten
jeg kom på i farta var jo da svømming
med en strak fot. Det frista egentlig ikke så mye så, stakk hode innom
treningssenteret for å se etter noen ideer. Fikk til slutt øye på en ting som
kunne være en mulighet, nemlig elipsemaskina. Vurderte en stund frem og tilbake
elipsemaskin...svømme med en strak fot... nei, så ble det elipsemaskina. Da var
det altså klart for en times intervaller på det som må være definisjoenen på et
mosjonsaparat for eldre. Gjennomførte 2x30 minutter på i3, og uttrykkene til de
som passerte apparatet underveis var ikke til å ta feil av. De hadde seriøse
problemer med å holde gliset og ikke minst latteren tilbake. Aiaiai, glad jeg
var på et fremmed sted her i verden og ikke hjemme i kjente omgivelser. For det
kan umulig ha sett bra ut. Men jeg fikk kjørt en bra intervall så var meget
godt fornøyd med valget jeg gjorde. Ubeskrivelig stølhet i hofter og midtparti
dukket momentant opp, men det får man bare leve med.
NY TRENINGSKOMPIS:Elipsemaskina
stiller nok langt bak i køen dersom andre bevegelsesformer lar seg gjøre.
På dette tidspunktet av uka så ting etter forholdene lyst
ut. Jeg hadde en del alternative aktiviteter jeg kunne utføre, i tillegg til en god hardøkt, og kroppen
kjentes også ut til å spille på lag etter en litt tyngre periode. Men så gikk
det ikke mange timene før intens sykdom skulle snu opp ned på dette inntrykket.
Spysjuke meldte sin adkomst, med de ulemper det fører med seg. Og det er noen
av dem! Når hver eneste smule som konsumeres kommer i retur innen kort tid, ja
da blir det liksom håpløst. Ufattelig hvor dårlig form jeg var,
faberfantasiene på natta var tatt til en
annen verden i forhold til tidligere. Kroppen verket og hodet tikket som en
klokke.Påfølgende morgen våknet jeg, med det vi på sykkelspråket kaller
ekstremt trang hjelm. Skikkelig skallebank rett og slett, slik blir det jo når
man ikke klarer og holde på noe næring. Prøvde å tyne meg ned i frokostsalen,
men kom ikke lenger enn til heisen før jeg måtte snu og sette kursen for senga
igjen. Her ble jeg liggende hele dagen, først på kvelden kom jeg over kneika og
fikk noe næring til å henge i kroppen. Sykdom som dette går fort over igjen,
men du verden og kjett det er når det står på.
Følte meg litt smådårlig form resten av uka også. Naturlig
etter en sånn runde, så det var ikke å få gjort noe med. Sykdommen satte en
effektiv stopper for at det aldri ble noen runde 2 på elipsemaskina. Dessverre
for meg, og dessverre for de på treningssenteret som ønsket seg det synet
igjen.
For at overskriften skal føle seg velplassert skal jeg gi en
kort oppsumering på et par ting som gikk galt.
1.
Kneet gikk egne veier, dette førte til tilnærmet
lik 0 sykkelturer.
2.
Plan B gikk stort sett i vasken ettersom sykdom
spilte den største rollen denne uken.
3.
Storebror Anders, som også var med på turen fikk
samme runde med sykdom, noe som satte sitt preg på stemningen samt hans
oppfattelse av turen
4.
Posen med tax-free sjokoalde som Storebror
Anders hadde ansvaret for ligger igjen på bagasjehylla i flyet til Norwegian
5.
Ettersom nrk ikke har rettigheter til å sende
langrenn over nett til utlandet, endte vi opp med å streame ski-vm på ipad fra
svt. Kan melde om at Jann Post og Torgeir Bjørn gjør en langt bedre jobb hørt
med norske ører. En mager trøst var latteren et par av de svenske uttrykkene
skapte. F.eks ”henge for og få sug over toppen” eller ”Gå jevnt hardt for å
grille de norske”.
Ja, listen er så altfor lang! Men for og nevne det som er
positivt, så er Knut Erik nå og sykler Andalucia Bike race litt lenger inn i
landet. Han fikk trent bra i løpet av uken på Malaga og viser nå lovende takter
i 6-dagersrittet.
ALTERNATIV MORO: Anders storkoser seg med alternativ moro, nærmere
bestemt stepmaskin.
Eirik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar