Anders gjør ting han ikke kan, denne gang NM stafett...

Jada, galskapen starta med at at Lændis og team kollega Dr. B var på telefonen tidlig i denne uka og spurte om jeg ikke kunne gå 1. etappe for Tynset i årets NM stafett. Prøvde med mine taleferdigheter å påpeke at det ikke er noen god ide, men gutta sto på sitt og jeg hadde jo egentlig litt lyst innerst inne, så da ble det jo slik.

Testa formen på noen lange seige birkendrag mot Dr. Feragen og jr i jula, men etter det har det kun vært rolige langturer på ski. Når det plutselig sto 10 km stafettetappe på planen ble det noen 3 minuttere med høy (syntes jeg i alle fall sel...) fart i Lillomarka onsdag, det kjentes ikke bra, teknikken stemte ikke og blodsmaken kom fort, men ikke annet å vente...

Testa løypa på Gåsbu i går og den er småkuppert med mye opp og ned, men uten de lengste bakkene, det passer meg egentlig greit. Uansett en trøkk i trynet da jeg så at Tynset hadde startnr 109(!!), med 7 startspor betyr rask hoderegning at jeg måtte starte i rekke 15 ca. Ikke optimalt, og lite sjanser for TV-stunt i starten, jeg er jo ikke akkurat Bolt på startflata.. Hadde en plan om ikke å stresse i starten, men bruke litt tid til å gå meg oppover (hadde jo forhåpninger om å avansere litt i alle fall...). Den planen gikk jo selvfølgelig i vasken når startskuddet gikk og adrenalin ble pumpet ut i kroppen. Brukte mye tid utenfor sporet og avanserte bra med plasser de første kilometerne. Hørte jeg lå nr 75 etter 3-5 km og tenkte at fortsetter det slik er jeg jo høyt oppe ved veksling. Slik gikk det jo heller ikke, det nevnte adrenalinet medførte jo at jeg ikke merket at hjertet slo langt raskere enn optimalt og at jeg rett og slett gikk over evne. Men realtitenee innhenter deg alltid og på andre runden tok jeg bare 6-7 plasser og tapte mye til tet. Selv om jeg har nyoperert skulder og er syklist er det på flatene jeg klarer meg best, og jeg tok 3-4 plasser rundt stadion hver gang. Så det er O2-opptaket i bakkene som svikter, det er grunn til bekymring... Uansett, veksla med Eirik på 68. plass drøye 3 min bak Sundby, langt fra optimalt, men sånn ble det denne gangen. 

De to andre på laget hadde vel heller ikke noen maks dag og tapte omtrent det samme som meg, derfor endte vi utenfor premieplass nr 52. Slått av Tolga er jo flaut, men bare vent til vi er på to hjul....

Neste skirenn er Holmenkollen skimaraton om to uker. Turrenn, slake bakker og 56 km passer nok meg bedre enn 30 min blodslit, men hadde jeg trent litt mot dagens distanse vet jeg at jeg kunne gått vesentlig bedre. Tar det som en meget god hardøkt, arenaen jeg skal prestere på er tross alt ikke i skisporet primært.

Anders