Bolledager...

Jeg legger bak meg en vinter med mye surr.. Sår hals, snørr, gørr, slim, bihulebetennelse og feber. Ja, sist hardøkt som fungerte var tidlig i adventstida. Nå har det vært bra i snaue to uker og jeg brukte vinterferien til noen lange rolige turer på ski og sykkel. Har bevisst drøyd med å tråkke til nå, har gjort et seriøst forsøk på å bli frisk og vel så det først. I midtuka kjørte jeg ei kontrollert hardøkt på rulla som funka bra. For første gang kunne jeg konsentrere meg om kampen mot pusten og melkesyra, ikke tuberkuløs hoste.


Smal i blikket etter dagens økt. Toppformen er langt unna. Bruker "Norgesmesterbuffen" jeg fikk av Jacobsen som motivasjon.

Dermed var det duket for en real hardøkt på ski i dag. Av typen "langhardt" som vi kaller det på Tynsetspråket. Bakkene fra Sørkedalen mot Løvlia er en gunstig lokalitet for slike prosjekter. 

Hardøkt med dårlig form er vondt nok som det er, derfor ble det kun to vinglass til fredagens ost og kjeks. Som småbarnsforeldre flest ble det en tidlig fredagskveld. Kristian hadde tydeligvis blitt foret med både sukker og speed på barnehagens karneval denne fredagen. Jon Blund var tidvis fraværende. Allerede kl 23.30 kom han over i vår seng. Der sov han selvfølgelig godt. Utfordringen er bare at han liker å ligge på tvers. Og når mamma er best som pute blir hode til pappa fotball. Etter to-tre brutale vekkinger med reale kickspark midt i pæra tok jeg med dyne og pute inn på barnerommet i fire draget. Deilig dyp søvn i to-tre timer i gjestesenga som er hard som ei betongblokk. Gjorde bare en kardinalfeil. Glemte at baby call'n sto på og at den kan reverseres. Bare et tastetrykk på voksenrommet er nok. Og når uret akkurat hadde bikka 06 lørdag ble jeg brått revet ut av drømmeverden, "Pappa, er du våken, Kristian vil stå  opp, over!" Mamma ikke vond å be der altså. Siden jeg ser 6 og ikke 5 tallet på klokka er det bonus så spretter opp. En lang god guttefrokost senere vekker jeg mamma og setter kursen for Sørkedalen i brutterns Caddy. Deilig følelse å snylte litt drivvstoff på Jr mens han er i Spania å sykler mil etter mil. Tenker på at han har prestert bra i Andalucia Bike Race denna uka. Jeg må ta et jafs nå om jeg skal henge med til sommeren. Ankommer parkeringa i Skansebakken i halv ni draget og får dagens lengste bakoversveis. Hele nasjonen flyter på en nasjonalromatisk orgasme etter gullfesten i Falun. Halve byen skal visst ut på ski selv før damenes 3-mil. Får fader ikke plass på parkeringsplassen kl 08.30 en lørdag. Man må altså dra hjemmefra langt før åtte om man vil parkere rett ved skiløypa.

Masse snø i Sørkedalen. Reist fra byens bare plener og tatt med godskia. Smurt med fiolett voks og nye stive skisko. Et par minusgrader, trikkeskinner og perverst skiføre. Norges millionsmøretrailer har heller ikke fått røre skiene mine så gli og feste er perfekt. Ved "Rastebua" er jeg god og varm og det er duket for dagens hardkjør. Simen Østensen kommer stakende med Vasan i blikket og jeg får en god målestokk opp bakken.. Får deng... 18+23+13+12 minutter senere er jeg ferdig med blodslitet og framme ved Løvlia skistue. Formen er langt unna, men er frisk som en fisk nå. Føler meg som Sundby beskrev det "ikke pill råtten heller". Så kanskje får jeg med meg Birken på ski om tre uker. Uansett er fokus å komme seg i form til sommeren. Har allerede innsett at jeg må bruke våren til trening. Men det kommer jo noen ritt utpå sommeren også....

 

Jeg hadde nok plassens desidert billigste bil i konkurranse med Milslukernmafiaen på Vestkanten.

 

30 meter før ankomst Løvlia møter jeg en vegg av bolleduft som er umulig å passere etter to timer på ski. Visste denne umulige situasjonen ville oppstå, så har sekken full av tørt skift. Blir et kvarters energipåfyll før hjemturen. Men det er for dumt å dra rett hjem i slike forhold. Legger inn en liten bonusrunde om Damtjern og ofrer første halvdel av Johaugs parademarsj på Lugnet. Tenker på at det er slike turer og økter man lever for og drømmer om. Ikke sykling på rulle i ei leilighet som er så klam og varm at selv "Mullaen" måtte kastet turbanen. Heller ikke sykling på vinterveier som er så dynket i salt at man får i seg anbefalt ukesdose av salt i løpet av en times sykling. Men planen for å finne tilbake formen er lagt. Hardøkter skal gjennomføres på rulla, med et mål for øye om å bli bedre. Bruker vinterens siste vinteruker til gode opplevelser og langturer på ski.  

Som alltid god Løvliabolle. Fikk flere ved hjemkomst og serverte også skoleboller i fredagens kakeklubb så har blitt et anstendig antall konsumert denne helga.

Flott vinterdag i høyden i marka.

Etter fire timer er jeg tilbake ved Caddybilen. Utmattet, men fornøyd. En halvtimes hjemtur med ny endorfinrus etter mer drivstoffsnylting på Jr og Thomassen/Gran på radioen avslutter en flott tur. Hjemme er det også bollefest. Mari har invitert, slekt, venner og naboer på 3-milslag. Klarer å karre til meg en ledig stol i en krok på kjøkkenbordet og prøver etter beste evne å få med slutten på 3-mila mens jeg hiver innpå noen rundstykker. Så er det er bare å innta klovnerollen. Med nesten tosifra antall unger under 3 år innestengt på 67 kvadrat er det bra trøkk. Er småblek og sliten. Drømmer om vater på sofan, men holder maska bra. Tror jeg er smart når selskapet bryter opp og sier at jeg holder fortet når alle skal ut en tur. Da bli jeg selvfølgelig sittende igjen med svarteper og ryddejobben. Slutter aldri å forundre meg over hvor mye unger klarer å rote på noen timer. 

Nå er det lørdagskveld. Jr og teamsjef Nesteby sitter på flyet hjem. Jr mumlet på telefonen at han kom til meg ca i 8-draget for å hente bilen. Midt i kjernetida for pizzaen på en lørdag mente han. Samtidig nevnte han at kjøleskapet hans i Holmenkollveien er like tomt for kalorier som hopplandslagets frokost. Ikke vanskelig å legge sammen to og to der altså. Dermed lager Mari pizza til klanen mens jeg og Kristian bruker lørdagseftan til guttekvalitetstid med lørdagsgodt og fotball i stua.

Anders