Norgesmester. DEN følelsen!

Foto: Per Harald Gravdal

Det er sen fredag kveld på Geilo. Fiskvik brødrene ankommer fjellet etter en lang dag. For min del startet den med sykling i råtåka i Oslo kl 07.30. Deretter jobb med obligatorisk kakeklubb, lang biltur med mye kø og ankomst Geilo kl 20.30. Peppes pizza med resten av laget er neste stopp. Ingen optimal oppladning, men dette er amatørens hverdag. Vi er kraftig redusert. Teamsjef Nesteby er med som servicemann, forkjøla. Dr B ser ut som et vrak om jeg skal si det selv. Blek i trynet, blank i øya og sår hals. Det går som det må, han evakuerer hjem lørdag morgen. Ikke Doc sitt år dette, synd. Han hadde noe på gang til helga.. Jr ser ut som en gangster. Skrubbsår i hele trynet etter møtet med grusen i 60 km/t helga før. Kan skremme livet av de fleste med den maska. Jeg føler meg fin. Har vært mye på jakt siste ukene. Men noe har ligget i bakhodet. Formen vet jeg har vært god siden tidlig august. Marginene har ikke vært helt med meg. Noe har vært annerledes i denne jakta. Jeg har fokusert litt på søvn, kosthold og frysing. Jeg har syklet flere gode hardøkter mellom slagene. Dette er nytt, forklaringen er enkel, dagen i dag. NM maraton.

Starten går ikke før 13.30. Det betyr god frokost og rolig start på dagen. Bytter i tillegg dekk på sykkelen på formiddagen. Alt skal være perfekt denne dagen.

Starten går på Hol lenger nede i dalen. Mål er på Geilo. 2 600 høydemeter og 85 km venter. Brødrene Fisk skal forsvare lagets ære, mange har brent seg før med å stole på de gutta... Ikke spesielt teknisk løype. Noen klager, det passer meg optimalt. Målet for dagen er klart, medalje. Det er kun medaljer som teller i NM! Målet er ambisiøst, men ikke hodeløst. 

Startskuddet smeller. Og for en smell det er i starten. Kjøren tråkker til for full maskin inn i første lysløype. Hadde jeg hatt et balltre i sykkellomma skulle jeg tatt det fram og brukt det. For en smerte. Hjertebank og lungespreng. Det går rasende fort i småkuppert terreng de første 15 kilometerne. Vi er bare 14-15 mann igjen i tet og landeveisutfordrer Willmann er borte. Jeg og Jr er begge med! Så inn i første lange stigning. Nr en av fire for dagen. Tempoet skrus opp enda et hakk. Lungesprengen er borte. Jeg sitter lett med. Dessverre blir Jr borte. Vi er 10-11 mann med over toppen til første langing. Tidligere omtalte Willmann har også gjenoppstått fra de døde. Han er tilbake i gruppa. Inn i andre bakke setter han tempoet. Men er dette alt han har? Jeg sitter lekende lett med. Flere faller av. Vi er 8 igjen på Kikuttoppen første gang. Ned på baksiden, ekstrem fart nedover asfalten. Så U-sving, litt terreng og opp lia igjen. Samme scenario. Jeg er like fin, kan nesten ikke tro det. På toppen er det bare jeg og Willmann. Inn på dagens lengste sti, ca 8 km. Willmann blir fort borte, jeg er alene i tet. Jeg leder NM!! Nå står to ting i hodet. Holde farten i terrenget, men ikke punktere. Kjører derfor litt safe i de mest steinete partiene. Nordskar kommer opp på slutten av stien. Vi er to stk. Ser ingen andre. Samarbeider fint ned til skistadion på Geilo og ny langing. Teamsjef Nesteby er tydelig ivrig og løfter meg frem. Men krampene har kommet, ikke bare litt, intenst. Bøtter nedpå cola og tar fatt på siste smell opp til Kikut. Setter en jevn marsjfart. Nordskar er ferdig! Han blir sittende igjen langt nede i bakken. Adenalinet bobler og hjelper meg opp i bra driv. Blir sekundert, øker til alle andre. Har 1.30 på toppen. SYK følelse, Nesteby er vill i blikket når jeg passerer toppen. Noen rare tanker går gjennom hodet. Jeg er i ferd med å bli Norgesmester!! Men det er 15 km igjen. Jeg skal ned alpintrekket. Fokus! IKKE punktere. Synes jeg kjører rolig ned, men speedometeret sier noe helt annet. Koker nok litt i toppetasjen. I bunn av bakken er Nesteby, hvordan klarer han det? Han er over alt. Jager meg frem, herlig type! Men hva FAEN!! En brå sving, framdekket styrer dårlig. Lite luft, sigepunktering foran. Noen stygge gloser og tanker går gjennom hodet, kan ikke gjengis her. Bruker fem sekunder på å omstille meg. Detta skal holde. Det går en faen i meg. Jeg skal først inn, skal ikke stoppe. Uansett. 1 mil igjen skiltet kommer. Det går greit med hjulet de første fem. Verre med beina. Prøver å reise meg på en kul, krampa hogger til som en illsint tiger. I begge låra! Beina låser seg. Klarer verken røre dem eller trå rundt. Krampe i fingre og overarmer også, holder på å bikke. Bryter i gang beina etter noen sekunder. Krampa er ikke borte. Men når jeg sitter klarer jeg tråkke. Så svinger jeg ut på ei bru. Dekket vrir seg, nesten flatt. Unngår akkurat svømmetur i elva, men krampa hogger til i ryggen i den brå bevegelsen. De siste kilometerne blir en kamp mot kramper, flatt framhjul og følelser. Kjører tante pose stil i alle svinger for å ikke vri av framdekket. Taper tid, nå må de jo komme snart?! Kilometerne går sakte. Ved 1 kilometersmerket ser jeg langt bakover, ser ingen, det må gå.,, 400 metersmerket. Ser bak, ingen. Dekket er flatt. Kan ikke bry meg mindre. Det går! Jeg blir Norgesmester!!

En lagkompis er rørt, en er superglad! Foto: Per Harald Gravdal

En ubeskrivelig følelse å passere målstreken først. Eirik og Knut Erik kommer stormende. Jr river ned sperringa i glede. Jeg prøver å stå på bakken. Krampa river! Morsomt å se gleden i lagkompiser og kjentfolk rundt. Ren idrettsglede. Vanskelig å komme seg av sykkelen. Men det går. Så kommer andremann inn, Bersvend. Dobbelt Østerdalen. Ikke til å tro! At Jr har brutt siden han har drita og sykkelshortsen er brun gir vi blaffen i på en slik dag..

Dobbelt Østerdalen!

Utmatta men glad, prøver å stå av sykkelen. Foto: Per Harald Gravdal

Så er det mye oppstyr. Nasjonalsang. Trøyeutdeling og mye moro. Kan ikke beskrives. Stor opplevelse for en beskjeden og sindig Østerdøl. Men kroppen er ute å kjøre. Fryser og skjelver. Bruker 2 timer på å avlegge dopingprøve. Er helt utmatta. Når jeg og Eirik ankommer dusjen er alle ferdig. Vi er alene i garderoben. Jeg ligger på golvet, gud vet hvor lenge. Skjelver, fryser, kvalm og hoster. Kommer meg i dusjen, står en halvtime med det varmeste vannet. Får ikke opp varmen. Klarer heller ikke spise. Kan dette være bra? Muligens ikke, men det er slike dager man drømmer om som idrettsutøver, ikke hver dag man klarer å gå så langt ned i kjellern. Da er toppformen der. Både fysisk og mentalt. Vi vurderer bankett på Geilo, men jeg klarer ikke tanken. Vil bare ligge rett ut..

God stemning. Foto: Per Harald Gravdal

Vi bestemmer oss for det eneste fornuftige, hjemreie. Middag med Knut Erik og Eirik på Gol. Burgeren gjør underverker. Kroppen våkner til liv. Det blir bankett i Oslo by. Otto møter meg i taxi hjemme i Lunden. Ut på byen. Gode venner venter ute på byen. Kollega Jacobsen har fyrt opp stemninga på Løkka. Resten av kvelden er en historie for seg. Man må feire når man blir Norgesmester, ikke hver dag... Søndag var det tid for ettertanke. Det var kun gode tanker...

Nå er sesongen over. Jeg sitter igjen med mange opplevelser. Mange høydepunkter og noen nedturer. Mye moro med gjengen på laget. Avslutningen kunne ikke bli bedre. Ser allerede fram til neste år! Jeg skal sykle i mestertrøya! For en vitamininnsprøyting på sesongens siste dag..

Tusen takk til alle som har bidratt. Sponsorer, langere, lagkammerater, konkurrenter og alle treningskompiser! De som har bidratt vet det selv. Og ekstra takk til den viktigste av alle, Mari. Hun legger alt til rette for at jeg skal kunne holde på med det jeg liker aller best.

TV sending fra rittet ser du onsdag 25. sept kl 21.40 på TV2sport, Jeg skal se på, det bør du og!

Anders