Birken, idiotenes aften..

Årets Birkebeinerritt er historie. Den går inn i historiebøkene som et av historiens kjedeligste. Lungespreng opp Djuposet samt feige konkurrenter får ta skylden for det. Det har vært sol fra skyfri himmel hele juli og august, med unntak av en dag. Birkenlørdagen, da våknet Helios DBS gjengen opp til regn og gråvær på Rica Hamar. Tre syklister og de fire gode hjelperne var klar til dyst. Logistikkplanen var klar. Beina var fine, optimismen oste av hotellvinduene. 

For en gjeng..

Ved ankomst Rena stopper også regnet. Rena sentrum fylles opp. Av Norgeseliten, Sverigeeliten og jaggu meg også landeveiseliten i fedrelandet. De beste fra to verdener møtes. Egenlig naturlig. Birken er ikke terrengritt, heller ikke landevei. Det er en krysning, en hybrid. Det er Birken. Gutta gjør de siste forberdelser. Jr mangler en del elementære ting så må kjøpe og låne litt utstyr. Sekkene veies inn. Minstemann slår til igjen, har fiksa noe han mener er en sekk på ca 3,5 kg. Den er nok nærmere 1. Halve verktøykassa mi havner i jr sin sekk, både rørtang og avbiter blir med han over fjellet.

Startskuddet smeller. Kaoset slipper løs, dagens første idioter blenger seg frem og går i bakken. Vi bruker hue og holder oss på sykkelen. Sitter godt fremme opp mot Skramstadsetra. Henger lett med. Superbein. Dessverre får jeg ikke med meg at et par landeveissyklister suser fra feltet. Prøver å støte meg opp når jeg ser det, men for seint. Hele feltet henger seg på. Går jevnt halvhardt over Skamstad. Jeg manøvrerer meg fint frem og sitter bra plassert topp 20 inn i Djuposet. Minifisk og Stankelbein Nesteby er bak meg i gruppa. Det går som alltid styggfort ned bakken. Folk kjører loco, noen for loco. Dagens andre idioter lager hull i gjerdet og besøker grøfta. Jeg ligger på halen av det som nå er en tetgruppe... Inn i terrengpartiet i en durabelig fart. Ser en rød skygge i front, det er ikke oksen Anton. Det er Ericsson, Vasavinneren for to uker siden, like sprek i dag.

Bratt motbakke i terrenget er ikke Fisken i sitt rette element. Jeg er som en panisk Fisk på land. Kaver meg opp. Beina spreller og lungene jobber som gjeller som ikke får vann. En tetgruppe glipper avgårde. Jeg klorer meg på halen av felt 2. Helt sprengt ut på veien. Nesteby har elga (løpt/hoppa) forbi meg i skogen og drar gruppa, Jr er borte. Jeg må ha litt alenetid bakerst, få ned pusten og få igjen bevisstheten. Grubler over om det er verdt det, har vondt. Etter første langing på Bringbu har jeg fått påfyll av drikke og fått kontroll over tankevirksomhet og fysiologiske prosessene i kroppen. Er klar til innsats. Hører vi er 15 sekund bak tet, er innstil på å kjøre full pupp for å ta de igjen. Det samme er Knut Erik, Manenegen og Nordskar. Men resten, NEIDA.. Sitter å ser dumt på hverandre. Dagens kronidioter. De vil ikke bruke en kalori på å ta igjen de 6 i tet.. Hva faen??! Fornøyd med å kjempe om 7. ende plass. Gitt opp seiern? Amatører.. Ja, forresten, vi er amatører, og kjemper mot proffer. Da må vi alle fall kjøre det vi kan og samarbeide. Men det er visst ikke snakk om. Går i snegletempo til Kvarstad. Etterhvert gidder jeg ikke dra selv heller. Går som det må gå. Vi taper mye til teten og gruppa vår blir gigantisk. Det blir bare for dumt, jeg er forbanna.. Sparer så mye krefter som mulig. Skal kjøre av alle jeg kan i Rosinbakken. Det blir dagens mål, kvitte seg med alle feiginger.

Så kommer skiltet, "Rosinbakken", men fader så kort den er. 1 500 til toppen. Ingebrigtsen løper jo den distansen på 3.30. Mange klarer man å kjøre av på en slik kneik? CF Hagen og Manengen bidrar litt i front. Men jeg drar nesten hele bakken. Gruppa er alle fall mindre på toppen. På kulene mot Storåsen støter jeg og herjer det jeg kan. Nestby bidrar med sitt, lager småluker og litt kvalme i gruppa. Vi er ca 20 over Storåsen, ca 50 mann av lasset. Planen funka bra, men ikke bra nok. Vi er for mange. Transport ned til Ballettbakken. Der avgjøres det. Som alltid..  Knut Erik og jeg havner midt i gruppa, vi blir 16 og 20 totalt. Hobbyamatører og redd som Luvig fra Flåklypa nedover begge to. Ikke det vi hadde håpet på. For stor gruppe med inn. Det skyldes at alle vil henge, ikke kjøre. Da får vi også svenskebank på vår egen hjemmebane. For dårlig. Håper de som ikke dro en meter hele veien og karret med seg en topp 15 plassering er fornøyd. Det må de være. Hvis ikke må de bytte taktikk. Kommer ikke høyere opp med den innstillinga. Vi i Helios DBS sikter mot toppen, da kjører vi for å klare det.. Men i dag var vi ikke gode nok. Ikke oppmerksomme når første bruddet gikk. 10 sekunder for dårlig gjennom terrenget. Ikke sterke nok til å kjøre inn teten. Også for dårlig ned Ballettbakken. Da når man ikke opp.. Men det kommer flere år..

Kl 04.30 søndagen etter ringte vekkeklokka. Birken er skillet mellom sommer og høst. Ut på reinsjakt. Jakt på heder og ære blir bytta ut med jakt på kjøtt og flotte fjelturer framover. Ingen feige konkurrenter, ingen idioter, bare flotte turer i vente.

Mine 3 satsningsritt er gjennomført. Ingen topp 5. plassering. Men i Sverige var jeg i posisjon og i Birken var jeg sterk. Ingen bryr seg om det. Det er resultatlista som teller. Fokus blir på litt andre ting fremover, men avslutter sesongen med NM 21. september. Før den tid blir det mange timer med sekk og børse. Ska få til noen hardøkter innimellom, håper dette bevarer formen. Men merker at det er tøffere mentalt nå. Det koster å fokusere for å være med i toppen. Det ypperste fokuset er borte, det kan være forskjell på suksess og fiasko. Men den som lever tre uker til får se om jeg klarer å samle krefter til en siste innsats...

Fjellet kaller nå.

Anders