SykkelEnern

I helga var vi ute på langtur, Oppdal skulle erobres. Midt-Norges største sykkelritt, SykkelEnern sto for tur. Et flott ritt i flotte omgivelser.

Slik gikk det sist jeg var på SykkelEnern. Vant gull GT sykkelen til verdi 60 laken. Ole Simensen er eier nå, tror GTn har hatt en rolig sommer?

Vi stillte med bra mannskap på Oppdal Tre syklister fra laget. I tillegg Mari og Mona fra Alma/Helios. To flotte unge damer med kofferten full av gode knekkebrød!

For å spare beina for litt bilkjøring tok jeg og Jr toget fra Oslo fredag ettermiddag.. Vi hamstra inn forsyninger og belaga oss på 5 timer med tog, selvfølgelig på komfortavdelinga så vi kunne strekke på våre lange bein. Gratis kaffe mente vi også ville være en bonus med komfort. Den viste seg imidlertid å smake kattpiss. Etter planen skulle vi være på Oppdal kl 21.00. Det var timet og tilrettelagt i forhold til at middagsbuffeen på Skifer hotell Oppdal hadde åpent til 21.45. Så kom beskjeden ved passering Dovre. Toget er en halvtime forsinka. Kaoset i gang. Gutta begynte å tenke dystre tanker om stengte dører på hotellets resturant. Desperate strategier og planer blir klekket ut for å rekke middagen. Hele vogna fikk med seg dramaet som utspilte seg. Mange trøstende ord støttende meldinger haglet rundt oss. Folk tenker nok sitt. Vi tenker bare på middagen.

Ved ankomst Oppdal var det full spurt til Skifer. Gutta pustet lettet ut. Åpne dører og masse mat ventet oss ved ankomst resturanten. I velkjent stil ble det mange runder. Vi sørger for å snaue de fleste fat før de kunne stenge shappa. Nå skulle glykogenlagrene være fulle og vel så det. Over en kopp kaffe legger vi planen for morgendagen sammen med teamsjef Nesteby som er på plass for lenge siden. Enkelt forklart er løypa slik. En mil flatt, 2 mil motbakke, 5 km sti nedover, en mil flatt og 3 km motbakke før det stuper ned mot mål i Oppdal. Bakken på nesten 800 høydemeter skulle passe meg og Knut Erik bra. Her skulle vi sette fart. Jr var mer skeptisk.

Som sagt så gjort. Jr skjønte han ville slite oppover så rykket allerede før bakken. Dermed hadde han 20 sekunder ledelse når helvete startet. Dessverre for Jr tar bakken en time og han var hentet inn etter 3 min. Jeg og Knut satt rolig bak i feltet til de andre hadde tauet inn minstemann. Så slo vi til umiddelbart. Jr datt rett gjennom feltet. Ga han noen oppløftende ord, fikk ingenting i retur. Han hadde nok med seg selv. Vi satte en høy marsjfart opp bakken og feltet ble fort mindre. Etterhvert var det bare Kjøren og Kippernes igjen. Vi merket at Kippernes var på stålet. Ingen nåde, la inn noen småstøt så han datt av lasset. Da var det bare en nøtt å knekke, Mr Kjøren. Dessverre skulle han vise seg å være seig. Jeg og Knut byttet på å dra, sniktrøndern lå kun bak å koste seg. Noen km før toppen så jeg meg plutselig tilbake, jeg hadde fått 40 meter. Skjønte ikke hvorfor. Var de andre ferdig, drev Knut Erik med noe taktisk lureri for å hekte Ola av lasset? Bestemte meg for å holde koken videre i jevn dur. Tenkte da at Knut Erik ville la Ola dra bak. Det skjedde aldri. Jeg klarte ikke kjøre særlig fra heller. For en idiotlagkjøring. Jeg lå 15-20 sekunder foran Knut Erik som taua på Ola. Vi nærmer oss toppen og får langing av dagens helt Håvard ME. Han har kjørt fra Trondheim og sykla 2 mil motbakke for å gi oss en halvliter sportsdrikk. For en type...

Inn i terrenget så jeg Ola tok kommandoen bak. Som venta. Ola er et hakk, eller to eller tre bedre enn meg og Knut E teknisk. Ryktene sier at ingen kjører fra han nedover i WC sirkuset. Da sier det seg selv at to hobbyamatører fra Nord i Østerdalen får trøbbel.. Etter noen km var Ola oppe hos meg. Knut E fortsatt samme avstanden bak. Ola føk forbi og fosset nedover stien. Hang meg på. Spratt som en kenguru bak han. Hit og dit. Null kontroll. Bestemte meg fort for å gi f... Kun en liten km ned til veien. Hadde jeg fortsatt ville nok det endt med svalestup eller flatt dekk.

Kjørte i eget tempo ned. Kom ut på veien i ingenmannsland. 20 sek bak Ola, 15 foran Knut E. Brukte to sekunder på å bestemme veien videre. Vente på teamsjefen virka mest fornuftig. Knut var fort oppe i ryggen og vi starta jakta. Vi har kjørt mye sammen i ritt. Har ganske like egenskaper og samarbeider bra. Digger å kjøre i tospann med den mannen. Taktikken var klar. Kjøre inn Ola, sakte men sikkert. Vente med å nå han igjen før siste stigninga. Nå skulle han få dra litt selv, sniken... Men lederfirehjulingen i front ville det annerledes. Firehjulingen som var lederbil var nok kjøpt på et lokalt garasjesalg. Kunne ikke være mange gamp under panseret. Så ut som han ikke klarte å kjøre fra Ola bortover flatene. Fungerte heller som en fin lagkamerat og ga Ola god drahjelp. Amatør! Prøvde å bruke irritasjonen til å finne mer krefter. Vi fulgte planen. Ved Orkelsjøen, i bunn av bakken var Ola kjørt inn. Jeg er het i toppen som alltid, kliner til umiddelbart. Men futten er i ferd med å gå ut av ballongen. Hva var dette for nye rykk? Minner mest om en TDI med defekt turbo.

Må sette meg pent ned på setet og roe meg. Fader, vi må bli kvitt Ola før toppen. I bakken ned og stiene inn mot mål vil vi bli parkert og pissa på. Det er nå det må gjøres. Nesteby prøver også noen rykk. Jeg lar Ola kjøre dem inn. Ser at det klarer han latterlig enkelt. Om jeg har TDI uten T har Knut E nok glemt dieselen også. Da går det ikke fort. Vi skremer ingen. Bikker toppen. Nå er det bare å prøve å bite seg fast. Ola inntar fartsstillinga ned fjellsida. Rompa setter han ned på ramma og gjør om til en torpedo. Tempoet er bra, tørs ikke se på speedometeret. Men sjekker etterpå at det viste ca 90 km/h. Ola sitt viste mer, for han kjører i fra. Faen!

Ola forsvinner nedover, pinglegutta sitter igjen paralyserte. Vi ble pissa på ned bakken. Ola tok seiern. Jeg slo Knut E i spurten om andreplassen. Ingen spurta bra, men jeg minst dårlig.

Pallen i årets Sykkelener. Sjekk jeg er glad i rumpa til Ola. Var bare den jeg så ned bakken mot mål også. Viktig å ta oppmerksomheten bort fra vinneren...

Jr så vi ikke noe til. Skal innrømme at jeg tenker mitt. Med de hastighetene ned mot mål kan det virkelig gå galt. Og er det noen som kan klare å surre det til i høy hastighet så er det jo lagtes yngstemann. Men ryktene i målområdet begynner å svirre. En langbeint, forbanna skikkelse med rød og svart drakt er observert inne på fjellet. Med flatt dekk og uten flere slanger. Jr har flerret i stykket bakdekket og må ta i bruk en tom gelpakning for å komme seg til mål. Men kommer trillende i velkjent deppa stil...

Etter målgang fôrer vi hele Oppdal med deilige speltknekkebrød fra Helios. Folk ser ut til å være særdeles fornøyd med det de får servert. Jeg og Nesteby får opp på pallen, men ikke på det trinnet vi ønsket. Eneste positive er at Ola var såpass fornøyd at jeg fikk skyss med han ned til Oslo. Neste helg skal vi til Sverige. CykelVasan kaller. Blir hardt. Jeg, Jr og Knut E er klar til dyst. Min egen form var langt bedre enn sist helg, håper pila fortsetter den veien!

Nå lurer du sikkert på hvor Dr. B er i verden. Han var på spahelg på Norefjell. Innimellom slaga syklet han N-3 rittet. Inn til respektabel 3. plass. Helios DBS på pallen der også altså..

Doktoren er på vei mot gullform...