Anders og Eiriks sykkelblogg: Birken på ski

Noen dager siden Birken, men tett program, her kommer et tilbakeblikk..

Dagene før birken er alltid litt stress med skiprepping, paniske folk som ringer etter smøretips og kø ut av Oslo etter jobb fredag ettermiddag. Men ved skumringstid fredag ettermiddag var vi på plass på Hamar i vårt andre hjem hos Onkel Lars og Anne Lise, her er det alltid en oppredd seng...

Jr inntar horisontalstillinga på sofan med potetgull og farris, mens jeg stresser ned i kjelleren for å smøre skia, alt som vanlig. Jeg har vært på jobb hele dagen mens han har hatt fri. Forskjell på folk... Likevel er ikke et bytte noe tema, aldri verden om han får røre mine ski dagen før Birken.. Ingen trening på meg dagen før, men har hatt to lange turer og to intervaller før i uka, så prøver desperat å finne litt overskudd mellom alt kjas og mas...

Gliding ble utført dagen før, med værmelding som sier -15 på start er ikke det noen sak. Ski med fin slip, LF6 og FC7 pulver. Alle tips sier selvføgelig HF4 eller 6, men det er jo totalt bortkasta i innlandsklima med lav luftfuktighet og kulde, men noen skal jo prøve å tjene mest mulig penger på oss desperate birkebeinere. En av byens store sportsbutikker har jo for sikkerhets skyld anbefalt å blande to ulike typer kaldpulver, er jo bare en komedie, hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det veldig komplisert? Sjekker smøretipsene på ulike nettsider før jeg setter i gang med festevoksen. Egentlig ingen vits da jeg allerede har bestemt meg hva jeg skal smøre med, men "må" jo ha siste oppdatering fra løypa oppå fjellet. Tipsene sier kalde harde vokser, jeg holder meg til min vurdering og smører litt mykere voks. Idiotisk å slite opp Midtfjellet med glatte ski i 10 minus tenker jeg. Følger derfor planen om Rode Super Ekstra, Jr får et par ekstra lag siden han nok har lært skiteknikk og tyngdeoverføring av fatten. Det er meldt snøvær og altså minimal slitasje, så "cluet" er å smøre så tynt som mulig..

Etter skia er smørt, sekken pakka og den deilige lasagnen til Mari er inntatt er det bare å besøke Ole Lukkøye, klokka ringer 05.00. Oppe på start er det mildere enn antydet, men skia sitter som spiker så bare å forberede seg til start. Inn til start er det som alltid kaos når feltet åpner. 300 menn som tar rennafart og klenger seg sammen for å komme først gjennom en 2 meter bred sluse må jo være litt av et syn. Staver brekker som pinneved og folk bruker det de har av muskelkraft for å komme i første rekke, ordet galskap er vel sjelden mer dekkende. Startfeltet i eliteklassen er bedre enn noen gang så tempoet er deretter opp mot Skramstad, jeg må bare la teten gå og finne mitt eget tempo. Kommer i en fin gruppe over Dølfjellet og praktiserer øvelsen å ligge på bakskia resten av løpet. Stemningen langs løypa er strålende og med gode gamle Hjelmeset i min gruppe får vi mye ekstra heiarop på veien.

Farten er jevn og fin og etterhvert som kilometerene tilbakelegges blir gruppa mindre og mindre. Spesielt opp det beryktede Midtfjellet detter flere av lasset. Begynner etterhvert å ta igjen noen som har møtt den fryktede veggen. Mange "vanlige" langrennsløpere som er urutinert på slike distanser har åpnet som om det er en 15 km, og det går jo selvfølgelig at skogen. På flatene mot Sjusjøen passerer jeg også Martin Andersen, og kunne se på langt hold at han ikke hadde mye krutt igjen, verken i armer eller bein. Den følelsen kjenner jeg igjen, og det er ikke moro! Har hatt noen dueller mot han opp gjennom på sykkel og jeg har vel gått seirende ut hver gang:) men på ski har jeg stort sett blitt som statist å regne. De som kjenner Martin vet jo at han liker å slenge litt med kjeften, det fikk jeg erfare på sommerens Femundritt, derfor måtte jeg slenge en litt sarkastisk kommentar tilbake når vi suste forbi. Alltid moro for en amatørsyklist å slå langrennsløpere på deres "hjemmebane".

Ved passering Sjujsjøen ligger vi ca nr 30 i rennet. Inn mot mål river krampene både i armer og bein, jeg må jeg slippe de 3-4 beste i pulja og ender tilslutt nr 38, 12 min bak vinner Anders Aukland. Og enda værre, 11 min bak Jørgen som har gått over på blanke ski. Vanvittig at det er mulig å stake de bakkene i 10 minus, snøvær og det tråe skiføret.

Alt i alt en fin tur med kanon ski og fin form. Beste Hedmarking over fjellet og desidert beste syklist. Med et skirenn tidligere i vinter og en del sykdom siste tiden, fikk jeg nok ut det jeg hadde inne denne dagen.

Etter en god og lang dusj var det retrett til Oslo. Her har vinteren fullt overtak enda og det har også blitt noen skiturer i dagene etter Birken. Søndag var det duket for tur opp til Frognerseteren for å heie fram en suveren Therese i 3-mila. En maktdemonstarsjon, men litt kjedelig for oss publikum! Etterpå gikk jeg og Jr en skitur, kroppen verket etter strabasene dagen før, men de flotte skiforholdene og tanker om påfyll på Kikut bar oss fram.

Mandag startet jeg sent på jobb og været viste seg fra en kald men flott side. Har ikke skøytet noe denne vinteren, men mulig var det inspirasjon fra Thereses fantomløp som gjorde at jeg tok i vei innover marka på skøyteski. Forholdene var maksimale selv om føret var trådt, så jeg "danset" innover marka, følte jeg selv i alle fall... Etter 1.5 tok jeg en sjokolade og vendte nesen hjemover. Så etter 2 timer, ved Sinober sa beina at nå er det nok skøyting for i dag! De siste 40 minuttene var en kamp mot stive lår og hofter, men jeg vant den den også, knepent. Innser jo at etter null timer skøyting i hele vinter var kanskje 2t og 45 min to dager etter Birken litt hissig, men du verden så moro det var, en stund....

Noen bilder fra siste dagenes turer, flotte skiforhold, og nå meldes det jo høytrykk til påska.. Når skal Anders virkelig finne fram sykkelen tru???:)