Det ble tråkket hardt hele dag en og jeg og Knut Erik la inn flere smårykk og støt underveis uten å komme fra resten. Ut fra kjærlighetsstien hadde vi fortsatt med oss Tor Halvor og Lars Granbeg. På hjemmebane tok iveren overhånd og jeg klinte til 1 km før mål, det gikk bra en stund og jeg fikk en god luke.... Snudde meg og tenkte dette var da for lett, amatører. Holdt farta bra selv om melkesyra kom krypende som en klapperslange, snur meg igjen, men rekker ikke en gang snu hode helt rundt før jeg ser en mørk skygge i øyekroken, Granberg kommer som skutt ut av den kraftigste kanonen på The Black Pearl, jeg reiser meg opp men bare for å kjenne at dette tempoet klarer jeg ikke å følge. Må slukøret sette meg ned og vente på Knut som kommer halsende noen meter bak. Ingen Cavendish i spurten han heller så vi sykler sammen og jeg kommer over mål rett før han som andre mann 7 sekunder bak vinneren. Tor Halvor ble nummer fire så tre mann på hjemmebane og alle ble lurt trill rundt av en vestlending. Flaut og ydmykende, ingen gul trøye og vi er plutselig i bakleksa og i angrepsposisjon til dag 2.
Kvelden og morgen etterpå kan kort oppsummeres med hamburger, cola, sykkelvask og sofaliv. Klar til ny start morgenen etter. Det regner og gradestokken viser 7 grader.. Man skjønner at man er på fjellet når speaker Bronken oppsummerte før start med at "det er meldt nedbør store deler av dagen og frisk bris fra sør rett i fleisen hele veien, men det er meldt varmegrader hele veien så nedbøren kommer som regn selv om har vært minusgrader i natt". Og han fikk rett, motvind, regn, snøfonner og smeltevann var blandt dagens utfordringer. Over Fonnåsfjellet var jeg klar over at Dr. Bjørnstad ville sette inn ett rykk, men det hjelper lite at hodet er med når beina ikke klarer å holde følge. Med Lien og Lierhagen foran i et et tidlig brudd visste jeg at sammenlagttoget i rittet går ned Rendalen og jeg MÅ henge med over Fonnåsfjellet for å være med der. Melkesyrenivået i låra stiger til en høyere nivå enn toppen av Eifeltårnet på intensitetsskalaen og på den bratte, steinete veien enser jeg at Tor H har fått en luke i front til Knut som deretter har fått en luke til Lars, jeg sitter på bakhjulet hans og bak meg er alle andre kjørt av lasset. Forventet hardkjør fra Bjørnstad, men ikke av et slikt kaliber, hvordan kunne mannen som tøyet kramper etter en halvtime på dag stå og tråkke som om han har fanden i ræva i dag. De gamle er fortsatt eldst og han må ha inntatt noe lurium (som Steffan vill ha sagt) til frokosten. Jeg tenker mot toppen av helvetesbakken at om Lars nå øker farta over siste kulen har jeg et kjempeproblem, og slik gikk det selvfølgelig. Etter langt om lenge kom vi oss over og ned i Rendalen, 4 mann i tet og meg to minutter bak. Lars var uheldig å punktere i steinura ned igjen så da røk hans sjanser.. Jeg måtte sykle alene mye mot mål og kom inn nummer 5, et hav bak dagens vinner Tor Halvor som overtok den gule trøya.
Etter en dag med regn, vind, tunge bein og sammenlagtseieren ute av syne var motaivasjonen dalende, men jeg var selvfølgelig klar igjen på start tredje dag, med 12 mil i retning Elverum som oppgave. Hadde degradert meg selv til hjelperytter for Knut Erik som var lagets mulighet i sammendraget. En lang dag nedover dalen på vei og sti kan kort oppsummeres med at Knut Erik kom i vei i solobrudd og viste sine tempoegenskaper mot mål. Vant etappen med drøye to min og det holdt til sammenlagtsseier, fantastisk! Jeg satt igjen med pulja bak og kom inn nummer 5 både på etappen og i sammendraget. Vi i Hedmark Terreng fikk Kjell Arild på 4 plass i tillegg så må si oss godt fornøyd. Sistemann fra laget Johannes var uheldig, han veltet og endte på kirurgisk avdeling på Elverum sykehus med brukket kragebein og punktert lunge.. Ikke veldig missunnelig da jeg har prøvd det med å punktere lunga 3 ganger tidligere og det er ikke så kult. God bedring! Helgas store opptur kom helt på slutten da jeg vant trekningen om et kort på Storbukk levert av Kjær, helt strålende. Kan underskrive på at rett man vant, ikke mange i feltet som overgår min iver for reinsjakt, sykt fortjent!:)
Takk for en flott helg til til lagkompiser i Hedmark Terreng. Langere Marit, Rita, Eirik og Stickan for utmerket service og Otto og Marit for trivelig besøk og god innsats i rittet.
Må også nevne arrangøren som virkelig har stått på og laget et bra arrangement. Morsomt med etapperitt, kule (men slitsomme) etapper, god merking og flott atmosfære i start og målområdet. Dere imponerte virkelig på første forsøk og jeg kommer tilbake neste år. Håper flere også tar turen, det er plass til flere i Østerdalens fjell og skoger.
Helgas oppsummert:
- Jeg har for få mil på sykkelen, holder ikke lenger enn 2,5 time
- Har blitt mye fet mat, potetgull og cola i helga
- Sommeren i Nord-Østerdalen lar vente på seg
- Maxis Ikon er et bra dekk på sleipt underlag
- Mye støting gir sure bein (ris til egen bak)
- Sportsdrikk er ikke bra for tenna (det iser bra i dag)
- 3 dagers etapperitt er akkurat passe, blir sliten..
- Nå venter noen rolige dager..
Hej då!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar