Gjørmebadet i Romeriksåsen

Hallo,

Noen sier at det er leire og gjørme man bruker i spabehandling. I så fall burde jeg ha en meget ren og fin hud etter lørdagens Raumerritt. Makan til regnvær skal man lete lenge etter. Yr.no kunne melde om solskinn på Hellerudsletta lørdag, realiteten var en helt annen. Det høljregnet før start og Hedmark Terrengsykkel sitt telt var et ettertraktet oppholdssted. 10 minutter før start rullet vi ned til start og vi var først på plass. Det sier sitt om været, vanligvis står folk å blenger i startområdet en liten halvtime før start for å komme i god posisjon ut.

Starten gikk og de to første milene på asfalt til Ås gård regnet det så det svei på arman. Resten av rittet kan jeg ikke gjøre redefor om det var nedbør eller ikke, for jeg syklet i en jevn sky av vann og møkk og øya svei kontinuerlig, briller kunne man jo bare glemme å se noe gjennom. Farten var jevn men ikke knallhard opp bakken mente Knut Erik, men jeg var sistemann på halen av et tetfelt på 12-13 mann på toppen og er glad for at det ikke gikk noe fortere, det var bare oss fra teamet med teten opp. Derfra var det tempooppvisning av gode gamle Geir Lien, han tråkka som han skulle hatt faen sjøl etter seg og til tider lå han alene litt foran teten. Jeg og Knut Erik dingla stort sett i bakre halvdel av tetgruppa. Jeg hang med til Glimmerdammen etter ca 60 kilometer, terrengpartiene derfra og inn hadde jeg testa med Otto S før i uka og vi konstanterte at de var greie og sykle, men det var før himmelens sluser hadde åpnet seg for fullt... Det var gjørme opp til knæra stort sett hele veien så bare å ta sykkelen å løpe det man var kar om gjennom gjørma. Dette svir etter 60 km sykling og jeg slet med å henge med, sykkelsko i stein og gjørme er heller ikke optimalt, så dro på snørra inni sykkelen til ei dame i turklassa. Kranmerker oppover arma og vi karra rundt i gjørma, skikkelig komikveld men hun tok det med et smil. Ut av terrenget var jeg alene men holdt bra trøkk likevel. Siste terrengparti i nedoverbakke hadde samme forhold, men her trillet jeg ned på sykkel, null kontroll og det endte selvfølgelig med flytur over styret og skulder ut av ledd...

Mange mosjonister i området så fikk hjelp av et par til å fikse skuldra og en flyttet sykkelen min ut av gjørma, tusen takk, dere var dagens helter. Etter et par minutter var skuldra på plass og jeg kunne fortsette. Adrenalin gjør underverker så uten smerte fortsatt jeg forsiktig ned bakken og banket på siste mila til mål. Siste elitesløyfa mot mål hadde en meget bratt bakke, jeg fikk chainsuck uansett på minsteskiva så kjørte opp på storeskiva, kan love alle at DET var syrefest. Det skulle vise seg at 5 mann hadde passert mens jeg sto å dro skuldre, jeg klarte å kjøre forbi gode gamle Høydal og Wengelin igjen, og kom i mål som nummer 10.  Garantert vinner av klasse for de som hadde skuldra ut av ledd underveis. Fikk imidlertid en opptur i det jeg passerte målstreken og Knut Erik ventet å kunne fortelle om at han ble nummer 3. Er imponert over hva han får til i konkuranse med elten fra Norge og Sverige, kult og inspirerende å være på laget hans. To fra Nord-Østerdalen topp 10 i et av Norges største sykkelritt er jo slettes ikke så ille da!

En iskald dusj og noen kalde timer senere var jeg hjemme i Oslo igjen. Adrenalinet var borte så realitetene innhentet meg. Skulderen verket og var stokk stiv, beina var full av sår og forslått (dette merket jeg ingenting til underveis), øya verket som en liten unge før gavene på julaften, magen slet med å ta til seg næring og jeg svettet og frøs om hverandre (se bildet). Utslitt og litt krøplete med andre ord. Satte da stor pris på samboer og servicedame Mari som ryddet og lagde mat til meg. Takk til alle i serviceavdelingen for god innsats hele dagen!

I dag er alt utenom skulder og øyer normalisert. Håper å komme meg til Trans Østerdalen som starter fredag, men må knaske litt piller og ta det med ro for å rekke det.. Skulderen må opereres igjen til høsten, sånn er livet..

Anders

Se spesielt på øyene, trange og rød, mye sand kom ut av dem i løpet av kvelden og natta.

Ja det var grisete, slik så det ut på grusveiene, dette bildet er av dagens mann Knut Erik og Greg Saw. (Bildet hentet fra Hardrocx-PF)