Som snekker er man alltid utsatt for en viss risiko når man er på jobb. Dette fikk jeg en skikkelig påminnelse på i dag. Kom i skade for å skjære meg med en sirkelsag i venstre håndledd. Dette resulterte i noen skader som kommer til og sette meg på sidelinja en god stund fremover. Helt konkret rev jeg av en sene, rev borti en til og rørte såvidt en muskel samt hovedpulsåra. Alt i alt har jeg vært veldig heldig når uhellet først inntraff. Har fått sydd sammen igjen og gipset. Går alt som det skal blir jeg like fin igjen.
Umiddelbart ble jeg selvfølgelig veldig redd, bevegde desperat på fingrene og forskjellige ledd for å kjenne etter om jeg hadde mistet noen følelse. Alt kjentes heldigvis greit. Har ikke tenkt til og beskrive alt i detalj, men fakta er uker med gips. Blir en del uker til jeg kan konkurere på sykkelen igjen. Det har svirra mange tanker inni hodet mitt i dag. Trans-Østerdalen, Raumerrittet, 4 summit Race, Landeveisbirken.... det er en lang liste med kameler som er veldig tunge og svelge. Så mye jeg har gledet meg, så mye jeg har forbredt meg på dette. Begynte og tenke på timer som er lagt ned, ting som er prioritert bort det siste året for dette. Så tenker jeg meg litt om, og skjønner fort at jeg bare gjør ting verre for meg selv med og tenke sånn. Jeg har hatt hell i uhellet, alt kommer til og bli bra og til syvende og sist er dette bare en bagatell. Mens jeg nå sitter her og skriver hører jeg på sangen "some die young" av den svenske artisten Laleh, mine tanker går da umiddelbart over til Alexander Dale Oen. En så forferdelig urettferdig skjebne for en så fantastisk fin fyr. Jeg er heldig, blir bare en sommer med mere rulletrening og mindre konkurering enn planlagt. Skal gjøre det jeg kan for og komme sterkt tilbake når høsten med sine store grusklassikere melder seg. Hei så lenge.
Eirik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar