Birkebeinerrennet

Da har det vært stille her en stund, for min del skyldes det jobbing og stress før Birken. Finnes ikke konkurranser som krever så mye energi på forhånd som birkebeinerrennet. Tidlig start, overnatting, logistikk med transport, smøring.... Ambisjoner om å komme høyt oppe på resultatlista er en vanskelig kombinasjon med full jobb siste dagene før rennet. Dette medfører at skiene smøres fredag kveld og at man ikke har mulighet til å teste noe ski. Jeg la multigradeklister som siste lag fredag kveld, sov noen timerog dro til Rena TIDLIG lørdag morgen. Oppe på start var det imidlertid en fugl kvittra meg i øret (Les: Arve og Arve) at jeg burde ha enda litt mykere klister og som sagt så gjort.

Dette var et godt valg og jeg hadde gode ski i de harde sporene over fjellet. Kom elendig ut selv om jeg selv syntes jeg var tidlig i køa for å legge ut ski (startet bak en som så ut til å høre hjemme i pulje 70+, ikke elite!!). I tillegg var det (for) mange, som startet i FIS maraton cup pulja i år, disse sto selvfølgelig først, selv om mange der ikke går flere renn i denne cupen.. Men tilbake til rennet der jeg etter å ha brukt masse energi opp mot Skramstad etterhvert kom meg bra fram og gikk i en liten men bra pulje med noen habile langrennsløpere som Sinnes, Aasen og Kjølstad. Tenkte at det må da være bra helt til en kjent figur i litt gamme skidress, gode gamle brikobriller med strikk rundt hodet i 90-talls stil og Ludvigsekk på ryggen kom dampende forbi meg. Lignet på en halvlubben turist men det var gode gamle Erling Jevne, jeg måtte bare konstantere at de gamle fortsatt er eldst, surt men sant. Selv om det blir litt fram og tilbake gikk jeg i det store og hele sammen med mange av disse mye av rennet, helt til Sjusjøen. Her begynte armene å verke og jeg klarte ikke henge med i stakingen over toppen. Skjønte dette ville straffe seg da noen i pulja hadde supergli ned og jeg hadde kunne kost meg i ryggen der. I steden ble den en kamp mot krampa og klokka på egenhånd mot mål, og jeg tapte 7-8 plasser ned lia. Glien var OK hele veien, men festet var langt over middels så alt i alt bra.

Kom i mål på 2.39 og ble nr 72 totalt i rennet. Helt greit fornøyd med årets sterke startfelt og mine halvdårlige forberdelser med mye stress og litt lite ski siste dagene. Så i alle fall ingen syklist foran meg på lista og heller ingen lokale helter eller kollegaer.

Samboer Mari klokket også inn på respektable 3.51(http://www.ostlendingen.no/sport/slik-opplevde-de-turen-over-fjellet-1.7134796) i hard konkurranse med søster som tarkk det lengste strået og gikk inn på 3.50. Eirik debuterte med 2.57, slettes ikke verst for en som ligner mest på en halvfull danske når han får ski under beina:)

Idag er beina tung, ryggen stivog hodet litt tungt (skyldes nok det som skjedde etter rennet....) men vårsola fristet så jeg tok skøyteskia inn til Kikut. Strålende føre og skare innover sjøene i Marka. Stort sett bare turfolk med hund, pulk, pølsegrilling, hopprenn og annen trivsel. Skikkelig godt med bolle og kaffe i sola på Kikutstua, og store motsettninger til gårdagens strabaser med galemannstendenser i skikøa til start, militærdasser, messekaos og bilkøer. Alt har sin sjarm, men Birken på ski er kult uansett og jeg kommer nok tilbake..   

Anders