I går var det aktivitetsdag på jobb. Og mens elevene koste seg i bakken eller på skøyter skulle jeg ut å sykle en tur med kollega Anders Jacobsen. Som hobbysyklist, skravlemaker og eks fotballproff tenkte jeg han ville være passende følge på en rolig sykkeltur som restitusjon etter Vasan.
Vi møttes på morran og tok i vei innover Maridalen, han stillte opp med noen typiske mosjonistdekk, ingen pigger nesten, null mønster og lite volum. Det endte som det måtte når vi nådde de islagte veiene innover marka, Jacobsen var som bambi på glattisen og det var et håpløst prosjekt. Dermed ble det asfalttur med traktordekk for min del utover til Asker.
Kjente tidlig at det ble en hard tur med puls på 140 på flatan og 150 i bakkene. Trøstet meg selv med at her må det være stor forskjell i rullemotstand. Hadde et par barer i sekken og kjente at det var behov for disse etterhvert. På vei hjem kjente jeg at nå er det snart slutt, men tenkte at jeg skulle da komme meg hjem selv om turen ble betydelig hardere enn planlagt. Det gikk etter planen helt til Ullevål stadion, når vi startet på bakkene opp mot Sognsvann var batteriet flatt. Beina ville ikke mer, jeg var svimmel og helt tom for krefter. Karret meg opp bakkene mens Jacobsen syklet i åttetall rundt meg og virkelig koste seg. FIRE km før jeg var hjemme måtte jeg stoppe på Shell på Kjelsås å fylle opp, sjelden har en snickers vært bedre. Blodsukkeret steg såpass at jeg kom meg hjem...
Fikk lurt meg inn døra hjemme og slo meg løs i matskapet når jeg kom hjem. Cola, smågodt, brødskiver og alt annet jeg fant gikk ned på høykant. Deretter var det en dusj og under teppet på sofan, helt utmattet med kramper i lårene. Selvfølgelig hjelper det ikke på at det bare var to dager etter Vasan og reservene nok var brukt opp.
Man kan vel sikkert diskutere om en halvhard tur på 4 timer er lurt så kort etter Vasan, men jeg fikk i alle fall en kanonøkt. Og føler jeg bidro til om mulig enda bedre selvtillit hos min gode kollega. Men bare vent Jacobsen, jeg skal lade opp bedre til neste tur, så skal vi se hvem som må stoppe på vei hjem da, gleder meg! Men uavhening av alle mine unnskyldninger virket Jacobsen sterk som en okse og jeg er sikker på han blir en farlig mann i Nordsjørittet 9. juni.
Anders
AKTIVITETSDAG - Jacobsens versjon/opplevelse
SvarSlettSom fotballspiller er sykling en aktivitet jeg har bedrevet når jeg har vært skadet.
Nå var det aktivitetsdag, og jeg hadde i et ukonsentrert øyeblikk rotet det til for meg selv og avtalt sykkeltur med Fiskvik, Mailand vgs store håp i TdF, Giroen, Grenserittet, Cyclevasan, Birken samt en del skirenn hvor han smører skia med japansk narkotika.
Je ventet på ham ved den lokale kiosken med nysmurt sykkel og angst i låra.
Han dukket opp. Men hva slags dekk er det han har?
Har han stjålet dem av en monstertruc, eller er det ninjastjerner med gummi på?
Vi sykler mot skogen, men der er det preparert for 10 mil skøyting på skøyter.
Jeg er sjanseløs forsøker jeg å formidle. Det blir asfalttur. Retning Asker. Det går fint.
Fiskvik er stiv i magen fordi han har staket et skirenn i Sverige sammen med søstera til en prinsesse.
Jeg sykler som Anders F har lært oss på Mailand vgs sin onsdagsspinning. Man må stå i alle småkneiker. Bevare farten. Øke på over toppen.
For noen intervaller forresten. Er intervall uten pause intervall? De lærde strides. Jeg overlater til realistene på jobben å finregne på det.
Vi sykler i fint tempo, passe hardt, jeg triller mye bedre. Han har smurt seg fullstendig bort. Min redning.
Jeg står uansett i alle bakker, over alle kneiker. Vi sykler midt i veien. Bilistene som ikke har sans for den opprinnelige arbeiderklassesporten sykling tuter. Særlig i Bærum tutes det mye, spesielt fra tyske biler.
Fiskvik gir fingeren tilbake. Vennskap etableres.
Vi stopper for å spsie barer. Ny energi. Tørre saker. Fiskvik deler den siste med meg.
Det skulle han ikke ha gjort.
Det gårr greit innover mot byen fra Asker. Javnt og trutt. Står i alle kneiker, som lært på den pauseløse intervallspinningen.
Fiskvik mener at han føler seg litt tung. det tar jeg ikke hensyn til. Sykler videre. Står i alle bakker. Ullevål stadion. Svinger oppover mot venstre, bakken opp mot Sognsvann. Er det kategori 1 stigning montro? Står litt. sitter litt. Holder farta. Føler meg plutselig alene. Snur meg. Hvor er Anders F. Har han fått en pinne i eikene, punktert, blitt påkjørt av han sinna bæringen i mørkeblå BMW?
Jeg venter, han kommer. Liggende på sykkelen! Lyset har gått. På Fiskvik. Det er tomt, slutt, veggen er her, enden er nær. Vi sykler mot Frysja og Kjelsås. Fiskvik må på bensinstasjon. Spiser sjokolade. Får tilbake litt farge. det var ikke slag eller drypp. Det var Vasan som kom i retur. Den må ha kosta like mye som de meninsgløst dyre deltakeravgiftene, eksluderende saker.
Vi kom oss hjem. En sliten, meg, en utslitt, ham.
Sykla vi på like vilkår. Nei.
Bryr jeg meg om det. Nei.
Dette var bra for psyken. Trening virker. Skal forsøke å sykle litt fortere i noen ritt i år.
Mwn jeg leser at der skal omsykles, Hjulene skal snus. Litt sykkelNAV. Nye muligheter. Jeg skal få merke det. Gruer meg allerede. Vet at dette var en "one off" som de sier på balløya.
Finner du meg sliten og blek på bensinstasjonen på Kjelsås vet du hva som har skjedd. Jeg har fått merke Fiskviks hevn.
Fiskvik har vært seg sjøl. Vist kjørestyrke. Satt en standard.
Men inntil videre velger jeg å leve i forestillingenes verden. Later som jeg sykla ham ned i kjelleren. Ikke at omstendighetene som var på min side.
Her er det vel på sin plass å minne om Ibsen.
- Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar du lykken ifra ham med det samme (Fra Vildanden)
Med dette prøver Ibsen, det moderne dramets far, å formidle at alle lever på en livsløgn. Vi dikter oss alle en bedre verden enn den realiteten vi lever i.
Det viktigste blir derfor å ikke minne gjennomsnittsmenneske på realitetene. Men la oss få leve med og i drømmene, og dermed også løgnene. Noe jeg skal gjøre helt fram til den neste turen med Anders F, måtte det bli lenge til.
Anders Jacobsen
FtC
Footballer turned Cyclist