Hva skjer med gutta??

Bodene er spekka med kliss nye, fete, lette, raske sykler fra Cube. Klesskapet lessa med strøkne drakter fra Kalas. Storebror sine drakter er selvsagt kronet med flaggstriper. Sykkelsporten er fin slik, man kan sole seg glansen fra tidligere bragder resten av karrièren, ja faktisk resten av livet.

Sola skinner fra skyfri himmel. Dag etter dag. Varmerekordene faller som døgnfluer. Grilling i skogen er forbudt.  Nordmarka er tørrere enn Sahara. Selv de dypeste gjørmestiene og myrene fremstår som de lekreste flytstier. Kikutbollene ferskere enn noen gang, kaffen som alltid nytrekt og cola`n iskald. Livets glade symfoni. Men hvor i all verden er Fiskene?? De glimrer med sitt fravær…

Storebror sitter hjemme under parasollen, med skjegget i en postkasse han i øyeblikket ikke har. Han masseutskifter parkeringa til villaen. Uten at han vet hva det betyr. De trygge telefonene til ingeniørbror har vært god og ha den siste tiden. En alt for stor kanne kaffe, avrevet akillessene og rosa gips preger hans hverdag. Han observeres til stadighet inne på et glohett treningssenter humpende rundt på krykker mens gradestokken ute viser 30 grader. Med en fargeskala i pappen som gjør selv tomatene blass i lakken.

Undertegnede med sine lange bein frekventerer hyppig i Grefsenkollen på rulleski med rosa teip. Alle andre skiløpere flekser i baris, mens jeg svetter som en tvangsfora gås i dekkende trøye. Med manglende biceps og trening i å flexe vaskebrettet i mageregionen må man ta sine forhåndsregler for å ikke bli Grefsenkollens nye hakkekylling.

Hva skjer med gutta? Hva inni granskauen er dette for noe?

Vi har alle en bekjent som blir kaldt flytsonen. Han glimrer også med sitt fravær. Flytsonen har overfylt de tunge skoa til Skybert i Fiskenes univers de siste månedene. Sist jeg så noe til han sto jeg omkranset blant ladies i et land hvor det er lov å sitte 19 mann på planet til en pickup, og hvor selv rødnissene er din beste venn og lagkamerat. For en utopi.

Det begynner å bli et vagt minne. Det har vært utlagt tarm, daffesyndrom og nå scenehysteri i legemet til forrett, middag og dessert i mars, april og mai. En meny som forbeholdes papirkurven.

Nå er det bare timer til Nordsjørittet går av stabelen. Vestlandet bader i sol. Siri, Kjetil, Ulf fra Squeezy og alle de andre står på nåler for å gi deg en fest. En folkefest og en sykkelfest som bare de kan. Svensker og dansker fra Coop Østerhus har florert på sosiale medier den siste uken. De gleder seg til Nordsjørittdebuten. Drømmene mister kaoskontroll av sånt. Har visualisert scenarioet om å sette de på plass gjennom Njåskogen et uvisst antall ganger.

Men hjemme sitter altså vi. Med neser lengre enn parkeringskøa på Huk. Jeg har tilbragt fredagskvelden som hushjelp i egen bopel. Borettslaget har punga ut for nye vinduer eks. rengjøring. Det synet som ventet meg her etter avsluttet arbeidsuke innbød ikke til kald leskedrikk og fredagsro. Snapchatkontoen har overflod av sykkelvenner som suger til seg frisk sjøluft på Vestlandet. På Bjerke har det vært polering av nye ruter og grønnsåperus til de sene kveldstimer. Mens Jokke har skreket her kommer vinteren for fulle toner på anlegget. I strålende solskinn. Hvis noen av naboene mine leser dette kan jeg avkrefte grunn til bekymringsmeldinger og krisemaksimering. Den unge mannen i oppgang 23 som ofte blir observert med müslibollen i hånda, gående retning bilen 07.00 om morran har det bra. Heldigvis er idrett bare det viktigste av alt det uviktige.

De nye vinduene er så skinnende rene at jeg kan se helt til Egersund. Jeg skal følge med dere. Etter en tur med ski og staver i Grefsenkollen.

God tur.

Håper vi sees snart 😊

Jr. Fisk