Stjernekrig og drittarbeid..

SykkelTransefesten i Østerdalen er naturligvis et høydepunkt i løpet av sommeren. Når man kan sykle ut døra til mor og far i det evighetssspeaker Bronken roper deg inn i startfeltet blir det ikke mer lokalt. Slekt, venner, bekjente og andre små og store lokale helter jobber hele helga for at bygdas største sønner og andre besøkende skal kose seg tre dager til ende. Innsats, dugnadsånd og pågangsmot til denne gjengen er beundringsverdig. Her har mange noe å lære. Kanskje burde Stortingspresident Olemic, IOC og idrettstoppene ta seg en tur til Østerdalen. Ta seg en bolle og en kopp saft. Se hvordan ting funker ute i det virkelige livet...

Med ritt utenfor husdøra til mor og far skulle man tro alt lå til rette for gode forberedelser og lite stress. Slik blir det selvfølgelig ikke denne gangen heller. Minstemann Fisk og undertegnede hadde naturligvis invitert huset fullt av syklister og liksom syklister denne helga. En jålebukkk fra FTT med militærrette sokkekanter, trimma skjegg, hipsterlue og seier i blikket. En gammel bauta av en fotballspiller med semi AD-HD, total mangel på innsikt i sykkelverden, signalgul tempohjelm som sier hold avstand og negativ IQ innen sykkelmekanikk og sykkelteknikk. En tempomaskin fra Jessheim med alt for fin bil, alt for mange sykler men alt for få gir. Og sist men ikke minst et rosakledd nedoverskogtroll fra Tonsenhagen med massive fartsressurser, ullskjegg til knærne og en dag gammel sykkel som han aldri har prøvd. Kobler du et slikt billigsirkus med en forkjølet Jr, med alt for kort lunte fordi han har praktisert ramadan i en måned for å komme i matchvekt. Og en StoreFisk som har altfor mange starter, men alt for få seire i dette rittet. Ja da får du en småamper, selvsikker, bruddkåt, overtent og egentlig veldig ålreit peloton i Aumliveien 6A.

På sedvanlig vis har ulike chatteforum blitt pepra med spekulasjoner, ambisjoner, taktikkeri og kløneri på forhånd. Her skulle man tro at ingenting var overlatt til noen tilfeldigheter. I det sekundet Mailand VGS lukker for sommeren og sju uker lærerferie ruller i gang rettes snyteskaft og fokus mot Østerdalen. Logistikkplanen er griseenkel. Skogtrollet og Fotballspilleren plukker opp meg og Kristian på Bjerke før vi ruller i samla felt i den store Koreaneren oppover ødemarka til kjente trakter. Jeg kan hver sving på veien, ingenting kan slå feil.. Kanskje er planen for idiotsikker. Utfordringene starter ved midnatt torsdag kveld. Skogtrollet har knekt ramma på sin kjære Scott. Et lunsjmøte hos Oslos sykkelgrossister fikser imidlertid biffen og Atle kan vende snuten og skjegget mot Østerdalen med splitter ny sykkel. Kult, spesielt når han fikk kjøpt den for slikt og ingenting...

Neste utfordring er å feste syklene på Jacobsens særdeles praktiske sykkelstativ med plass til FIRE sykler. Syklene sitter fint på stativet, men stativet er umulig å festet på kjerra. Makan. Etter halvannen time bannskap, svetting og stripping innser vi nederlaget. Trenger nytt stativ. Kristian og jeg spiser reisematpakka på trappa hjemme mens gutta fyker på shoppingrunde. 45 minutter senere ruller vi avgårde. Med alt for fine sykler på et alt for billig stativ. Etter at Oslolosen har kjørt feil ut til E6, på en vei han kjører hver dag, og gamlegutta i framsetet har mista besinnelsen på Mcern er vi omsider på vei. Kun fire timer bak planen, nydelig...

Det jobbes med sykkelfesting. Hulken hjalp også til

Vi finner fram til Tynset og alle mann alle koser seg i både enkelt- og dobbeltsenger i Aumliveien 6A. Nye bekjentskaper stiftes og stemningen er god før start. At Jacobsen oppdager et løst bakhjul 9 minutter før start er noe jeg har tatt med i beregningene, det fikser vi. Når det viser seg at hele kassetten skrangler 7 minutter før start blir det imidlertid litt mer trøkk. En rask tur innom hjemme og fram med verktøykassa. Jakobsen er stor i øynene når jeg tar av hjulet og strammer kassetten. Innbiller han at dette er avansert mekanikk og at det må spesielle ferdigheter til for å fikse dette under stress. To min før start ruller vi hjemmefra og et minutt før startskuddet smeller er vi klare i feltet. Det er klart for episode I; "The Phanotm Menace".

Trek Sparebanken har på sedvanlig vis lagt en slags taktikk. Med stort sett hele SwixImperiet på plass er trusselen langt mindre skult enn i Star Wars universet. Sykkeluniverset er lite og det foregår så lokalt som overhode mulig. Det grubles og spekuleres for å finne en måte knuse Imperiet, rødnissene, en gang for alle. Det blir en helg med et klassisk spill. Den blå lyse side av kraften på den ene siden. Mot Imperiets tropper, hatet, "The dark side of The Force" på den andre siden.

Mørk, ondt og rødt mot blått, lyst og godt

Plenum på den lyse siden avgjør at Episode 1 skiller lite, vi holder feltet samlet og prøver litt i terrenget over til Savalen og ned Fådalen. Krefter og krutt skal spares til stiklatringene mot slutten av episode 2, kongeetappen. For mine personlige sjanser er taktikken fullstendig idiotisk, like patetisk som Høgmos visjoner om at Norge skulle leke med ball og vinne VM i 2018. Derfor var jeg også degradert til soldat og hjelperytter for hele Trans Østerdalen. En brikke i spillet for å felle Imperiets røde arme. Det endte som det måtte gå. Akkurat som i Geoge Lucas sin verden blir Episode I den kjedeligste. Darth Vader er enda ikke født og det blir lite action. Det går i søndagstempo til Sparsjøen selv om det er fredag ettermiddag, tror jeg skulle klart å legge inn en bedre lunsj hos onkel i Lonåsen uten å dette av lasset. Rimelig kjedelig affære. Tempoet eskalerer ned Fådalen. Skuldermannen detter av lasset. Lagets "spurtkanoner" blir pisset på i spurten av de røde gutta fra Imperiets tropper og en gubbe på 50 år. Jeg sitter igjen et minutt bak og blir gjort til narr og klovn foran eget hjemmepublikum, akkurat som Høgmo. Satt ut av spill lenge før spillet starter, tragisk likt Høgmo det også. Vi er i bakleksa fra første dag, rødnisseimperiet har kommandoen. Etter langt om lenge er hele pelotonen i 6A i mål og en ny ettermiddag med våsprat i bohemen venter.

For å følge lagets taktikk stiller jeg med fulldemper også i episode II: "Attack of the clones". Ruller ut fra Tynset stasjon i et migevær av sjelden, sjelden vare, også til Tynset å være. 4-5 grader og pissregn på selveste St. Hans. Det er et hån. Det skal bli min bane... Kommer nøyaktig 138 meter i vei bak masterbilen da jeg skal låse demperne med Twinlock`n på styret. Har litt for mye Jedi krefter i fingrene. En kjent lyd av plastikk som knekker runger i feltet og jeg sitter der med kølla i buret. Låsen til begge demperne knekker rett av. Prøver desperat å se om noe kan gjøres i farta med en rødnisse kommer opp på siden. Har skjedd alle oss før i år, den er ødelagt. FLOTT. Bare drøye sju mil og snaue 2000 høydemeter til mål. Mens istiden og monsunregnet har lagt seg over Tynsetbygda på en og samme dag skal jeg sykle med vidåpen demper. Jokker opp asfalten i bygdabakken som en skadeskudd kenguru. Fy faen. Trek`n kunne vært brukt som hoppestokk og gyngehest. Egentlig er den best egnet til stavsprang slik den fremstår nå. Spretter så jeg blir både svimmel og ør opp bakkene uten å komme særlig fremover. Innser at det blir en av de mest brutale dagene på to hjul i mitt etter hvert ganske lange liv.

Drar feltet og kjører halvhardt så lenge jeg klarer. Gjør soldatjobben. Detter av opp mot toppen av Åsan. Kjører brukbart på de såpeglatte stiene ned. Helt til det er 300 meter ned til veien. Der har plutselig noen Tynsetinger  gjenopptatt en gammel tradisjon. Noen har laget en dyregrav. Mitt i stien. Treffer hullet med full kraft og planter framhjulet så langt nedi jeg bare klarer. Flyr som en struts noen meter nedover blåbærlyngen. De som kan det minste om zoologi vet at en struts ikke har vinger. Ferden stopper mot en furustamme nede i lia. Slår en allerede bedriten skulder litt ekstra og drar på meg et deilig skrubbsår på innsida av låret mot kronjuvelene. Det knekker noe voldsomt i gyngehesten, men den er jo mer elastisk enn en gummiball så den tåler trøkken bedre enn meg. Løper opp igjen og finner igjen doningen.

Kommer ut på veien sammen med Nesteby og Jr som også har hatt sine strabaser. Vi sykler lenge sammen før noe helt nytt skjer i mitt 32 år lange liv. Jr tar et klokt valg. Hopper inn i en varm bil. Skylder på vondt i brystet og ruller inn sykkelhjulene. Merkelig at minstemann tenker klart mens vi utgamle kara trosser naturkreftene videre. Forserer leire, sauemøkk, bær, lyng, en nedfrosset rødnisse som har blitt til is. Ettter langt og lenge kommer vi oss til mål. Totalt nedkjølt og med et merkelig uttrykk i trynet passerer jeg målstreken over 10 minutter bak Klonekonge Engelsgjerd som er dagens vinner. Sist av blånissene. Albuene har frosset fast i 75 graders vinkel. Har fått en slags kuldekrampe i trynet så klarer ikke å røre munnen. Streber inn i dusjen og sitter oppi peisen med en dyne rundt meg mens spasmer herjer i kroppen en drøy time etterpå. Har ikke sjans til å løfte den deilige kakaokoppen damene i servicecrewet har prøvd å diske opp med. Rister for mye. Pelotonen ser plutselig ut som en gjeng pensjonister med elektrosjokkpistol koblet inn i anus. Vi rister og skjelver så det gir utslag på richerskalaen på Tynset. Fotballspilleren er sist i pelotonen og reagerer med ukontrollert sinne og aggresjon da han må dusje i kaldtvann etter fire timer ute i istiden. Makan til uforskammet gjest...

Istid på Tynset en lørdag i juni

Episode 3: "Revange of the Sith" er en lang, lang og enda litt lengre transport til Koppang. Har bytta ut gyngehesten med min deilige 9.9 Procaliber. Får en liten orgasme i det jeg reiser meg i første bakken og kjenner en pinnestiv sykkel reagere sånn jeg ønsker mellom beina. Får nye krefter og holder fin posisjon sørver dalen. Det blir litt kritisk halvveis ut på etappen i det lagkompis Doktor Amdahl bretter ned skylappene, legger igjen hemninger og hjernekapasitet oppe på Fonnåsfjellet og kjører av meg og Nesteby mens han tauer med seg hele Hard Rocx Imperiet i front. For en amøbe, bruker irritasjonen og den pinnestive 9.9 sykkelen til å taue opp Nesteby til tetgruppa. Unge Rødnisse Darth Engelsgjerd synes tydeligvis tre dagers ritt er gøy. Han leker litt fartslek sørover mot Koppang mens han gliser stygt bak de alt for store røde solbrillene sine. Han kjører av både blånisser og rødnisser nedover dalen. Opp Morakjølen er det bare tre røde og undertegnede igjen. Rødnisse Mehl faller tidlig og plutselig er Imperiets røde arme redusert til kun to mann. Dessverre er de to røde for sterk og jeg må strekke våpen mot toppen. Kommer til Koppang som 3. mann. Må ta til takke med den grisesure 4. plassen i sammendraget. Tre rødnisser foran igjen, mens "Kapteinene" på blånisselaget har falt som fluer på veien til Koppang. Hjelperytteren som ble satt sjakk matt av egne menn ble altså best av taperne.

Darth Vader har våknet opp Morakjølen

Det skulle snart vise seg at sure 4 plasser ikke skulle bli helgas sureste opplevelse. Etter obligatorisk pizza og pølsefest på Koppang lukta det sur fis i bilen opp til Tynset. Under dyna natt til mandag lukter det enda surere. Etter mandagens første toalettbesøk må badet defineres som sur sone. Nå begynte også en sur tanke å surre rundt i en sur og seig kropp. Har sauemøkken sluppet inn i systemet gjennom sprut, flasker eller mat underveis? Jeg tenker med gru og surhet tilbake til 2013. Bukkeritt, regn, sauemøkk og campylobacterinfeksjon. Det var ingen god ferie. Det var et helvete..

Minner fra 2013 og camplyobacter

Jacobsen rapporterer om gonore fra Årvoll. Jeg går stadig oftere på dass. Det lukter surere og surere, flyter mere og mere. Faen. Feberen stiger mandag kveld. Dobbeltfaen. Neste dag går med til å trykke hue ned i puta for å unngå den deilige sommersola. Mellom slagene løper jeg på dass og tømmer tarmen. Bakterieprøver blir sent til Lillehammer. I mitt eget hode er svaret allerede klart. Campylobacter har vendt tilbake. Onsdag og torsdag er det stigning i programmet. Det er duket for Episode IV; "A New hope". Drister meg ut blant folk og får både skutt opp til høstjakta og lufta fiskestanga. Avslutter torsdagen med sosial kveldsmat hvor det serves både Chablis, vellagret spekemat og de beste oster. Deretter er uka en vandrende katastrofe. Vandringen foregår mellom senga og dass. Men vandringen blir lang om man går mange nok ganger. Har nok bikket 50 turer i løpet av tre dager. Yara har allerede tatt kontakt for å åpne fabrikk i Aumlivien 6A. Episode V: "Camplyobacter strikes back" er ukas hardeste episode. Darth Engelsgjers skinnangrep blir bare smådritt i forhold til denne trøkken.

Yara avdeling Aumliveien 6A, Tynset

Nå er det søndag og jeg venter stadig på episode VI "The Return of the biker", håper det heller ikke tar for lang tid før episiode VII "The force awakens" kommer. Trenger både jedikrefter og annen hjelp for å finne igjen toppformen etter dette slaget i Østerdalen. Sommerferien hittill har også vært en bedriten affære..

Enn så lenge, takk til venner, uvenner, publikum, arrangører, Sithlorder, Imperiet og Darth Vader for en herlig helg. Imponerende å se publikum rundt også lørdag når både istid og monsunregn herjet. Dere bidrar med både motivasjon og stemning når alt ser som svartest ut. Takk til mor, far, koner og samboere for huslån, langing og topp service. Ikke alle foreldre som overlater huset til en slik bataljon for en helg. Synd alt skulle ende i dass til slutt, men det kan ikke dere noe for. Gårdagens NM gikk også mens jeg fulgte live fra dass.. Jr sitt NM gikk også i dass, men blir er et annet kapittel.. Det rød laget seiret igjen. Gratulerer til Fredrik som Norgesmester og Ole med sølv. Fortjent er det! Dere er ikke så verst til å sykle da sjø..

Mange, mange syklister har delt min sauemøkkskjebne i etterkant av Østerdalseventyret. Er det rart folk stemmer ja til ulv...

StoreFisk