Fire mann, byttet ut med to. Og det ble tidlig klart at Fiskenes brødrekjærlighet skulle settes på en 3-dagers eksamen. Tre dager eksamen er lenge. Måtte gjennom en og samme 3-timers eksamen på høyskolen 3 ganger før noe annet enn F kom servert på vitnemålet. Hvordan skulle nå dette gå veien?
Startet nokså dårlig dagen før avreise. Den selvutnevnte turoperatøren med mest ansiennitet fant igjen en av to billetter i sin booking. Kraftige verbale midler måtte i bruk før Storebror dro en billet nummer to opp av hatten. Endelig i en situasjon hvor alle Fisker hadde billet til flyet og reisen kunne begynne.
Vel fremme på Island. I litt av et migevær. Storebror dro beanien godt nedover øra for å slippe gjenomtrekk. Varma oss på en big black coffe til den nette sum av 1000 ISK for å holde tempen på 37 grader. Island må vel være et av de få stedene i verden hvor selv likvide nordmenn rynker på nesa og skjelver i pengepungen.Vi hadde en bonusdag i Reykjavik denne gangen. Storebror på sommerferieuke nr. 38 insisterte på avreise to dager før rittstart for optimal oppladning. Vi får en kremtur av sjelden vare rundt Reykjavik. Vekker kropp og sinn til liv. I et eldorado av stier og veier jeg aldri har sett maken til.
Senere på dagen tar jeg igjen noen tapte jobbtimer på pc`en i hotellsenga mens Storebror løper løpsk for å finne bygave til familien. Ruller inn en snap fra Storefisk med foreløpig resultat. En kaffekopp med høyst upassende ingress.
Om denne var tiltenkt kone eller barn vites ikke. Upassende for begge parter skulle jeg mene. Har hatt visuell kontakt med omtalt legme utallige ganger. Og noen egen kopp for å beskrive severdigheten ser jeg som bortkasta. Håper for familielivet det ble med andre remedier i bagasjen hjem.
Vi avslutter en flott dag i Reykjavik med friidrett på tv. Når Karsten Warholm hopper over hekker og løper 400 m raskere enn afrikanere med skreddersydde labber. Da er alt mulig. Gutta er i riktig modus og drar med seg alt av inspirasjon inn i nattetimene mot rittstart. Et håp er tent.
Det er andre gang Glacier360 arrangeres. Sukesess i jomfruåret har resultert i uci-status før årets ritt. Proffritt, med egen klasse for proffryttere. Hjemme vet man godt hva som venter. Det er rødnisser og andre jøgglere. I et annet land, med andre konkurrenter stiller saken seg annerledes. Hva som venter to brødre fra Tynset er totalt uvisst.
Noen ting vet vi imidlertid
-Fjorårsvinner Greg Saw har fått med seg en makker med portugisiske mesterfarger og opptil flere OL-deltakelser.
-Det er noen Canadiere som har vunnet VM i 24-timerssykling
-Et par tyskere med følgende beskrivelse "ja, dem kommer til å slå dere"
Og en arrangør som melder følgende: Yeah it looks that you have a lot of great competitors this year.
Jeg har lært at man skal konsentrere seg om seg selv. Så får de andre seile sin egen sjø. Ut fra startblokkene i det som må være perfekte islandske forhold. I solstek og krystallklar fjellluft skal 95 km forrseres. I takt med dronesusen økes puls- og lactatverdier jevnt og trutt i første stigning. Vi sitter greit med og øyekontakten tilsier at ingen holder på å dævve.
I neste stigning blir det straks værre. Portgusieren med en BMI under noen form for skala triller ivei som om dette skulle være en alminnelig søndagstur. Får knapt nok puste på toppen. Snur meg og ser en rødsprengt tomat i tilsvarende kleskode. Guds lykke er at David Rosa har putta enda flere sekunder i sekken på egen makker, Greg. Han sitter igjen noen meter nedi bakken. Vi prøver å gi gass på toppen uten noe form for hell. Stiv som karbonet i Treksykkelen begge to. Det samler seg raskt og slik ruller ferden videre. Kilometervis over stein og grus. Det de kaller biler på Island kaller vi traktorer i Norge. Grusveiene er dype med kampesteiner i hele veien. Her er det lite gratis og få.
Ca. halvkjørt lykkes vi i å få 10-15 meter på Greg. Passer perfekt da det er noen kilometer slakt nedover. Tråkker på som to desperadoser på rømmen. Portugiseren spretter som en hottentott på halvdemper og sine 52 kg. Vi ligger bedre nedpå og har sikkert feltets råeste sykler for slikt underlag. Fulldemperen til Trek er ikke den stiveste i erigert tilstand. Men i åpen stilling er den jaggu så tråkkeffektiv. Vi opparbeider en solid luke til vi snur 180 grader i bunn. Her står rak motvind, 20 km og 700 høydemeter for tur. Mann mot mann. Mann eller mus. Par mot par inn til målstreken. Det flyter vannvittig bra og luka bare øker og øker. Humør, bein og kjemi. Hele eksamen del 1 går som en lek. Høye på adrenalin som sjelden, kommer vi oss over toppen for sjarmørtrillen inn til mål. Alt har vært en drøm. For godt til å være sant. Og det stemmer dessverre ofte. 2 km før mål hører jeg et traumatisk smell i en syklist sine ører. En Storebror helt på felgen uten styreemne har sentrert bakhjulet i den største steinen på hele Island. Selvsagt har han det. Han ser på meg. Jeg ser på han. Han rødsprengt fordi han er kaputt, jeg rødsprengt fordi jeg er sint. Det blir beina fatt på han. To sykler på meg. Kommer oss til mål uviten om differansen bakover. Den er heldigvis tilfredsstillende og grunnlaget for resten av festen er lagt.
Gameplanen på dag to er enkel. Henge på i 111 km, bruke minst mulig krefter, holde eksamensoppgaven til ståkarakter og ikke rasere noe utstyr. Det går knirkefritt i 80 km. Da er vi igjen nedskalert til Greg/Rosa + bror x 2. De har prøvd det meste. Korte støt, lange støt, oppover, nedover. Til og med beine fra oss over en av mange elver har de prøvd. Resignasjonens time inntreffer. Farten går ned. Vi har god kontroll. Alt for godt til å være sant. Jadda. Storebror tømmer dekket for luft igjen. Alle overnevnte momenter i gameplanen ryker i en og samme hendelse. Får putta inn ny gummi i en fart og tar opp jakten. 30 km partempo. Der er vi normalt sett ikke så horribel, men etter 80 km endres forutsetningene noe. Storebror som slenger med leppa når jeg sitter å tramper timer alene i vintermørket sprekker som en ballong 5 km før mål. Det blir akutt åndenød på bakhjulet mitt. Vi har imidlertid kjørt bra i 25 k og henta inn mye av det tapte. Storebror får ordre om å trille uberørt bort til teltduken før han ramler som en potetsekk ut i lyngen. Det er en vannvittig mental krig når du sloss mot samme konkurrenter tre dager etter hverandre. Aldri se svak ut. Aldri et svakhetstegn.
Kommer oss til hektene igjen før siste dag. Med spabehandling i varme kilder. Koldtbord midt i fjellheimen og kveldskaffe på en blåbærtue helbreder Fisker godt.
Sjarmøretappen på dag 3 sitter fortsatt i hjernebarken etter fjoråret. For en drøm av et sykkelritt. 10 km innkjøring. 30 km sammenhengende singeltrack i åpent fjellandskap. Så 45 raske kilometer til målseilet i gullfoss. Vi har fortsatt luka vi trenger. Ingen grunn til å finne på noe dumt. Terrengsykling er en marginal sport. Marginer har en tendens til å jevne seg ut over tid. Som sagt så gjort. Rosa punkterer i inngangen til singeltracken. All trumfen på Fiskenes hånd. Tyskerne som ligger nr. 3 har vi bra glugge på i sammendraget. Tidenes mulighet.
Seiler avgårde nedover den deilige stien. Kan ikke beskrives. Må oppleves. Føles likevel som å krysse Canada på tvers. Redd for at Storebror skal finne på noe dumt. Redd for at noe skal skjære seg. Bokstavelig talt. Steinene i vulkanhaugen er som barberblader. Et feil dropp, eller en feil linje og alt går rakt i dass. Flere lag suser forbi oss. Vi holder pæra kald og kommer oss ut på veien med hodet over vann. Det er litt av en vitamininnsprøytning. Vi henter igjen lagene foran oss og støter i en grusklatring 20 km før mål. Tråkker for livet inn til Gullfoss. Tar vår andre etappeseier med under minuttet til de bak. A på eksamen. En spesiell følelse vi neppe vil glemme.
Reiser hjem samma dag. Bagasjen full av fantastiske minner. Om mulig enda større optimister enn ved avreise. Alt annet enn dobbeltseier i Birken nå må regnes som fiasko. At rittets siste dag ender rett på kontoret i Kjelsåsveien 161 går fullstendig uproblematisk. Den rosa skyen er underbar. Liker meg på den. Har neppe falt helt ned enda.
Takk til en fantastisk arrangør som har stelt i stand litt av en pakke. Bedre kan det ikke gjøres. Håper vi sees igjen.
Jr
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar