Har aldri fått fullklaff på Birken. Kan ha en sammenheng med at det er verdens største terrengsykkelritt. Etter dager med tidvis god form utpå sensommeren var håpet om at Birken 2015 kunne bli en flott opplevelse. Jr begynner å få sin dose med erfaring fra birkenritt han også. Har fjoråret friskt i minne da den klassiske birkenpinsen var gått fra sølv til gull grunnet 5 deltakelser.
Birken er på mange måter et spesielt ritt, men i likhet med mange andre har det sine avgjørende faser. Det er opp til Skramstad, gjennom terrenget, opp Rosinbakken og ned Ballettbakken. Den siste tiden har mye av fokuset på trening ligget rundt disse 4 partiene. De rare blikkene fra folk på Ullevålseter var mange da undertegnede kom løpende med sykkelen forrige onsdag.
Birkenhelgen starter i år igjen i servicebransjen på fredagens ultrabirk. Sammen med søster Andersen fikk jeg delt ut totalt 24 flasker og x antall barer og gèler til ultraslitne syklister. Med en vinnertid på drøyt 6 timer sier det seg selv at behovet for sqeezy var stort! Ola Kjøren tar her en veldig fortjent seier foran Trek-kollega Henrik Kippernes, mens Ole Hem blir nummer 3. Våre menn ender henholdsvis på 5,6 og 11(Martin, Doktor.B og Knut E). Jeg synes de står på bra gjennom den sinnsyke kraftanstrengelsen dette tross alt er. Jeg tester Ballettbakken på Lillehammer før jeg vender nesen mot Elverum igjen. En følelse av symptomer man ikke ønsker seg dagen før dagen kommer snikende på bilturen tilbake. Prøver og ikke tenke så mye på det, men når middagsbuffeen på Elgstua ikke er mer enn sånn passe attraktiv aner jeg ugler i mosen. Tar en tidlig kveld og håper på det beste.
 |
| Foto: Østlendingen |
Plutselig er det lørdag. Om jeg føler meg bedre eller om jeg prøver å fortrenge fakta er nok ikke godt å si, men hodet må være med fra start, så jeg innstiller meg på det første. Virkeligheten innhenter meg raskt idet vi forlater Rena, beina er ikke så innbydende som jeg håper. Allikevel føler jeg at det går brukbart opp mot Skramstad. Som ventet eksploderer tempoet når vi kommer inn på gruveien. Scenarioet gjentar seg, og de minst dødelige i elitefeltet siger ifra. Sier til meg selv at det er uaktuelt å stå igjen på perrongen en gang til, reiser meg for å støte meg opp til de. Passerer storebror med en meter før realitetene melder seg. Melkesyra løper løpsk i hele kroppen min. Bare å sette seg ned igjen å innfinne seg med livet. De 7 beste drar avgårde...
 |
| Alltid hissig på grøten ihvertfall |
Gjør en brukbar figur gjennom terrenget og kommer ut et sted mellom 10 og 15.plass. Det er folk foran og bak, og skjønner at her vil det samle seg en gjeng fra 8.plass til et stykke bak i leksa. Vil så gjerne bidra i gruppa, gjør et ærlig forsøk på å hente de foran, men har fint lite å bidra med. Det kommer opp folk bakfra parallelt med at min form daler og beina svikter. Lurer meg med opp fra Kvarstad, men idet vi kommer inn i Rosinbakken er det over og ut. Sitter igjen på toppen med en tynn mann fra Lillehammer i motvinden. Vi seigpiner oss forbi Elgåsen, Storåsen og Sjusjøen før vi får selskap bakfra. På Sjøseterveien setter krampene inn for fulle mugger, jeg må i grøfta, ikke bare en, men to ganger Kampen mot konkurrentene har blitt til kampen mot krampa. En ny bataljon kommer feiende forbi uten at jeg er i stand til å løfte en finger. En funksjonær på motorsykkel ser lange bein sprellende i grøfta, kommer stormende til for å hjelpe. Blir etterhvert i stand til å komme meg på sykkelen igjen ved egen hjelp og fortsetter.
Et uhell kommer sjeldent alene, og for å krone en kølsvart dag seiler jeg rett inn i gjerdet i bunn av Ballettbakken. Med en venstreside som en raspet pizzaost kommer jeg meg omsider i mål. Tom på alle mulige måter... .Noen videre konklusjon om lørdagens prestasjon er ikke nødvendig. Skal man hevde seg i Birken nytter det ikke å være 97 %, da blir man spist levende. Anders gjør en grei figur og ender på 22.plass. Bare å gratulere Carl Fredrik med seieren. Den har du virkelig fortjent.
At man må melde pass mot overmakten på en dag hvor ikke alt fungerer, det er greit. At røde-kors personellet hadde plassert bandasjene på min venstre fot feil vei, slik at plastrene satt som støpt når min kjære mor skulle bytte i går, det er ikke greit. Bedre lykke neste gang til de altså!
Til slutt, en mer alvorlig og kjedelig nyhet. Anders sin 22.plass i Birken er nok dessverre hans siste opptreden på sykkel for en stund. Som mange allerede vet var han ute for å sykle intervall i Grefsenkollen to dager etter helgens ritt. Det endte med frontkollisjon med en annen syklist, og en skikkelig skrell. Han har det etter forholdene bra, men sitter igjen med brudd i skulder, nakke, kragebin, ribbein og punktert lunge. En sånn trøkk ville nok fått de fleste til å svartmale situasjonen, tenke mange negative tanker. Sånn er ikke du skrudd sammen. Rolig og balansert som alltid forteller du meg på telefon at vindforholdene er gunstig med tanke på reinsjakta på Alvdal. Du skulle være med svigerfar til helgen, men meddeler nå at den plassen kan jeg overta. Du kommer deg raskt på beina igjen, og kommer sterkere tilbake. Det er jeg sikker på. Du er en tøffing! Kanskje blir det ledig plass på en stubbe ved lillebrors elgpost om noen uker også.
Eirik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar