Drøye timen senere var vi framme ved start på Venabygdsfjellet. Gradestokken viste -5 grader og lettskyet pent vær, med pansespor innover vidda lå alt til rette for en flott dag. Smurte med tørrvoks og la skia klar til start i første rekke, fortsatt ingen uventede kanoner å se i området. Siste forberedelser ble gjort og vinnertaktikken ble lagt, så tilbake til start, men hva fader.. Der står jo plutselig et par av de tidligere nevnte "bavianene". Dammen fra United Bakeries og en svenske med staver på høyde med en middels flaggstang tripper opp ved siden av meg i frontlinjen av feltet. Ryktene sier at denne svensken var godt innafor topp 40 i Vasan og Dammen er jo en av Norges fremste på langløp, tid for plan B, men den var jo ikke lagt... Begge de to har i tillegg blanke ski og skal stake hele veien, stakkars folk tenker jeg..
Startskuddet på Venabygdfjellet, knapt nok lyst når vi legger i vei, Fisken med krum rygg nesten midt i bildet..
Startskuddet gikk og vi la i vei i et bedagelig tempo, det holdt 3-4 kilometer før Dammen ble utålmodig og klinket til, jeg lå litt bak i feltet, men ingen hengte seg på.. Hva nå? Kan ikke tenke lenge, seierstoget går nå! Gikk ut av sporet på kanten av løypa og la meg på stavene, pløyde forbi resten og fikk tettet luka. Vi to gikk i fra resten og tankene begynte fort å svirre, hva har jeg rota meg inn i nå? Ikke mer å tenke over, Dammen har vært mye sjuk i vinter, sprekker sikkert, bare å bli med.. Man samler jo ikke hederlige plasseringer, det er seieren som gjelder!
Dammen drar for det meste men jeg bidrar innimellom, merker at farten går ned når jeg er framme, og merker godt at jeg bruker mer krefter enn min konkurrent. Vi holder sammen til vi har gått 25 km, herfra klarer jeg ikke å holde bakskia hele veien og streber alltid noen meter bak. Etter 3 mil innser jeg nederlaget, dette går rett og slett ikke.. Fortsetter jeg dette kjøret havner jeg i båra bak scooteren hjem.. Må bare kule ned litt, ta en bar og se Dammen dampe i vei. Merker allerede at jeg har brukt mye krefter, og belager meg nå på at det blir en ensom dag framover fjellet,med en mental kamp for å holde tempoet oppe. Når disse tankene florerer passerer jeg skiltet som sier 65 km til mål, altså Birken pluss 11 km, aiaiai, dette kan bli en hard dag. De neste 50 kilometerne blir ensomme, bestående av opp og nedturer, kramper her og der og daue bein som kjennes som to stylter når jeg prøver å gå diagonal mellom all stakingen. Prøver å nyte de flotte forholdene og naturen oppå fjellet, med varierende hell.. Når 10 km gjenstår kommer svensken med flaggstangstavene som en torpedo bakfra, jeg er ferdig så klarer ikke engang tanken på å henge meg på. De siste 6-7 kilometerne er en kamp. Følelsen er vanskelig å beskrive, men alt er tomt og man er helt kraftløs. Heldigvis er det en del kjentfolk ute å heier mot Sjusjøen, når jeg hører navnet mitt prøver jeg å se litt mer presentabel ut, løfter blikket å prøver å øke frekvensen. Dette hjelper litt..
Karrer meg i mål, blir nummer 3 totalt på tiden 4.43, men det er mye vann mellom båtene så er et hav bak vinner Dammen.
Dagens oppsummering:
Skirenn på cirka 5 mil er en kraftprøve, 95 er tortur..
Flate skirenn er ikke min ting.
Cola på siste matstasjon var svært godt etter 10-12 stasjoner med sportsdrikk.
Gratis middag ved målgang er et særdeles bra tiltak, flere bør følge dette!
Fjellet er fantastisk i april.
Dette blir årets siste skirenn....
Takk til Troll Skimaraton for et flott arrangement og Rikke og Espen for overnatting på hytta!
Anders
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar