Hva nå?!

Så var 2018 her. Nytt år, nye muligheter, nye opplevelser, flere komedier og nye drømmer står for tur. Bloggen har på sedvanlig vis ligget død som en sviske siden siste tråkk i 2017. De største fadesene og triumfene er evaluert med både rette og skrå blikk gjennom året som har gått. Nå er juleribba fortært og blikket rettet mot neste kapittel.

Det er fem år siden vi klarte å stable et UCI-lag fra Nord-Østerdalen på beina. Et profflag bestående av amatører pr. definisjon. Dette har vært vår måte å gjøre det på. Vår nisje. Vår greie. Man kunne skjøvet arbeid og studier til side, men det passer bare ikke for alle. Det passet ikke for oss. Vi trenger også noen andre ting i hverdagen. Jakting, fisking og andre interesser. Så ligger syklingen og idretten der i bunn. Et fundament som skaper orden i regnskapet. En trigger i hverdagen som holder hodene kalde og sinnet skjerpet.

Så blir man kanskje ikke verdens beste sykkelrytter. Det krever at du legger vekk det ovennevnte. Gjør alt som står i din makt. Og selv da er det tvilsomt om man når opp på øverste nivå. Drømmen har nok heller aldri vært og bli best i verden. Drømmen har vært og bli så god som mulig. Reise rundt, med startnummer på styret og adrenalin på tanken. Sammen som lag. Sammen med en kompisgjeng som deler de samme verdiene, og som har de samme drømmene. Spre idrettsglede. Vise frem den fantastiske idretten vi bedriver på best mulig måte. Få med de yngre inn i et bra miljø. Vise ungdommen i Østerdalen at du sykle fort selv om du er stasjonert i snøfonna oppe på Tynset store deler av året. Kjenne at man lever, kjenne at kroppen er i balanse, at man kan tøye strikken til det ytterste, og gjerne litt til. Da blir det også noen prestasjoner og se tilbake på. Det er mulig. Med kloke valg, og riktig fokus til riktig tid.Vi har da fått en norgesmester, vunnet norgescupritt og senest i fjor kom et av de større høydepunktene da vi klarte å dra hjem seieren på Island. Og vinne et ritt i det store utland, sammen som brødre. Det er spesielt.

På vår vei har vi hatt trofaste samarbeidspartnere gjennom 5 gode år. Alle gode viser har sin sende. Nå har enden kommet for flere, og vi står foran 2018 uten tilstrekkelige samarbeidspartnere for å drive laget vårt videre. Om du eller din bedrift kan være interessert i å inngå et samarbeid med oss står døra åpen. Om du har tro på det vi driver med, på våre verdier skal vi i fellesskap utarbeide et samarbeid som begge er tjent med. Ta kontakt, responstiden er rask :) Det dreier seg om tilstrekkelige midler til å holde driften av et lag. Den dagen det ikke lønner seg blir det vanskelig å forsvare videre drift. Men tiden er knapp. Laget må registreres innen kort tid. I realiteten innen torsdag fk.

Drømmene lever videre. Vi føler fortsatt vi har noe ugjort som lag, og at det bor flere triumfer i gjengen fra Østerdalen. Man lærer mens man lever, og toppidrett er en dyrebar læring. Det er "learning by doing" som gjelder. Vi er alle forskjellig, skapt med ulike forutsetninger fra naturen sin side. Det som fungerer for meg fungerer nok ikke like bra for deg. Vi føler stadig at vi utvikler oss som syklister, som idrettsutøvere. Vi er klar for 2018!


Sykkelhilsen fra to Fisker som fortsatt vil være en del av et lag.