Det er rimelig kok i hovedstaden om dagen. Det er dag 4 med grader
høyt på 20-tallet og skyfri himmel. Slikt setter sine spor. Så nå var det tid
for å knuse hue i aftersunflaska og sette seg inn i skyggen. Å suge på det faktum at Arsenal stakk av med enda en FA-cuptittel. Makaløst.
Danmark og Aalborg MTB markerte startskuddet for den
"hjemlige" sesongen i år. Som i fjor. Det var slett ikke bare vonde
minner fra fjoråret. Endte opp som 7. mann, og satt med følelsen av å sloss om seieren
til langt uti leksa. Hvor realistisk det var kan man strides om til det fjerne, men hadde
ihvertfall visuell nærhet med vinneren til 70 km var unnagjort. Slikt blir det optimisme av, det var derfor to heltente fisker med lagkompiser og familie som
på ny skulle søke lykken blant rødpølser og glade dansker.
Da startskuddet endelig gikk satt beina igjen i sirupsbøtta fra
første tråkk. Konstaterte etter få av 100 km at dette kommer til å gå i dass.
Det går som det må på sånne dager. Strikken finnes ikke tøyelig og slites i to
så snart det blir drakrefter. Det blir det etter drøye 10 km... En tetgruppe på
vel 15 mann drar av gårde.
Har jo fadern ikke kryssa Skagerrak med båt for å sitte igjen på kaia.
Gjør en ærlig innsats og forsøker i det lengste. Det løsner riktignok noe
utover når jeg holder min fart. Og får faktisk så vidt et gløtt av teten selv
etter 50 passerte km. Det hjelper ikke det spøtte grann. Ikke har jeg spist, jeg har
nesten ikke drukket, og alt som fantes av krefter i Eiriks kropp er kastet ut i
et desperat forsøk på å ta igjen det tapte. Man trenger ingen avansert algoritme
for skjønne hvordan resten av turen ble.
Jeg har lært at det er deilig å være norsk i Danmark. Den
lærdommen kan jeg nå avkrefte. 50 km med tom tank og ballongsprekk på slutten.
I fjor så det slik ut
I år var stillbilde byttet ut ut med film. Jeg var å finne på
tv-skjermene i det danske hjem. Ikke hyret inn som klovn, men som en sprellende
fisk i målområdet. Alle som har prøvd å sykle lenge nok over emne vet hva endskapen blir. Kramporama. Og i det du står av redskapen mellom beina sier det
momentant stopp.
Hvad hender med nordmannen? Kan han ikke
ånde? Har han gjæller? For helvede...
Mot egen plan troppet jeg opp på Helgøya helga
etter. Jeg har lært etter noen år i gamet at første ritt er bingo. Revansjesugen
som sjeldent, og med ny og skinnende maskin mellom beina dro jeg opp
fredag for å teste både årets top fuel fra trek og ny løype. Begge deler sto
til toppkarakter. Eirik på Helgøya blir likevel som Norge mot Brasil i
fotball. Rått parti. Når du sitter der å skuer på skjermen ønsker du i hvert
fall at gutta skal gjøre sitt beste. Løpe, takle og blø for drakta. Få med seg
et hederlig resultat man kan være fornøyd med. Det fikk jeg da tross alt. Fikk med
meg en 9.plass og en og en god følelse i caddybilen hjem. Det jeg kom for.
7 dager
senere ble det dagstur til det glade sørland. Å i Heiane og norgescupåpning sto
for tur. Gutta som skal utgjøre mine lagkompiser satt parkert hvert til sitt
med diverse unnskyldninger. For noen kompiser og ha med seg i krigen. Døgenikter.
Alene mot ulvene på fremmed mark. Spilte fint liten rolle da rittet i det store
og det hele var one man show fra ende til anen. Masse pervers sykling i skog og mark.
Lite puljekjøring, mye trøkk og vinnertid på litt over to timer. Endte på
7.plass etter en massiv duell med legen på motstanderlaget swix hard rocx.
Fornøyd med dagen og storkoste meg i den feteste nc-løypa jeg har kjørt
noensinne. Skikkelig racing hele veien. Ikke noe lurekjøring og fjas. Søringer
er ikke så ille som mange skal ha det til 😊
Nc. 2 Montebellorittet kom på direkten helga
etterpå. Det endte så der med en 17. plass i en nokså celebert selskap.
Montebellrottet pleier å fylle opp eliteklassen med det meste som krype og gå
av maratonsyklister ++. En fin batalje i nokså hektiske forhold. Fornøyd
med formen, men litt misfornøyd med resultatet. Det sier vel bare noe om at det
gror godt i sykkelnorge, og bra er jo det. Bekreftelsen fikk vi ved målgang da
ryktene innad i gjengen spredte seg om at Petter Fagerhaug hadde vunnet første
runde i wc rundbane U23. Tør påstå at du selv må drive med terrengsykling for å
forstå hvor sinnsykt det er.
Tungt å erkjenne at swix hard rocx har fylt opp
nc-pallen ved begge anledninger så langt. Både tror og håper at det bilde
endrer seg når det blir vestlandsluft i nc. 3 Nordsjørittet om noen uker. Da kan
det lønne seg å henge godt nedpå underlaget 😊
I morra tar jeg tur til Bjørkelangen for å sykle æljrittet
med storebror. Har blitt bra mengder trening denne uka med himmelsprett og
greier. Tenkte vel kanskje å gi blanke, men når det heter æljrittet blir det jo
nesten for dumt og ikke stille. Er i besittelse av en leilighet hvor eneste
veggpryd er geviret fra fjorårets æljokse.
Neste helg blir det weekend på Norefjell. Har hørt
utrolig mye bra om det rittet og lenge ønsket og sykle det. I år passet det
bra, og tar derfor med storebror og Nesteby på tur. Håper du kommer å gir oss
fight inn til døra!
Jr
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar