Sommertid

Det er rimelig kok i hovedstaden om dagen. Det er dag 4 med grader høyt på 20-tallet og skyfri himmel. Slikt setter sine spor. Så nå var det tid for å knuse hue i aftersunflaska og sette seg inn i skyggen. Å suge på det faktum at Arsenal stakk av med enda en FA-cuptittel. Makaløst.

Danmark og Aalborg MTB markerte startskuddet for den "hjemlige" sesongen i år. Som i fjor. Det var slett ikke bare vonde minner fra fjoråret. Endte opp som 7. mann, og satt med følelsen av å sloss om seieren til langt uti leksa. Hvor realistisk det var kan man strides om til det fjerne, men hadde ihvertfall visuell nærhet med vinneren til 70 km var unnagjort. Slikt blir det optimisme av, det var derfor to heltente fisker med lagkompiser og familie som på ny skulle søke lykken blant rødpølser og glade dansker.

Da startskuddet endelig gikk satt beina igjen i sirupsbøtta fra første tråkk. Konstaterte etter få av 100 km at dette kommer til å gå i dass. Det går som det må på sånne dager. Strikken finnes ikke tøyelig og slites i to så snart det blir drakrefter. Det blir det etter drøye 10 km... En tetgruppe på vel 15 mann drar av gårde.

Har jo fadern ikke kryssa Skagerrak med båt for å sitte igjen på kaia. Gjør en ærlig innsats og forsøker i det lengste. Det løsner riktignok noe utover når jeg holder min fart. Og får faktisk så vidt et gløtt av teten selv etter 50 passerte km. Det hjelper ikke det spøtte grann. Ikke har jeg spist, jeg har nesten ikke drukket, og alt som fantes av krefter i Eiriks kropp er kastet ut i et desperat forsøk på å ta igjen det tapte. Man trenger ingen avansert algoritme for skjønne hvordan resten av turen ble.

Jeg har lært at det er deilig å være norsk i Danmark. Den lærdommen kan jeg nå avkrefte. 50 km med tom tank og ballongsprekk på slutten.

I fjor så det slik ut

I år var stillbilde byttet ut ut med film. Jeg var å finne på tv-skjermene i det danske hjem. Ikke hyret inn som klovn, men som en sprellende fisk i målområdet. Alle som har prøvd å sykle lenge nok over emne vet hva endskapen blir. Kramporama. Og i det du står av redskapen mellom beina sier det momentant stopp.

 Hvad hender med nordmannen? Kan han ikke ånde? Har han gjæller? For helvede...

Mot egen plan troppet jeg opp på Helgøya helga etter. Jeg har lært etter noen år i gamet at første ritt er bingo. Revansjesugen som sjeldent, og med ny og skinnende maskin mellom beina dro jeg opp fredag for å teste både årets top fuel fra trek og ny løype. Begge deler sto til toppkarakter. Eirik på Helgøya blir likevel som Norge mot Brasil i fotball. Rått parti. Når du sitter der å skuer på skjermen ønsker du i hvert fall at gutta skal gjøre sitt beste. Løpe, takle og blø for drakta. Få med seg et hederlig resultat man kan være fornøyd med. Det fikk jeg da tross alt. Fikk med meg en 9.plass og en og en god følelse i caddybilen hjem. Det jeg kom for.

7 dager senere ble det dagstur til det glade sørland. Å i Heiane og norgescupåpning sto for tur. Gutta som skal utgjøre mine lagkompiser satt parkert hvert til sitt med diverse unnskyldninger. For noen kompiser og ha med seg i krigen. Døgenikter. Alene mot ulvene på fremmed mark. Spilte fint liten rolle da rittet i det store og det hele var one man show fra ende til anen. Masse pervers sykling i skog og mark. Lite puljekjøring, mye trøkk og vinnertid på litt over to timer. Endte på 7.plass etter en massiv duell med legen på motstanderlaget swix hard rocx. Fornøyd med dagen og storkoste meg i den feteste nc-løypa jeg har kjørt noensinne. Skikkelig racing hele veien. Ikke noe lurekjøring og fjas. Søringer er ikke så ille som mange skal ha det til 😊

Nc. 2 Montebellorittet kom på direkten helga etterpå. Det endte så der med en 17. plass i en nokså celebert selskap. Montebellrottet pleier å fylle opp eliteklassen med det meste som krype og gå av maratonsyklister ++. En fin batalje i nokså hektiske forhold. Fornøyd med formen, men litt misfornøyd med resultatet. Det sier vel bare noe om at det gror godt i sykkelnorge, og bra er jo det. Bekreftelsen fikk vi ved målgang da ryktene innad i gjengen spredte seg om at Petter Fagerhaug hadde vunnet første runde i wc rundbane U23. Tør påstå at du selv må drive med terrengsykling for å forstå hvor sinnsykt det er.

Tungt å erkjenne at swix hard rocx har fylt opp nc-pallen ved begge anledninger så langt. Både tror og håper at det bilde endrer seg når det blir vestlandsluft i nc. 3 Nordsjørittet om noen uker. Da kan det lønne seg å henge godt nedpå underlaget 😊

I morra tar jeg tur til Bjørkelangen for å sykle æljrittet med storebror. Har blitt bra mengder trening denne uka med himmelsprett og greier. Tenkte vel kanskje å gi blanke, men når det heter æljrittet blir det jo nesten for dumt og ikke stille. Er i besittelse av en leilighet hvor eneste veggpryd er geviret fra fjorårets æljokse.

Neste helg blir det weekend på Norefjell. Har hørt utrolig mye bra om det rittet og lenge ønsket og sykle det. I år passet det bra, og tar derfor med storebror og Nesteby på tur. Håper du kommer å gir oss fight inn til døra!

Jr