Hele laget sto for første gang i år på startlista. Selvfølgelig var det for godt til å være sant. Nesteby måtte kaste inn håndkledet med forkjølelse. Oppladningen var svært ulik for alle sammen. Singelgutta (les Andersen og Jr) var på Brokeback Mountain oppladning i Engerdal. Den inneholdt visstnok både sykling, skyting, filmaften og 200 repetisjoner av Ellie Goulding`s "Love Me Like You Do". Ryktene fra fjelloppsynet sier også at de nok la veldig mye flesk på brødskiva når de delte siste års damehistorier. Doc hadde som vanlig sovet alt for lite de siste dagene før rittet og avsluttet en lang arbeidsdag med 11 pannekaker til middag før avreise. Hans eneste treningstur siste dagene var et sykebesøk per sykkel til Tolga. Han hadde klare tegn til abstinenser etter kaffe når han hentet meg fredag kveld. Undertegnede har allerede hatt ferie et par uker. Det betyr litt mer hvile, litt mer trening og betydelig høyere inntak av grillmat med god drikke til.
Jeg og Doc ankommer Radisson Hotell klokka 21 fredag. En biff, en dessert, to liter farris og et teammøte (som selvfølgelig koker bort i våsprat og kaffedrikking) senere er vi i seng. Lørdagen starter med en litt for kraftig hotellfrokost for enkelte. Klokka 10 ruller hele laget ned mot start i Trysil sentrum. Alle gutta utenom meg kjører fulldempa sykkel. Lite høydemeter medfører at avgjørelsen vil falle på stipartiene. Vi vet vi må kjøre fort her da spurtkanoner som Mehl og Repshus har meldt sin ankomst. Ingen av oss vil møte dem på oppløpet og taktikken er lagt deretter. Vi får imidlertid bakoversveis nede på start. I alle fall noen av oss. Doc har lite å legge bakover mens Jr sitt hår er så stivt av voks at det må høytrykksspyler til for å endre fasongen på det. Begge de nevnte spurtkanonene mangler på start. Vi holder oss likevel til planen og skal kjøre fort i ulendt terreng.
Ut fra start setter Bjerkseth tidlig fart i bakken. Jeg og Doc bidrar til å holde tempoet. Singelavdelingen på laget har nok tankene på feil sted for de faller av opp mot toppen av bakken.. Heldigvis for dem sitter det tempohester av god gammel årgang sammen med dem. De bidrar til at feltet samler seg innover Trysils skoger. Inn i første terrengparti er vi sikkert 40 stk samla. Vi holder oss til planen og kjører full maskin i skogen. Smack-smack og 80 % av feltet er borte. Historien gjentar seg imidlertid og gamlekara kjører seg opp igjen ute på veien. Inn i andre terrengparti kommer jeg litt sent inn og havner bak i køa. Må derfor brøyte meg fram gjennom busk og lyng for å avansere. I det jeg løfter blikket kommer et sykkelkjede flygende som en boomerang mot meg. Unngår mordforsøket og ser at Doc sitter å tråkker med 200 i kadens uten at hjulene er med på notene. Skjønner at han er ute av dansen med kjedebrudd. Kommer meg fram i gruppa og holder farten til neste terrengparti. Her kjører jeg til og med et spurtopptrekk inn mot stien og slipper Andersen først inn. Få som kjører fra denne unge karen med tung ADHD nedover på sti. Fulldemperen hans suser nedover stien, jeg legger meg på hjul og lar det stå til. Ute på veien er vi kun 6 mann igjen. Tre av dem fra Trek Mesterhus, fem med fulldemper, pluss meg. Vi kjører lagtaktikk mot mål. Jr og Andersen sliter ut de andre med hver sine bruddforsøk. Spesielt Engerdølen er "kjørekåt" og gjør en glimrende jobb. Jeg ligger bak og sparer meg til 600 meter gjenstår. Finner da tyngste gir og kjører det jeg klarer. Det holder til seier. Med Andersen 3 og Jr 4 blir det en strålende dag.
 |
| Tripp, trapp, tresko... |
Etter en god pizzalunsj på hotellet setter jeg i gang med å mekke om sykkelen til å bli så lett som mulig til Topprittet dagen etter. Demper erstattes med pinnestiv karbongaffel og dekkstørrselsen blir halvert. Mens jeg står utenfor hotellet og skrur sykkel i den stekende ettermiddagssola kommer plutselig Solørgjengen ut med sykkelklær. De messer noe om at de skal ut på sykkeltur. HÆ? Hørte jeg rett? Har de ikke brukt opp kreftene sine på rittet? Dumt da de ikke var først i mål tenker jeg. Konkluderer med at de ikke helt rett bevart gutta fra sørfylket... Kjenner at mine verkende bein definitivt ikke vil ut på sykkel nå. Men så mumler de også noe om at vi skal være med. Jeg avfeier dette raskt. I samme øyeblikk dukker både Berit, Martin, Jr og Doc opp i full teamdrakt og med sykkelen klar. Joda, de skal ut å sykle. Skjønner at det er jeg som er utafor. Lever godt med det, det gjelder å ikke gjøre akkurat som alle andre hvis man skal slå dem. Man må tørre å gå opp sin egen vei, å tro på det man gjør. Bruker tiden til 20 minutter svømming i bassenget for å løse opp stive bein. Fortsetter restitusjonen med 10 min i boblebadet og en liten, kun en altså, kald utepils i solsteken. Bruker tiden til å nullstille hodet til nytt blodslit. Jeg sitter der og kan konkludere med at formen er god. Det er en god følelse for en som driver på med dette. Det gjelder å nyte og ta vare på disse øyeblikkene. Plutselig føles bein og hode klart for ny dyst. Plutselig har jeg trua på å kjempe om ny seier dagen derpå.
 |
| Eget opplegg |
Søndag er det duket for Toppritt. Drøye 900 høydemeter fordelt på 13 km. Newtons gravitasjonslov om forholdet mellom masse, kraft og akselrasjon er definitivt ikke på mitt lag. Drøye 80 kg krever vesentlig mer watt i pedalene enn de små sprettene som knappast ser 60 tallet på badevekta. Noen holder seg til frukt til frokost. Jeg har lært at man ikke skal gjøre noe nytt før ritt. Fyller tallerkenen med brød, egg og bacon. Klarer imidlertid å styre mine lyster så spiser litt mindre enn akkurat passe. På Topprittet er det en spurtpris etter 1 km, en etter 10 km og toppris ved målgang. Vi har bestemt at målet er at laget stikker av med alle prisene, slik at alle andre må dra tomhendt hjem. Derfor strekker jeg feltet fra start, akkurat så hardt at mange synes det er ubehagelig, men ikke fortere enn at jeg tror Jr kan legge inn et rykk. Som sagt, så gjort. Han suser i fra og sikrer første spurtpris. Det er imidlertid det siste vi ser av han i dag, Jeg sparer meg i denne spurten og har derfor mye krefter til å legge inn en fartsøkning rett etter spurtpunktet. Vet at dette er et helvete mentalt for de andre når de tror tempoet skal roe seg litt. Planen funker optimalt og ingen tar bakhjulet. Vinner med god margin og setter løyperekord også i dag.
 |
| Pokal nr to for helga. Borghild tok også en dobbel i dameklassen. Vår egen Berit ble 3 begge dager. |
 |
| Tok rubbel og stubbel av premier på Topprittet. |
To dager, to seire, to pokaler, to løyperekorder, to biffmåltider, to hotellfrokoster, masse sol, en svømmetur, en utepils og masse latter. Helga i Trysil har vært strålende. Takk til arrangører for en flott helg! Takk til meteorologene som alltid varsler sol og sommer i Trysil denne første helga i juli. Takk til familien Andersen for langing og tipp topp service. Takk til barnevaktene hjemme. Takk til gode lagkompiser for godt samarbeid og mye moro. Takk til alle samarbeidspartnere som hjelper oss på veien og takk til kokken på Radisson for super pizza.
 |
| Andersen tok grep for framtiden og gikk for salat etter fiasko i Topprittet. |
Vi møtes igjen til neste år! Samme sted, samme tid!
Anders
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar