En epoke er over...

Vårsesongen 2014 er over. Jeg sitter igjen med mange erfaringer, noen minner, noen oppturer, noen nedturer og en norgeskolleksjon.

Grunnlaget ble lagt allerede 21. september i fjor høst. Da ble det klart at jeg skulle sykle i flaggtrøye vårsesongen 2014. Gullegget var altså lagt, det måtte trenes litt i 2014 også. Nytter ikke å flakse rundt i flaggtrøye og prestere middelmådig.

Har fått en ny sykkelkompis denne sommeren. Denne karen har bra med timer i sykkelvogn allerede. Her har vi lunsjstopp på Kikutstua.

Inngangen på 2014 sesongen ble helt ulik alle andre år. 10. oktober ble verden snudd på hodet, Kristian ble født. Min verden blir fylt med så uendelig mange store øyeblikk, hver dag. Likevel fikk jeg trent så og si som planlagt i oppkjøringen. Ikke all verdens timer, men kvalitet på det som ble gjort, synes jeg selv alle fall. Oppskriften er forholdsvis kjent. Langturer på ski, hardøkter på sykkelrulle. Skirenn blir det tynt med denne vinteren. Enten er jeg syk, eller så blåser de bort.

Så ender påska 2014 i en eneste stor tragedie. En god venn, treningskompis og et av mine forbilder i hverdagen blir brått revet bort når Ole blir tatt av skredet i Sunndalen. Verden er så urettferdig, alt virker tomt og poengløst på en gang.

To hendelser i løpet av et halvår har på hvert sitt vis satt ting i perspektiv. Sykling er kun viktig blant alt som egentlig ikke betyr noe som helst i denne verden. Uansett om man sykler i flaggtrøye eller ikke. Etter en tung periode starter sesongen min på Helgøya andre helga i mai. Et ritt som passer meg som hånd i sko, altså ikke i det hele tatt.  At jeg da karrer meg inn topp 10 i et sterkt felt er jeg godt fornøy med. Kjenner at det er mye å gå på, men at jeg nok aldri har syklet så bra, så tidlig. At jeg og Jr må kapitulere i grøfta på nedsykling etterpå, og at vi ender med å bli henta av Mari som er 2 km unna, det får bli en annen historie.

Herfra har det gått slag i slag hele våren. Av gode prestasjoner sitter jeg blandt annet igjen med klatrepris i Montebellorittet, 3. plass i Vestmarkrittet, 3. plass i Trysilrittet, 2. plass i Hedmarksvidda rundt,1. plass i Topprittet på Trysil, 1. plass i Moratråkket. Vårens største opptur og etter min mening beste presatasjon kom nok med 3. plassen i Nordsjørittet. Norges nest største sykkelritt og klassikeren på Vestlandet. Her klarte vi å utfordre hjemmehåpene og landeveisproffene til en skikkelig fight! Sammen med høstklassikerne Grenserittet og CykelVasan var Nordsjørittet sesongens hovedmål. Når man lykkes allerede i første mulighet gir det trygghet og ro. Samtidig håp om at høsten kan bli morsom.

Pallplass i Nordsjørittet. Vårens største opptur på sykkelfronten.

De siste to ukene har jeg vært i feriemodus. Om du tror det betyr sus og dus, paraplydrinker og late dager på stranda kjenner du meg nok ikke godt. Ferieukene betyr mengdetreningsuker før høstsesongen braker løs. Oppskrfiten på toppform er enkel, to uker med mengde, en uke med hardøkter og noen rolige dager. Smack, smack, smack og toppformen skal være der.

Sommerlangtur på fjellet med stopp på Setercafe i Einundalen. Man blir ikke lettere på badevekta av å forspise seg på rømmegrøt fra hjemmelaga seterrømme og spekemat. Håper jeg brukte fler kalorier enn jeg inntok i løpet av den fem timer lange turen.

På vei til Snøhetta med Mari. Sykkel inn til Snøheim, gåtur opp og ned fra toppen og sykkel tilbake til bilen. Etter en bra fjelltur på 7 timer syklet jeg hjem fra Hjerkin. Habil treningsdag.

Til helga går årets NM Mararton på Furusjøen av stabelen. Uten tittelforsvarer Fisken på start. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å forsvare flaggtrøya. Tiden i rødt, hvitt og blått er altså over for denne gang. Skandale å ikke stille til start vil noen si, jeg er til dels enig.  Nå spør du deg sikkert, hvorfor i helvete skal han ikke sykle NM?? Spørsmålet er enkelt, svaret er mer komplisert. Jeg skal prøve å forklare med en reise i min tankeverden.

For det første, løypa passer ikke mine ferdigheter. Man må rett og slett være realtistisk i forhold til egen styrker og svakheter. Den har for bratte bakker både opp og ned. Newtons lover gjelder også for meg. Den er for teknisk, jeg må bare innse mine begrensninger både ferdighetsmessig og på grunn av dårlige skuldre. Og den er for lang, jeg har ikke grunnlag for å holde bra fart i fire timer. Alle andre ritt varer maks 3 timer, det har jeg lagt opp min tidsklemmetrening etter.

For det andre, man setter seg noen klare mål før sesongstart og tar konsekvensen av disse valgene. Grenserittet går helga etter NM, drøye 4 timer blodslit i Rondane er ingen perfekt oppladning. Jeg vet at med et uheldig fall i NM sier det pang, en skulder er ut av legg og jeg er ute av dansen for noen uker.

For det tredje, i NM er det medaljer som gjelder. Jeg tror det er utenfor rekkevidde denne gang. Jeg kunne helt sikkert kommet topp 5-6 på en maksimaldag. Men mener selv jeg har mer å tape enn å vinne på NM i år.

Derfor blir det knallhard trening i NM uka og håp om toppform helga etter. Tiden i flaggtrøye er altså forbi, en epoke i mitt sykkelliv er over for denne gang. Feigt vil sikkert noen si, jeg bryr meg katta om det. Håper Tor Halvor og Knut Erik forsvarer lagets farger under årets NM. Drømmen er at jeg kan la en av dem overta NM kolleksjonen min på søndag! Hvis ikke må jeg nok pakke den ned for denne gang. Men jeg vil minnes tiden med flaggtrøye med et smil om munnen. Det har vært en ære. Jeg tar den gjerne tilbake ved en senere anledning om sjansen byr seg, neste år er jeg tilbake på start i NM. Uansett hvem den neste flaggbæreren blir er det bare å glede seg!

Nå ser jeg ser fram mon Grenseritttet og CykelVasan. Drømmen er å komme på pallen i en av rittene. Det er mange hinder på denne veien. For det første alle de norske konkurrentene. Disse kjenner jeg godt. Jeg vet omtrent hva de står for, de er knallharde konkurrenter. Dessverre blir ofte vi nordmennene litt statister i disse selskapene. De største sluggerne er ofte kledd i blått og gult. De representerer "söta bror". Om jeg skal hamle opp med de beste svenskene må alt klaffe. Fjorårets NM på Geilo viste at på noen dager klaffer absolutt alt. Noen dager er man supermann. Forhåpentligvis kan det bli en ny slik dag i august. Det er slike dager man drømmer om og trener for. Da kan det holde til noe virkelig stort!

Anders