På bærtur på Sørlandet

Årets Norgescup skulle innledes et sted på Sørlandet med rittet Å i Heiane. Knut Erik måtte kjøre Norge på langs fra Tynset, så han ankom allerede torsdag. Jr og jeg kom vimsende etter i Caddybilen utpå dagen fredag. Ettermiddagen brukte vi til treningstur og løypesjekk. Rittet er ikke noe prioritert ritt for min del. Med en travel hverdag må man spare toppformen til de rette dagene. Denne lørdagen på Sørlandet er definitivt ikke en av disse dagene for min del. Ryktene gikk om en løype som ikke passer meg. Og ryktene var det hold i. Løypa bar preg av mye sti i myr og bratte bakker. Altså det absolutt motsatte av hva jeg ønsker meg. Skjønte kjapt at dette ville en slags kattens lek med musen. Men at musen ville være overlegen. Den store klumsete katten vil bare kave seg fast i gjørma. Litt som Tom og Jerry. Dette kunne fort utvikle seg til et slags Å i Helvete for min del. Heldigvis er Knut Erik både lettere på badevekta og bedre på myrløping enn meg. Dermed hadde vi forhåpninger om å hevde oss da slagplanen ble lagt over en bedre pizza fredag kveld.

Hadde slike mareritt i dobbeltsenga jeg delte med Jr natt til lørdag.

Lørdag morgen er alt som det pleier, ikke så mye er nytt fra fjoråret. Nesteby lager Helios havregrøt til gutta mens Jr drikker kaffe som andre drikker vann. Når vi ankom start hadde Jr lagt igjen hjulpinnen sin på parkeringsplassen utenfor Lillesand Apartments, halvtime ekstra i bil på Jr der altså. Ut fra start lørdag gikk det i rolig tempo bak en smått kaotisk master. At de fleste holdt seg på sykkelen var mer flaks enn forstand. Jeg ble feig og havna litt bak. Dermed satt jeg med halen mellom beina langt bak i feltet da vi dundret inn på første stiparti. Kø, kjefting og stress er det som foregår bak i baktroppen og vips hadde teten ei luke. Ingen krise for min del, men verre at Jr og Knut Erik hadde klart å surre seg enda lengre bak i feltet enn meg. Ut på veien igjen prøvde jeg det jeg var kar om for å kjøre meg og Knut Erik opp i teten igjen, selvsagt med minimalt hell. Etter noen minutter hardkjør fortalte beina at det er mai. For tidlig for året, det går ikke. Så mens jeg satt med syresjokk gikk seierstoget, egentlig før rittet egentlig var i gang. Kjedelig..

Men kjedeligere skulle det bli. Etter ca 55 min kjøring satt jeg plutselig helt alene på en kjerrevei, ingen foran, ingen bak, ingen merkebånd. Faen... Syklet rundt neste sving, ingenting. Kun en stokkand å se, samt ei jævla skogdue som bråker i ett sett. Bare for å si at du i villamarka, utenfor allfarvei. Du er som Monsen, på villspor, du har surra deg bort, dobbeltfaen. Banner noen gloser, håper ingen hører meg. Er jo på Sørlandet, heldigvis er det lørdag, ikke kirketid. Tar den sure U-svingen. Ruller noen minutter tilbake og finner et skilt med pil ut til venstre på en sti. Havner inn i mosjonistgrupper, teten er flere kilometer framme i skogen, langt utenfor skuddhold. Bruker noen minutter på å finne motet. Konkluderer med at jeg har lite mengdetrening og trenger noen harde turer. Har ikke kjørt til Sørlandet for å bryte. Det handler om sportsånd også. Man bryter ikke om man kan komme seg til mål. Bestemmer meg for å kjøre hardt til mål. Får 2,5 time i gjørme og mudder. Opp og ned på "heia" som de kaller det i her i sør. Passerer noen syklister nå og da.

Kvakk-Kvakk. Når denne karen kommer ruslende midt i løypa skjønner man at man er på villspor..

Får tid til å tenke litt mens jeg knoter her alene i skogen over stein og myr. De fleste Sørlendinger vil nok hevde at vi alle er skapt i Guds bilde. Men jeg er ikke skapt for slike løyper. Trenger mer fart, fast underlag og en måned til med sykling. Da skal det bli andre boller. Eller kanskje det må bli mindre boller. Alle med et lite snev av naturfag i sekken skjønner at en på drøyt 80 kilo synker lengre ned i myra enn en på 60. Og at i bratte bakker er 60 kilo mer praktisk enn 80+. Det handler om gravitasjon, som igjen gir ekstra friksjon. Finner det som en slags forklaring på hvorfor jeg ikke hevder meg i slike ritt. Mager trøst... Men bruker det som motivasjon til "mine" ritt kommer! Er jo litt stas å sykle i flaggtrøye for en traust og sindig sindig Østerdøl. Vil bruke min tid i manesjen til å prestere litt med flaggtrøya også. Ikke komme rullende en halvtime bak alle andre som en forvillet sirkusklovn i flaggdrakt!

Ble stort sett one man show langt bak alle andre..

Ruller inn i mål, blir 20 ett eller anna. Jr noen plasser bedre. Knut kjører seg sterkt opp og blir 4. Rå prestasjon etter å regelrett ha surra bort sjansen i starten. Herlig! Vi oppsummerer helga på McErn og ruller hjem. Slitne og revansjesugne!

Anders