2013. Året da gutter ble til menn...

Avsluttet 2012 med skuderoperasjon, infeksjon i såret og hånda i fatle. Altså, det kunne bare gå en vei.. 2013 startet med et smell. Fra og med 8. januar 2013 gikk jeg plutselig med ring på fingeren og var forlovet. Uvant i starten, men var det starten på noe stort?

Avslutningen på 2012

2013 var også et år i solens tegn. En fantastisk vinter på Østlandet, og den varte helt til påske og vel så det. Dermed ble skia brukt mer enn planlagt, sykkelen mindre... Sykkelrulla var det som berget sykkellåra med en kvalitetsøkt her hver uke.

Prøvde meg på min første samling i sydligere strøk som syklist. Må oppsummeres som totalfiasko. Reisefølget var Jr, Knut Erik, Mari og undertegnede. Altså et bra utgangspunkt. Mari skulle sole seg mye. Hun jobbet stort sett med å klamre seg fast i fastboltet solsenga for å ikke blåse bort. Eirik tilbrakte tiden på sykesenga eller på ellipsemaskina. Sykla 30 min dag en før kneet streika.. Knut Erik var blek som et lik første halvdel med magesjau. Jeg startet samlinga med å forville meg ut på motorveien i Malaga alene i pøsende regnvær. Kunne ingen veier og var heldig som overlevde økta blant busser og lastebiler.. Knut Erik ble frisk, vi fikk en dag i fellesskap før jeg møtte veggen. 40 i feber, magesjau og vater i senga. Regnet øste ned, vinden blåst stiv kuling og sola var borte. Jeg lå å svetta litervis og hadde skallebank av en annen verden. Hjemme i Norge var det -10 grader, sol fra skyfri himmel. I tillegg var det Ski VM på TV. I fedrelandet var det Post og Bjørn som runget i stua. Dette gikk hus forbi i Malaga og ingen av hotellets 200 TV kanaler fant det verdt å sende Ski VM. Siste dag var vi alle gangbar, men ikke syklebar. Jeg og Jr konkurrerte i både bowling, airhockey, minigolf og stepautomater. Deretter vendte vi hjem. alle var enige om at dette var en høyst middelmodig samling...

Gjorde større framskritt på airhockey enn på sykkelen i løpet av ei uke på Malaga

Vinterens høydepunkter ble topp 20. plassering i HK skimaraton, topp 30 i Birken og en fantastisk påske med masse lange fjellturer. Slett ikke verst det heller for en som kaller seg syklist.

Inn til 3. plass i Troll Ski. Verdens lengste turrenn

Låste meg blandt annet inne på en slik dass i 20 minusgrader 20 min før start på HK skimaraton. Opplevelse man husker..

Utover våren ble det derfor fokus på sykkeltrening. Første rittene ble brukt som trening. Årets først NC Montebellorittet ble som ventet sjokk for kroppen. Etter en middelmådig plassering 10 minutter bak vinneren ble det ny smell. Uvel som en narkoman som ikke hadde fått dosa si på flere dager i målområdet. Måtte komme meg unna og inntok fosterstilling i skyggen bak et skur. Prøvde å stable meg på bena men det endte som det måtte. Lokking på elg bak en busk før hjemreise. Beina tålte ikke syreansamlinga, hodet tålte ikke varmen og magen tålte ikke all sportsdrikken. Trippelsmell. Eneste trøst er at jeg fortsatt er storebror og banker Jr selv på en høyst moderat dag.

Dominans på hjemmebane i Trans Østerdalen

Så startet "oppturen" som aldri endte i anna enn stang ut. Nevner i fleng. Vestmarkrittet, med i seierskampen til 1 km gjenstår. Skal sette inn et støt i en bakke der de to andre løper. Kjedebrudd, idioti. Løp siste kilometer til mål. Passert på stadion av en gruppe, pallen sprakk så det sang. Mari tauet meg bort til sykkelen. Patetisk da hun har fått kulemage og jeg henger som en slips rundt min trofaste samboer. Burde kanskje blitt igjen på Dikemark.. Raumerrittet, best av alle opp bakken. Fikk aldri med noen i luken og ble frakjørt i terreget. Endte med flytur over styret og sittende fast oppe i ei bjørk. Inn til 5. plass.Trans Østerdalen. rykket etter 5 km på dag 1 og kjørte solo mye av etappen. Likt over mål med Tor H dag 1. Han leder med 1 sekund før siste dag. Kjørte lag til siste mila av siste etappe da jeg utfordret doktoren om totalseieren. Vinner spurten og tror jeg er totalvinner. Blir jurymøte, Tor H er et sekund bak meg ut gjennom startbåsen dag 1. Han vinner rittet på dette.

Kjedebrudd i Vestmarka. Tar beina fatt..

To vinnere og en brudgom

Juli starter med Bukkeritt. Knut Erik og undertegnede ankommer Skeikampen i 2 grader og monsunregn. Er med i tet og føler meg sterk. Så er det svart. Står med hodet nede i et gjørmehav, akkurat som strutsen står med hodet i sanden. Teten får ei luke jeg aldri tetter. Ender i steden med bremse som kiler seg. Har bare frembrems. Det funker middels bra i gjørma. Frem til alpinbakken mot mål. Som lyn fra klar himmel streiker frambremsen. Fyker inn i gjerdet. Publikum i målområdet er sjokkerte. Helt alene inn mot mål og kjører loco, bare fordi jeg ikke klarer å bremse. Folk ler, skrekkblandet latter... Kort oppsummert, de forspilte sjansers våsrsesong. Er jeg den evige nesten syklisten?

To dager etter Bukkerittet er det natta. Magen minner mest om Yara sin fabrikk på Rjukan og spyr ut ekskrementer i tide og utide. Feber og svetting er en del av totalpakka. Etter planen skal jeg arrangere utdrikningslag og sykle Trysilritt helga etter. Tar maksimal dose imodium på fredag og setter meg i bilen, det får bære eller briste. Til Trysil må jeg uansett.. Får beskjed av Dr. B at jeg kan glemme å gå på dass de neste to ukene med de imodiumdosene. Og at det vil lukte råttent etterhvert når luft siger ut bak. Magen sitter plutselig til en viss grad. Jeg starter rittet. Tar en høyst uventet dobbeltseier med Knut Erik. Er høy på pæra og går i gang med utdrikningslag. Det er moro i 6 timer. Så er magen i gang. Etter 8 dassturer er det senga neste. De to ukene til doktoren ble til 13 timer. Neste dag er Yarafabrikken tilbake på sommerferie i magen. Tar prøver, har fått i meg sauemøkk på Bukkerittet. Funker best som møkkspreder hele uka. Formen, vekten og kreftene forsvinner, det haster. Høstklassikerne nærmer seg med stormskritt.

Oppsummering av juli måned

Legger en slagplan. Det tapte må taes igjen. Det er en brutal plan Det trenes mye og hardt i tre uker. Er en risiko for at alt går i dass igjen, men er verdt forsøket. Er lei greie plasseringer. Grenserittet blir midt i treningsperioden. Resultatet deretter. Sitter med harehjerte og syrespreng i en time før teten glipper. Karrer meg inn topp 20. Uka senere er det Enern på Oppdal. Siste uke av bolken med hardt og lang trening. Men alt funker bedre. Kun slått av Kjøren. Ikke oppover, men nedover. Frakjørt i 80 km/t ned mot mål, pinglete..

Skippertak før høsten, ble masse fine turer på fjellet

Kjørt fra i Enern

Kunne ikke han stått i 80 sona ned fra Orkelsjøen. Da hadde Kjøren blitt stående uten lov til å fortsette.

Uka etter var det Cykelvasan i Sverige. En av årets store mål. Kjenner overskuddet er på vei etter siste ukers treningskjør. Går i et hinsides tempo første halvdel. Sitter akkurat på halen av teten som eneste Nordmann. 10 svensker mot en nordmann. Som en våt drøm for Petter Northug, blir mareritt for meg. Nivået på spurten min er sannsynligvis enda lavere enn det Dæhlie viste på Lillehammer i 94. Blir 11. Skuffelsen er ubeskrivelig, men resultatene lyver ikke.

Hva skjedde i spurten....

To uker etter, Birken. Norges svar på Superbowl.. Mye faller på denne dagen hos mange norske mosjonister, så også for eliten. Er sterk, men ikke sterk nok. Følger ikke med i timen når det avgjørende bruddet stikker og sitter med halen mellom beina i pulje 2. Er sterk her og kjører av mange i Rosinbakkene, men ender igjen på en hederlig, men kjedelig plassering.

De neste ukene kan oppsummeres kort. Mye gåing i fjellet på jakt, mange harde sykkeløkter. Spesielt en høstdag med 2 grader, sprutregn og orkan med Dr. B peker seg ut. Ikke mange andre som har 1,5 times testløp i slike forhold. Det er et mål som holder motet oppe, NM maraton på Geilo.

Mange timer i fjellet i september. Dette ble min siste høst med Scott på jakt. Han forsvant til de evige jaktmarker mandag 6. januar. En tung start på 2014.

Jeg og Eirik drar oppover etter jobb fredag, masse kø, sen ankomst Geilo. Laget er samla, men hangler. Dr. B ser ut som han har vært innom et forsinket russetreff på Lillehammer på veien. Må kaste inn håndkledet med influensa. Teamsjef Nesteby er allerede ute med skrantende helse. Alt faller på brødrene Fisk. Det kan gå alle veier. Utfallet kjenner vel alle. En fantastisk dag. Følelsen av å bli Norgesmester kan ikke beskrives.

Herlig

Sesongen er over og vi feirer med stil. Jeg har ikke tid til lang feiring, det er enda større ting i ting i vente. Den 10. oktober snur verden opp ned. Sykkel er sykkel. Kristian blir født.

Sesongen oppsummeres med sykkelmiddag hos Anders J. Vi nyter sist års prestasjoner og setter nye mål.

Tale fra rulla og flaggstol til meg. Bra lag!

2013 ble året jeg ble voksen. Neste år skal jeg sykle i NM trøye. Det blir kult...

Anders