torsdag 8. juni 2017

På tide å stikke fingeren i jorda....

Det er på høy tid å stikke fingeren langt, langt ned i jorda. Skuldrene er løsere enn strikken til Tanja Hansen. Kroppen er utbrukt og full av arr. Knærne verker. Bilen har snart veteranstatus og er full av striper. Jeg har kjøpt meg felleski, gressklipper, parasoll og putekasse. Konkurrentene har kjøpt seg wattkrank og jodler mye om noe de kaller normalized power, jeg skjønner ingenting. Siste sykkeltriumf er kun et vagt minne. Siste blogginnlegg ble skrevet i forhistorisk tid. Lillebror har fått seg ei flott dame, blitt huseier og går rundt med slags frisyre som tyder på at har syklet i sidevind med to bokser vaselin i håret kontinuerlig de siste tre årene. Den sidecut`n beveger seg ikke en nanometer selv når vi sykler i 70 km/h med frisk bris midt i pæra. Kristian sykler ritt sammen med pappa. Noen karer i rødt med julenissekostyme har vunnet nesten alle ritt. Swix pryder plutselig sykkelpallen. Hjulene glir som om de er metta med den deiligste cera. Verden har syklet fra meg. Fødselsattesten viser 32(!). Jeg har blitt en utgammel gubbe.. Den eneste som ikke skjønner dette er selvsagt meg selv. I mitt hode er jeg selvfølgelig Norges beste terrengsyklist, eller egentlig syklist generelt, bare jeg har dagen og løypa passer meg. Hittil i mitt etter hvert lange liv har vel dette bare skjedd en dag. Men for en dag det var. Selv gamle gubber kan leve lenge på slikt...

Fått deng av julenissen igjen...

En av mine største fans har fortsatt tru
Vårens fire sykkelritt har definitiv ikke sprengt pokalskapet. En kjempedong i Aalborg. En smålubben svensk hockeytakling og skulder ut av ledd i Montebello. Parkert som en strømtom Tesla opp motbakken i Elgrittet og på Norefjell lekte konkurrentene Jansrud ned alpinbakken, mens jeg tvilholt i bremsene og imiterte Kowalczyk etter beste evne. Jeg kan sikkert skrive en drøy doktorgradsavhandling med unnskyldninger, men doktorer har vi strengt talt nok av på sykkellaget vårt, sikkert mer enn nok. Konklusjonen er at det har vært mer enn stang ut, skuddene har vel stort sett resultert i innkast. Heldigvis innebærer terrengsykling så mye, mye, mye mer enn pokalsamling. Sosiale turer med noen av de beste folkene man finner på denne jord, morsomme løyper, natur, friluft, barnesykkelritt, mestringsfølelse, våsprat, selvskryt og baksnakking av konkurrenter er bare en smakebit av den store marsipankaka. Kan garantere at ikke noe lag kan måle seg med turgleden hos røverbanden i Trek Sparebanken Hedmark. 

Definisjonen på banditter

Vårens hittil beste plassering kom på Norefjell sist helg. Femte mann i mål i et småpent startfelt. Kun slått av tre blodtrente vikinger og en kenguru fra Down Under, nok en gang hadde vinneren et slags kostyme med Swixlogo, julenissedrakt og nisseskjegg. Ryktene sier at vinneren også "dabba" rimelig arrogant over målstreken i god Pogba stil. Kanskje er det røde kostymet de bruker er en slags kopi av en Man Utd drakt? Verdens desidert verste fotballag. Enda en gnist tennes dermed i en gammel kropp. Dissa gutta må jekkes ned fra tronen og sitt drømmenes teater så fort som overhode mulig. Jeg var ikke langt bak vinneren på Norefjell, samtidig var jeg et lite verdenshav foran lillebror på resultatlista. Faktisk ingen skam. Spesielt ikke når det var nedover de slo meg. Jeg har vel aldri vært noen world champion i downhill. Spesielt ikke når underlaget er grovt. For øvrig var eneste skammen at kun drøye 80 startet rittet på Norefjell. Har Ola Dunk mistet forstanden og bakkekontakten helt? Må man være med på Ironman eller reise til et annet kontinent før det er bra nok å fortelle om på sommerfesten? Råkul løype, superenkel logistikk, kort vei til Oslo, strøkent arrangement, matservering fra blide damer i mål og hotell i særklasse. Med hotellrommet kun 173 meter fra målstreken tok familien Fisk likegodt hele helga på fjellet. Bildene viser vel at det var et godt valg. Håper flere kjenner sin besøkelsestid neste år.

Norefjell, noe for enhver
Vårens faktum er at jeg følte meg råsterk fra start i Aalborg, men sprakk som en utgammel dong etter 7 mil. Etter det har jeg ikke funnet igjen formen. Status er imidlertid ikke så håpløst som det høres ut. Jeg har egentlig bommet med kun 3 mil på årets toppform. For sesongens første formtopp skulle komme nettopp i Aalborg. Neste topp skal komme i helgas Nordsjøritt. Fokus er allerede rettet mot Sandnes. I og med at mitt fokus vanligvis skrus på 17 sekunder før start må det bety at noe stort er på gang. Som mosjonist orker man ikke fokusere mot rittlørdag så ofte. Helga er jo tross alt fritiden mellom alle de andre slagene. Jobb, videreutdanning, matpakkesmøring, oppussing, trampolinehopping, legobygging og sofakrig er bare noen av salgene som kommer foran sykling i hverdagene. Derfor må man gjøre som med twistposen, velge sine favoritter med omhu.

Beinhard hverdag

Nordsjørittet feirer sitt eget jubileum med NC status og ny eliteløype. Her er det mætti kul sti og 40 km bonusfest i den allerede tunge sekken. Min sekk er nemlig allerede overlasta.. I fjor ble jeg funnet i fosterstilling kliss naken i dusjen etter målgang. Skalv som en struts på Nordpolen mens kokvarmt vann strømmet ned mellom rumpeballer som vibrerte av kramper. Det hadde ikke vært mulig å sykle en meter til. I år skal jeg sykle 40 000 meter til. Det må bli selvsagt bli suksess! Konkurrentene har avskrevet den gamle gubben. Den senile karen som har hengt seg opp og kun sykler opp og ned Grefsenkollen. Men de har glemt et par-tre ting.

I går fikk jeg ny sykkel, Procaliber 9.9 er lynrask.

Den som venter lenge venter ikke forgjeves!!

På tre forsøk har jeg aldri blitt dårligere enn nummer fire på Nordsjørittet.

Vi har et ungt og fremmadstormende lag. Gutta er på stigende kurve. Tor Halvor får satt demperopphenget rett vei. Amdahl har fått senka PSI trykket i pungen. Nesteby har åpne bihuler for første gang siden Millenium og Jr har spist kun bønner og salat siden påske, levd i sølibat siden sist søndag og vært avholds siden tirsdag.

Og husk en ting julenisser. Vinnere er ikke de som aldri feiler. Vinnere er de som aldri gir opp. 

Det er tomt for marispan, kokos og bananlikør i twistposen. Nå kommer favorittene som perler på den fineste diamantsnor. Toffie, Japp, Daim, Nordsjøritt, Trans Østerdalen, Sommerferie, Seterkost, Kilosfisk, Tynsetluft, Toppform, Grenseritt, Glacier360, Birken, Skaidi Elgjakt. Tror det blir en bra sommer også i år.

Vi prates på Jæren!

StoreFisk og Gubbe 32

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar