fredag 11. juli 2014

De gamle er fortsatt eldst


«Vårsesongen» er over, og det er vel på sin plass å oppsumere de siste ukene litt. Gutta har vært med å preget rittene slik som de skal, men mest gull og glitter har nok gått til Kvile camping på Rena. I år igjen forsovidt...



Begynner forrige hælj på Hedmarksvidda. Helios DBS vs Hedmark Terrengsykkel, havregrøtlaget vs hedmarksmafiaen om du vil. Skulle vel egentlig tro at havregrøt holder bedre enn mafiavirksomhet i lengden, men det er nok synlige beviser på at det ikke stemmer bestandig.

Hopper vi over en forholdsvis kjedelig innledning på rittet kommer vi til en relativt bratt oppoverbakke etter et par mil. Her spadde østerdølene på ganske så mye havregrøt. Dette førte til store sprekker i mafialeiren, de begynte etterhvert å mistrives, og kun den lureste av de var igjen på toppen av bakken. Steffan selvfølgelig. Steffan fikk en bitteliten luke på oss gjennom et langt terrengparti. Vi tenkte det var en lur ide å la han ligge foran å jobbe litt, Det var en lur ide helt til det oppsto kaos i egne rekker. Som bakerste mann på havregrøttoget missforstår jeg Knut Erik i en sving, og vi barker sammen. Han får tåa si gjennom fremhjulet mitt og jeg planter 190 cm med trøbbel i grusen. Forslått, fortomlet og forbannet krabber jeg oppå den beste sykkelen og tråkker på gasspedalen igjen. Mine to lag kompiser venter meg inn, mens mafiasjefen drar avgårde. Jeg har ikke en dritt å bidra med når jeg kommer meg på halen igjen. Fremhjulet er skakkkjørt og hater hver enste runde det må trille rundt. Undertegnede er stinn av syre og kjelleren nær. Lagkompisene tar opp igjen jakten på Steffan i front, men forgjeves. Luka har blitt for stor og eliteklassens eldste tar med seg en splitter ny samsungmobil hjem til Kvile.



5 dager senere var det nye muligheter. Fiskvikgutta som blir som elefanter å regne i sykkelsirkuset var i Trysil for å måle klatrekrefter med en del ulike klatremus på Topprittet. Det gikk outstanding helt til vi skulle ned løypas eneste parti med negativ profil, da satt lillebror med flatt bakhjul.... igen! Som allerede nevnt inneholder topprittet en, ja EN nedoverbakke. All fornuft i jr's hode sa at punkteringsstæsj kan da legges igjen i bilen. Man PUNKTERER ikke på et toppritt. Men det gjorde jeg altså, takk og farvel til dobbeltseier med storebror. Storebror vant heldigvis på egenhånd, så Fiskvik på toppen av pallen, det ble det nå uansett.




Etter overspising på pastabuffet fredagkveld var det tid for å flytte fokuset fra flatt bakhjul til nytt ritt lørdagmorgen, Trysilritet 75. Igjen dukket det vandte scenarioet opp: Havregrøt vs mafia. Hvordan unngå å havne i samma driten som sist? På startstrek rullet det litt uventet inn et par ekstra kandidater som kom til å være med å prege rittet. Geir Lien i tempodrakt blandt anet. Det forandrer en hel del, brudd og liknende i starten er det bare å skrinlegge. Det blir å grave sin egen grav. Rittet går sin gang, vi får etterhvert krympet tetgruppa til en fornuftig størrelse, men alt av forsøk på komme ifra blir bare slukt av flodhestene Lien og Gjellebekk. Ca 3 mil før mål er det nokså langt terrengparti, mafiabossen kommer seg sjølsagt inn først. Han dunker ivei, med fiskene på hjul. Når vi kommer ut på veien igjen etter noen minutters bajaskjøring er det bare jeg og Steffan igjen. Vi gir hverandre lovnader om både det ene og det andre. I hovedsak blir vi enige om å kjøre så hardt vi kan begge to, å avgjøre oss imellom på slutten hvis det holder. Registrerte at østlendingen mente at Repshus «gjorde det mest publikumsvennlig», men det var nok litt andre parametere inne i bilde enn som så.

1 km til mål. Ingen tvil om hvem som har vært sterkest de siste mila, ingen tvil om hvem som er best til å spurte. Hva faen gjør jeg nå? Tenker i 5 sekunder at jeg sitter i klisteret, at mafiaen sitter med de beste kortene. Det er dessverre fakta, men skjønner at langspurt er eneste håp. Prøver å ta han på senga i en krapp venstresving noen hundre meter før mål, usikker på om jeg klarer det, men føler at jeg får fin fart. Ser målet kommer kjapt nærmere, ser ingen på siden av meg. Håpet om at dette går stiger, men 10 meter før mål kommer han forbi... Nederlaget er bare å svelge først som sist. Men likevel er jeg greit fornøyd. Tapte mot en overmann som var bedre enn meg, tapte mot en god kompis, og en herlig fyr. Anders fulgte opp med 3.plass.



En flott helg ble avsluttet med utdrikningslag for storebror. Ingen ende for hvor mange kraftanstrengelser han måtte gjennom forrige helg. Men moro var det ihvertfall.

Søndag sykler gutta Solan Gundersen. Mengdeperiode er i gang for begge to, og løypa kunne vel ikke passa oss dårligere, men bra trening og moro med startnummer blir det nok uansett ;)


Jr


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar